Provosert av lederlønninger

De høye lederlønningene i helseforetakene har i flere år vært gjengangere i mediene rundt lønnsoppgjørstider. Lønnsveksten blant lederne i helseforetakene var dobbelt så høy som den generelle veksten i lederlønningene i årene 2007 til 2009.

Søndag kunne VG fortelle at mange av direktørene tjener dobbelt så mye som helseministeren. Fem av dem tjener rundt to millioner kroner, mens helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen "bare" har en million i året. Til sammenligning er en gjennomsnittlig sykepleierlønn på rundt 350 000 kroner.

Negativ signaleffekt

Leder av Norsk Syklepleierforbund (NSF), Lisbeth Normann, synes de høye lønningene gir en negativ signaleffekt.

– Det blir vanskelig å forstå grunnen til de høye lønningene når vi ser hva helseforetakene ellers sliter med. Pengene kunne heller vært brukt til blant annet likelønn, det vil si å få opp lønna til utdanningsgruppene i sektoren, sier hun.

Når de høytlønte lederne i tillegg har fremforhandlet seg "egentid" med lengre fri, blir hun ytterligere provosert:

– Det er et stort problem på sykehusene at sykepleiere ikke får nok tid og ressurser til å holde seg faglig á jour. Mange må leve på stipend når de tar etterutdanning og har ikke råd til å øke kompetansen sin, selv om alle data viser at helsesektoren kommer til å trenge mer høykompetent arbeidskraft fremover, sier hun.

NSF-lederen mener det blir feil å hevde at sykepleierne skulle ropt høyere for mer lønn.

– Lojaliteten til pasientene er høy. Det burde helseforetaksledelsene tatt på alvor og belønnet dem for.

Uriasposter

– Bør ikke direktørlønningene i helseforetakene være høye for at noen skal orke å ta en slik uriaspost?

– Det er like mye uriaspost å jobbe på gulvet. Dette kamufleres med høy vikarbruk. Helsesektoren bruker samlet sett mellom to og tre milliarder kroner på vikarer i året. Folk løper fortere og sykefraværet er høyt. Men her er det forskjell på Kong Salomo og Jørgen hattemaker. Hvorfor skal det gjelde andre argumenter for ledere enn for andre? spør Normann.

Selvtillitt til forhandlingene  

Ledere ved helseforetaket Vestre Viken fikk 17 prosent lønnsvekst i fjor. For enkelte ledere utgjorde lønnsøkningen over 200 000 kroner. Totalt dreier det seg om 10 millioner i lønnshopp, kunne TV2 melde 8. mars. Helseforetaket har nå fryst lederlønningene for 2011, med muligheter for at de blir fryst flere år.

– Et eksempel til etterfølgelse?

– Det er et viktig signal å gi og jeg synes helseforetakene i hvert fall bør tenke gjennom fordelingen av lønnsmidlene. De kommer jo fra samme pott, og man bør tenke at man kan omfordele litt her, råder Normann.

– Gir dette deg noen signaler du vil ta med til mellomoppgjøret som står for døren nå?

– Dette gir meg selvtillit når jeg skal gå inn i forhandlinger. Det blir godt å ha med noen eksempler som ballast.