Fysisk aktivitet bør tilbys som behandling

 Vi bruker oftere transportmidler for å komme oss til skolen eller på jobb. Stadig flere har arbeid som krever mindre fysisk aktivitet enn tidligere. Å stimulere en større andel av befolkningen til regelmessig fysisk aktivitet er derfor viktig for folkehelsen. De fleste sykepleiere jobber på institusjoner hvor det å hjelpe personer til aktiviteter en viktig del av arbeidet. Dette gjelder både om man jobber med personer med psykiske og/eller somatiske helseproblemer.

De negative helsemessige konsekvensene av inaktivitet krever økt oppmerksomhet – ikke minst fra helsepersonell. Vi har også kunnskaper om at fysisk aktivitet kan fungere som forebyggende tiltak og behandling av en rekke fysiske og psykiske sykdommer og helseplager.

Helsepersonell har vært tilbakeholdne med å ta i bruk denne kunnskapen.  Dette er noe av bakgrunnen for at Helsedirektoratet for et par år siden utga «Aktivitetshåndboken». Boken finnes både i papir og på nett og er utformet som en legemiddelhåndbok. Her kan leserne slå opp på ulike medisinske diagnoser og finne ut blant annet hvordan fysisk aktivitet virker på de ulike sykdommene og hvordan fysisk aktivitet interagerer med ulike medikamenter.

Behandling med fysisk aktivitet stiller større krav til pasienten enn ved tradisjonell behandling med medisiner og kirurgiske inngrep. Det krever stor innsats av den enkelte å endre livsstil til en hverdag preget av regelmessig fysisk aktivitet. Pasienten må også endre innstilling fra at helse er noe som man mottar fra helsepersonell til at helse er noe vi langt på vei selv skaper.

Mens utvikling og markedsføring av medikamenter drives fram av legemiddelindustrien, er det ingen kommersielle aktører som har egeninteresse av å drive frem fysisk aktivitet som en behandlingsform. I denne virkeligheten er det avgjørende at de enkelte helseprofesjonene tar i bruk kunnskapene om helsemessige konsekvenser av fysisk aktivitet.

Et relativt nytt tilbud i helsevesenet er Frisklivssentraler. Helsedirektoratet ser for seg at hver kommune etablerer Frisklivssentraler. Folk som henvises til disse får hjelp til å komme i gang med regelmessig fysisk aktivitet. Det blir spennende å se om helsevesenet forøvrig endrer sin virksomhet i samme retning, slik at fysisk aktivitet inngår som en naturlig del av behandlingen. For at dette skal skje må både helsemyndigheter, helseforetak og -tjenester og utdanningsinstitusjoner spille på lag.