Vil påvirke med store tall

I et smug i Valletta, hovedstaden på Malta, konstaterer den amerikanske sykepleieforskeren Linda Aiken:

– Norge er nesten på toppen! Arbeidsbetingelsene for norske sykepleiere ser veldig bra ut, synes hun, mens hun lar seg fotografere i skyggen.

Aiken snakker om den aller største spørreundersøkelsen blant sykepleiere noensinne; RN4cast. Tusenvis av sykepleiere som jobber på sykehus i 16 land har svart på spørsmål om hvordan de har det på jobben.

Denne gigantforskningen skal dokumentere hvilken effekt sykepleierne har for pasientene.

Det er mai og sykepleierkonferanse i regi av the International Council of Nurses (ICN), og Aiken har nettopp foredratt om verdien av personell. RN4cast bygger på hennes forskning. Gode arbeidsbetingelser for sykepleiere gir lavere dødelighet.

Lønn på tredjeplass

Aiken har i årevis forsket for å belegge at sykepleierne gjør en forskjell, som det heter. Inne i konferansesalen har hun nettopp forklart at organiseringen rundt sykepleierne er vel så viktig som alt det tekniske for å oppnå gode resultater for pasientene. Hun har fortalt at den svære undersøkelsen er avgrenset til sykehusene fordi det er der de fleste jobber, og det er der pasientene har størst risiko for å bli feilbehandlet.

Hun har presisert at lønn bare er på tredjeplass på listen over hva som gjør sykepleierne fornøyde i jobben. Viktigst for dem er arbeidsbetingelser og nok bemanning.

I dag er hovedpoenget at skal man ha best effekt av sykepleierne, må de ha gode arbeidsbetingelser. Når sykepleiere trives i jobben, er pasientene fornøyde med pleien. Forklaringen på at dette henger sammen er enkel: Sykepleierne er jo kontinuerlig sammen med pasientene.

– Godt arbeidsmiljø betyr mindre utbrenthet. Det gjelder i alle land og i alle kulturer. Dessuten blir pasientsikkerheten større, sa Aiken.

Hun viste til tidligere forskning som sier at dødeligheten blir mindre med færre pasienter per sykepleier.

– Tenk nordisk

Her i gaten bak kongressenteret forteller Aiken, som er beundret i norske sykepleierkretser, at Norge skårer høyt på de fleste variable.

– Sammen med Sveits, legger hun til.

Aiken kjenner ikke alle lands resultater i detalj. Selv har hun ansvar for USAs undersøkelse. Men hun vet at Norge har god bemanning og topper statistikken over pasienter per sykepleier: Bare fire på én.

Hun har også fått med seg at norske sykepleiere opplever at ledelsen lytter til dem.

Men Aiken vil ikke rosemale:

– Ikke alle sykehus har like bra resultater. Mange kan forbedre seg. Om en måned kommer flere nordiske tall. Da kan Norge sammenlikne seg med Finland og Sverige, som også er med i RN4cast.

– Tenk nasjonalt og nordisk, sier hun.

– Ikke skad pasienten

Aiken har overlatt til fire europeiske forskere å servere de nyeste tallene om sykepleiernes arbeidsbetingelser.

To briter, en belgier og en spanjol, alle sykepleiere, utdyper Aikens poenger.

Det er flust av metodiske snubletråder når man skal sammenlikne sykehus og sykepleiere over landegrensene og stille samme spørsmål på ni språk. Kulturelle forskjeller er det mange av.

– Også innenlands, som nord og sør i Belgia, bedyrer belgiske Luk Bruyneel.

I tillegg til sykepleierne er 11 000 pasienter på 218 sykehus intervjuet mens de er inneliggende. Ingen av disse er norske.

Professor Peter Griffith fra Southampton siterer Florence Nightingale:

– Ikke skad den syke! Det er første bud når pasienter ligger på sykehus. Hvor mange sykepleiere skal til for å unngå pasientskader? Et vesentlig spørsmål, synes Griffith og sier det er over 20 måter å skade pasienten på. Han nevner noen: Død, trykksår, infeksjoner, blødninger, fall og respirasjonssvikt.

Odds for pasientdød

Men påførte skader er tross alt relativt få. Derfor trengs det store mengder data for å utvikle risikomodeller.

– Det fins potensiell informasjon fra millioner av pasienter. Vi må bare registrere samme type data på ulike sykehus.

Griffith ønsker seg data som: Hvor lenge er pasienten på sykehus? Forlot pasienten sykehuset død eller levende? Slik kan man finne odds for pasientdød.

I salen venter mange spent på ferske dødelighetstall fra RN4cast. Griffith må skuffe dem. De er ennå ikke klare.

