– Utdanningen må finansieres bedre

Tirsdags formiddag på Norsk Sykepleierforbunds (NSF) landsmøte var satt av til helsepolitisk dag. Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og høyreleder Erna Solberg debatterte etter at to Fafo-rapporter var blitt presentert og diskutert i plenum. Den ene handlet om en eldreomsorg under press (omtalt i Sykepleien nr 5), og den andre om kommunenes bemanningsbehov og rekrutteringsstrategier (omtalt i Sykepleien nr 13).

Rørende enige

Strøm-Erichsen og Solberg var nesten rørende enige. Begge mente det trengs både flere sykehjemsplasser og et differensiert tilbud, samt at det må satses på kvalitet og kompetanse i helsetjenesten. Men Solberg høstet mest applaus da hun gikk hakket lenger enn Strøm-Erichsen ved å si at det ikke bare er antall hender som må telles, men også hvilke hoder som skal styre disse hendene.

– Utdanning og hvem man har ansatt betyr noe. Derfor vil vi stille kompetansekrav til kommunene, sa høyrelederen.

Strøm-Erichsen kvitterte på sin side med å fortelle at regjeringen har blitt presset av NSF på dette med profesjonsnøytralitet, og har derfor lagt inn en forskriftshjemmel som skal brukes til å slå ned på de kommuner som eventuelt bruker profesjonsnøytraliteten til å spare penger ved å ansette ukvalifisert personell.

– Jeg lover landsmøtet at denne kommer til anvendelse hvis noen prøver seg, sa hun og høstet applaus.

Sykepleierstudentene nest dårligst finansiert

Spørsmålene fra salen haglet over de to politikerne og da det hele ble blåst av rundt lunsjtid, var det fremdeles flere delegater som ikke hadde kommet til orde. En av disse er Daniel Brox, studentrepresentant fra NSF student Troms. Han går tredje året på sykepleierutdanningen og jobber 60 prosent i psykiatrien ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

– Her står politikerne og sier at de vil satse på kvalitet og kompetanse, og det er vel og bra. Men de sier lite om hvordan de skal gjøre det. Hva med finansieringsordningen i utdanningen for eksempel? Den trenger sårt en forandring, sier Brox og forklarer:

Utdanningene blir kategorisert fra A til F, etter hvor mye høyskolene får per student som fullfører studiet. A får mest, F får minst.

– Sykepleierstudentene er kategorisert i den nest dårligste klasse E, mens for eksempel fysioterapeuter og radiografer er i kategori D. Det er ikke rettferdig, sier han.

– En annen ting er selve finansieringsordningen med at høyskolene får 99 000 kroner per student som fullfører sykepleierstudiet. Da kan fristelsen bli stor til å la studenter som ikke er gode nok stå til eksamen. Stryker de noen få studenter, utgjør det fort en lærerstilling, sier Brox.

Han minner om at det ikke er lenge siden vi hørte historien om den nyutdannede sykepleieren som knuste tabletter og ga det intravenøst.

– Denne studenten hadde strøket fem ganger på medikamentutregning og stod på sjette forsøk. Det er betenkelig, synes Brox.

- Risikerer Adecco-felle

- Hva synes du ellers om debatten mellom topp-politikerne Solberg og Strøm-Erichsen?

– De overrasket ikke, de visste hvilket forum de var i og hadde et enormt sykepleierfokus jeg tviler på at de hadde hatt i en mer generell helsedebatt, sier Brox.

– Hva tenker du om forskriftshjemmelen til regjeringen - er det nok til å sørge for at kommunene velger kompetanse i stedet for å la lommeboka styre og ansette billigere og ukvalifisert personell?

– Neppe. Med en slik forskriftshjemmel risikerer regjeringen å gå i Adecco-fella, ved at det som ikke skal skje, skjer allikevel. Det hadde vært bedre om de er føre var og setter profesjonskrav til kommunal sektor med en gang, sier Daniel Brox.

Han tror også at det hadde vært et poeng at kommunene klassifiserer og definerer de ulike prosedyrene mer, slik spesialisthelsetjenesten har gjort.

– I kommunene er dette mye mer diffust. Men med klarere prosedyrer blir det også enklere å stille klarere profesjonskrav, sier studentrepresentanten fra Troms.