Ny sykepleierrolle først til geriatrien

Marthe Alvilde Ødegaard er tredje års sykepleierstudent i praksis på geriatrisk avdeling på Oslo universitetssykehus, Ullevål. Når vi treffer henne har hun og tre andre studenter vært der i snart to uker, og har åtte igjen.

– Jeg er kjempefornøyd med at jeg kom hit. Når mange av mine studiekamerater hører geriatri, tenker de gjerne eldre, tunge, kjedelige og slappe pasienter. I stedet er de spennende og utfordrende med mange forskjellige diagnoser som krever mye kunnskap hos dem som skal utrede og behandle. Dessuten har de levd lenge og har masse å lære oss, hvis de klarer å samtale, sier Ødegaard.

Hun kunne gjerne tenke seg å ta den nye masteren i avansert geriatrisk sykepleie, da må hun bare ha tre års praksis først.

AGS

Nylig ble det klart at finansieringen var i orden og at Norges første master i avansert geriatrisk sykepleie (AGS) kan starte opp fra høsten ved Universitetet i Oslo. Det er både Norges første "nurse practitioner"-utdanning og landets første geriatriske akademiske videreutdanning kun for sykepleiere. Dessuten passer den som hånd i hanske med samhandlingsreformens kommende krav til økt spesialisering i kommunehelsetjenesten.

– Dette har vi absolutt savnet! Norge ligger mange år tilbake fra resten av verden på dette området. Det er 40 år siden det første nurse practitioner-programmet ble etablert i USA, sier Karen Bjøro i Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens.

Møter samhandlingsreformen

En AGS skal kunne gjennomføre systematiske kartlegginger av eldre menneskers helsetilstand, funksjon og egenomsorgsevne, samt ha kunnskap og ferdigheter i å utrede og iverksette behandling for vanlige helseplager hos eldre. Tanken er å bedre kvaliteten og tilgjengeligheten på helsetjenestetilbudet til de sykeste gamle, spesielt i kommunehelsetjenesten. Men studiet vil også kunne passe for sykepleiere på sykehus.

– Vi har lagt oss tett opp til de internasjonale kravene for å få tittelen "nurse practitioner", sier ansvarlig for studiet, professor Marit Kirkevold, ved avdeling for sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo.

Ikke henvise og forskrive

Nurse practitioner har på norsk blitt kalt både klinisk ekspertsykepleier og avansert sykepleier. I USA, Australia og Storbritannia hvor sykepleierne lenge har hatt denne spesialiseringsmuligheten, finnes ulike varianter. Det som ofte skiller dem fra andre spesialiserte sykepleiere er at de kan henvise pasientene og har en begrenset forskrivningsrett for legemidler.

– Vi legger ikke opp til at AGS-ene skal få disse oppgavene foreløpig. Det vil i så fall kreve en lovendring. Det er ikke et mål i seg selv for oss å få det, men jeg ser ikke bort ifra at arbeidet vil kunne lettes dersom de avanserte geriatriske sykepleierne får forskrivningsrett. Det kan også være fornuftig å prøve ut en ordning der disse sykepleierne kan henvise videre i systemet, sier Kirkevold.

Forskjell mellom eldreomsorg og geriatri

Flere høyskoler har mastere i samme sjanger av ulik varighet og omfang. For eksempel helsetjenester til eldre, og aldring og eldreomsorg. Forskjellen er blant annet at disse er tverrfaglige, de har ikke klinisk undervisning og det er ikke nødvendigvis et eksplisitt mål at disse skal gå tilbake til klinisk stilling. De har heller ikke rett til tittelen Nurse practitioner.

– Hva er forskjellen mellom eldreomsorg og geriatri?

– Geriatribegrepet refererer til en fordypet kunnskap som er mer klinisk rettet og som har mer fokus på sykdom og funksjonsendringer, inklusive betydelig kunnskap om patologi, sykdomsbehandling og farmakologi. Eldreomsorgsbegrepet har mer i seg av gerontologi, læren om de sosiale aspektene ved aldring og pleie- og omsorgstjenester for eldre. Men det er snakk om tyngdepunkter, det er ikke vesensforskjeller, sier Kirkevold.

– Eldreomsorg har et sterkt preg av det sosiale, at de eldre skal trives, mens geriatri handler mer om sykdommene hos de eldre. Noen høyskoler tar utgangspunkt i rammeplanen som har handlet om gerontologi, når de nå utvikler mastere i eldreomsorg, sier Karen Bjøro.

Kritiske røster synes sykepleierne med dette nærmer seg legenes område.

– Poenget er å få sykepleiere med tilstrekkelig kompetanse til å yte sykepleie av god kvalitet. Den medisinske delen er viktig fordi det gir en bedre sykepleie. Ikke fordi disse sykepleierne skal bli en slags "B-leger", sier Kirkevold.

Mindre praksis enn i USA

Studiet er lagt opp som deltid over tre år, og gir 120 studiepoeng. Første og siste semester blir fulltid.  Masteroppgaven skal gjøres på ett semester.

I løpet av studiet skal studentene ha praksis. Det vil bli i aktuelle settinger i kommunehelsetjenesten som sykehjem og hjemmesykepleie.

– Vi har ikke lagt de planene helt ferdige ennå, men jeg regner med at noe av praksisen også vil være på sykehus, sier Kirkevold.

– I USA har en nurse practitioner 500 timer praksis. Hva vil en AGS få?

– Ikke så mye, cirka 360 timer. Men vi forutsetter at våre studenter har tre års relevant praksis før de starter studiet.

Veiledning av leger

– Hvem skal veilede dem?

– Det blir en kombinasjon av leger og nurse practitioner fra USA og/eller Storbritannia. De skal være erfarne og kunnskapsrike, og det er viktig at studentene får veiledet praksis som er relevant for den norske virkeligheten. Tror også vi vil finne noen norske sykepleiere med realkompetanse innenfor temaene vi underviser i. Dette er et nybrottsarbeid, men vi skal finne gode løsninger, lover Kirkevold.

Karen Bjøro legger til at det er viktig at legene blir veiledere og at AGS-studentene får praksis hos nurse practitioners i andre land dersom disse sykepleierne skal få en ny rolle.

– Sykepleierne må bli bedre til å vurdere pasientenes fysiske og psykiske tilstand. Vi trenger å ta nye verktøy i bruk. Blant annet kan smertevurderingen bli mye bedre, sier hun.