– Vent et par måneder, sier han til Sykepleien som henger seg på de fire forskerne.

De stopper opp i korridoren, mens sykepleiere fra hele verden haster fordi.

– Hvordan kan Norge, som kommer så godt ut av det, bruke disse tallene til å forbedre helsetjenesten?

– Selv om det er gode tall for bemanning, skal man være forsiktig med å trekke for bastante konklusjoner. Det må ses i en sammenheng.

Hvilken pleie gis? Hva med resten av staben? Hvordan er skiftene organisert? sier Peter Griffith og anbefaler å studere hva de beste sykehusene gjør.

Sykehusene som har deltatt i RN- 4cast er anonyme, også de norske.

– Vi skulle gjerne visst hvordan de ulike sykehusene kommer ut? Britene viser til dårlige erfaringer med å navngi sykehus fra tidligere undersøkelser:

– De som kom dårlig ut, brukte energien på å ignorere og bortforklare, i stedet for å forbedre seg, sier Anne Marie Rafferty, som er professor i London.

 

 

Stakkars grekerne!

– Hva har overrasket dere?

– Hellas, sier Rafferty. Hellas er verstingen. Greske sykepleiere er mest misfornøyd med det meste; med lønn, yrke og status. De får flest pasientklager. I Hellas sier åtte av ti sykepleiere at de er utbrent.

Tilsvarende tall for Norge er én av fire. Over halvparten av de greske sykepleierne er misfornøyde med sin nåværende jobb. Én av fem norske sier det samme.

– Selv om Irland har hatt samme økonomiske krise som Hellas, har de ikke like dårlige tall, påpeker de. Der føler «bare» fire av ti seg utbrent.

Griffith tror kulturforskjellene kan spille inn på svarene.

– Vi spør: «Liker du jobben?» «Neeeiii», sier de noen steder, fordi det ligger i kulturen deres å svare slik.

Sykepleie som investering

– Det kraftigste budskapet er at det er risikofylt å redusere sykepleierbemanningen. Flere pasienter vil dø. Det handler om å oppnå fortjeneste ved å investere i kvalifisert personell. Dette kan ingen neglisjere, sier Griffith.

– Det er som om vi sykepleiere er noen kameleoner som skal levere samme kvalitet uansett betingelser. Vi har ikke hatt fakta å slå tilbake med, sier Rafferty.

Hun mener RN4cast er dokumentasjon som kan brukes på alle nivå. Av den enkelte sykepleier, av enhetene, overfor politikerne.

– Hvilke land har best utbytte av denne undersøkelsen?

– Alle! sier de i kor.

Alle sykepleiere i alle land trenger nemlig å forklare ledere, byråkrater og politikere at kvalifiserte sykepleiere lønner seg.

Rafferty er bekymret for kutt i utdanningen i England.

– Her er sykepleiere et lettere mål enn legene. Jeg er redd vi vil mangle neste generasjon sykepleiere. Det som betyr noe når de skal vurdere om de vil bli i yrket, er hvordan de trives i klinikken.

Umotiverte spanjoler

Til tross for økonomisk krise i Spania, mener sykepleieforsker Teresa Moreno Casbas fra Madrid at det nå går litt bedre. Hun trekker fram at alle spanske sykepleiere har bachelorutdanning, Spania klarer seg bedre enn Hellas, men én av tre spanjoler føler seg utbrent. Ingen av de største sykehusene får høye skår på arbeidsbetingelser.

– Hvorfor det?

– Franco bygde i sin tid flere svære sykehus. Sykepleiere kan jo ikke bli lykkelige på store sykehus.

Hun påpeker at når en sykepleier først er ansatt i Spania, er det for livstid og lønnen er gitt og kan ikke forhandles.

– Systemet gir ingen motivasjon til å gjøre en god jobb. Antallet pasienter per sykepleier er dessuten altfor høyt. De kan ha ansvar for over 30 pasienter.

Likevel har Spania flere sykepleiere enn de trenger. Svært mange er arbeidsledige. Flere jobber i Portugal og Frankrike. Samtidig kommer sykepleiere fra Latin-Amerika til Spania for å jobbe.

– Vi har ingen problemer med å rekruttere nye studenter.

– Selv om det er vanskelig å få jobb?

– De vet at de vil kunne jobbe midlertidig, som i sommerferien.

Med en arbeidløshet på over 20 prosent, er det kanskje ikke rart at spanjolene vil bli sykepleiere. Mange jobber dessuten uoffisielt.

– Vi ser ingen på gata. Folk lever normale liv. Det betyr at svart arbeid er utbredt. Og mange sykepleiere bor hos sine foreldre, sier Casbas.