Streiker mot EUs vikarbyrådirektiv i dag

Regjeringen sendte i desember i fjor ut et nytt forslag med en rekke tilleggsregler som skal sikre rettighetene for vikarer og innleid arbeidskraft hvis EUs vikarbyrådirektiv vedtas. Høringsfristen er 30. januar.

Se: Regjeringens forslag til tiltak

Arbeiderpartiets stortingsgruppe har med stort flertall vedtatt å gå inn for å implementere vikarbyrådirektivet i Norge. SV har på sin side gått tungt ut med krav om veto mot direktivet, mens Sp har uttrykt seg skeptisk.

I dag mobiliseres en rekke fagforbund til politisk streik mot direktivet.

Se: Her skal det demonstreres

Ett av formålene med EU-direktivet er at vikarbyråer skal anerkjennes som arbeidsgivere. Motstanderne av direktivet mener dette kan tvinge fram endringer i arbeidsmiljøloven, som begrenser bruken av vikarer og innleid arbeidskraft.

Da direktivet første gang var på høring høsten 2010 svarte LO med et betinget ja. Unio var kritisk og avventende. Hovedorganisasjonen, hvor NSF er medlem, mente at pensjon ikke var godt nok sikret for vikarene, og fryktet at tillitsvalgte ikke skal få nødvendig innsyn i vikarenes lønns- og arbeidsvilkår.

Unio vil ta stilling til regjeringens nye forslag neste uke.

NSF sier nei

NSF går i sin høringsuttalelse til Unio mot vikarbyrådirektivet. I uttalelsen skriver NSF at forbundet "frykter en implementering av vikarbyrådirektivet på sikt vil kunne føre til negative konsekvenser for norsk arbeidsliv".

- Vi mener direktivet vil tvinge fram lovendringer i arbeidsmiljøloven, og at det er EU som til sist kommer til å avgjøre hvordan Norge skal drive med ansettelser, sier NSFs forbundsleder Eli Gunhild By.

I en tvist vil det være Efta-domstolen som vil kunne avgjøre hva realiteten blir.

I høringsuttalelsen skriver NSF blant annet:

"Vikarbyrådirektivet skal legge til rette for "utvikling av fleksible arbeidsformer". Til tross for regjeringens forslag om nye tiltak som presentert i høringsnotatet er NSF redd for at en implementering av direktivet vil føre til:

* En lavere andel fast ansatte med tilhørende stillingsvern.

* At topartsrelasjonen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, som baseres på arbeidsmiljøloven og kollektive avtaleverk, blir utfordret på en negativ måte som følge av økt omfang av trepartsrelasjoner.

* Undergraving av arbeidet med et inkluderende arbeidsliv.

* En uthuling av prinsippet om prøvetid.

* En økning i bruk av korte og delte vakter, små stillingsbrøker og turnusordninger som er ugunstige for arbeidstakerne og for kvaliteten på helsetjenesten."

NSF mener at hvis "regjeringen ønsker å forbedre lønns- og arbeidsvilkårene for ansatte i vikarbyråbransjen bør den gjennomføre de foreslåtte tiltakene uansett om vikarbyrådirektivet implementeres i norsk rett eller ikke".

FAKTA

EUs vikarbyrådirektiv ble vedtatt av EU i 2008 og skal innlemmes i norsk lovgivning dersom ikke Norge benytter reservasjonsretten.

Direktivet har to hovedformål:

1. Å anerkjenne bemanningsbyråer som arbeidsgivere.

2. Å gi beskyttelse til arbeidstakere som leies ut.

Striden står om hvorvidt direktivet vil bety at dagens begrensninger på bruk av vikarer kan opprettholdes.

Se: Alt om EUs vikarbyrådirektiv

Her er for- og mot-argumentene: