– Fedme er følelser

Kaja Flatøy har jobbet frivillig i Interessegruppen for kvinner med spiseforstyrrelser (IKS) i Trondheim i 13 år.

– Veiing vil føre til overopptatthet av kropp og vekt. Det er uheldig, mener hun.

Til daglig jobber Flatøy på akuttmottaket på St. Olavs Hospital der hun videreutdanner seg i akuttsykepleie. Hun er også utdannet kinesiolog.

Flatøy tror enhver helsesøster er i stand til å se hvilke barn som er i faresonen både den ene og andre veien.

– De bør nærme seg barnet på en annen måte enn via tallene vekten viser. Tall og tabeller kan ødelegge den tilliten som er nødvendig for å kunne snakke om dette temaet.

Nei-mat

Flatøy hadde selv spiseforstyrrelser i ungdommen. Hun husker ubehaget da hun som en litt lubben ti-åring skulle veies på skolen. Helsesøster viste henne plansjer med ja-mat og nei-mat uten særlig mer informasjon om emnet.

– Jeg trodde jeg ikke hadde lov til å spise nei-mat i det hele tatt. Og vi var for unge. Flatøy ser ikke noe annen gevinst med veiingen enn statistikk.

– Vi bør veie kun dem som det er grunn til å veie fordi de trenger hjelp.

– Vil ikke det virke stigmatiserende?

– Ikke hvis man forklarer hvorfor. Mest sannsynlig vet barnet  godt selv når det er overvektig. Men temaet må tas opp på en omsorgsfull måte. Årsaken til problemene er som regel ikke tallene på vekten.

Slankerne blir fete

Overvektige barn blir ofte overvektige voksne.

– Derfor er det viktig å ta for seg hele familien når det er behov for å endre vaner. Noen har jo fødd disse barna. Flatøy tror overvekt ofte skyldes uvettig slanking.

– Man går opp, ned og opp i vekt. Det er klassisk. Det er vanskelig å holde vekten på sikt. 60 prosent av dem med spiseforstyrrelser overspiser eller tvangsspiser. Fedmeoperasjoner er en dårlig løsning, mener hun:

– Jeg har sett skadevirkningene. Det gjøres for lite med livssituasjonen til disse pasientene. Mange får psykiske problemer etterpå. Beskyttelsen de hadde er tatt bort. De har bruk for den og går fort opp i vekt igjen. Så får de skyldfølelse for ikke å ha fått det til. Suicidale tendenser er registrert. Andre ender opp med alvorlige mangelsykdommer.

Hun viser til at i Vestfold åpnes det nå for å fedmeoperere ungdom også under 18 år.

– Det er kjempeskummelt. Operasjon er et inngrep som alltid er risikofylt. Man kan ikke si at en 13-åring har prøvd alt for å gå ned i vekt eller endre livsmønster.

Bearbeider følelser med mat

Folkeopplysning om overvekt ser hun som nyttig.

– Men det kan fort oppfattes som skremselspropaganda. Forklar heller hvorfor noen spiser etter de er mett.

– Ja, hvorfor gjør de det?

– De prøver å dekke andre behov enn sult, som nærhet og omsorg. Det er noe som ikke er bearbeidet. Å overspise er en måte å takle livet på.

Flatøy understreker at de med sykelig overvekt kan trenge vidt forskjellige opplegg.

– Kan oppmerksomhet om fedme føre til spiseforstyrrelser?

– Sikkert, men vel så farlig er vektleggingen av skjønnhet og mote. Jeg tror minst like mange av dem som slanker seg ender med fedme som med anoreksi. Flere av de fedmeopererte går over i en anorektisk fase.

De nye ortorektikerne

Flatøy påpeker at ortoreksi er et relativt nytt fenomen, der de som rammes er svært opptatt av å spise sunt, trene og gjøre alt rett.

– De klarer ikke slappe av. Mye dreier seg om tvang, regler og rutine.

Hennes råd er å tenke livskvalitet.

– Jobb med følelsene, så kommer ofte normalisering av vekten som en følge av at man har det godt. Ingen er glad i kroppen sin når den veier 150 kilo. Eller 36.