fbpx Kritisk til å slankeoperere barn Hopp til hovedinnhold

Kritisk til å slankeoperere barn

Sjekk hvordan du selv ligger an (nederst i saken). Regn ut din kroppsmasseindeks.

Operasjon må være absolutt siste utvei for overvektige barn, mener helsesøsterleder.

Ungdom helt ned til 13-årsalderen kan nå bli fedmeoperert i Norge. Det har vært tema for flere programmer på NRK denne uken .

Det er Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold som tilbyr slike operasjoner i et prosjekt.

100 sykelig overvektige tenåringer fra hele landet skal være med i studien.

Halvparten får tilbud om veiledning i kosthold og aktivitet. Den andre halvdelen blir tilbudt kirurgi, der en stor del av magesekken og en liten del av tynntarmen sjaltes ut.


Les også: Krigen mot fettet
Les også: Sykepleiens tema om fedme


Veide 140 kilo

Camilla Kolby Nysveen har fortalt på NRK hvorfor hun valgte å bli fedmeoperert da hun var 18 år. På det meste veide hun 140 kilo. Nå er hun 60 kilo lettere.

I går gikk debatten på NRK, som viste nyansene i temaet. Her ble både foreldre, helsevesenet, politikere og overfloden av usunn mat pekt ut som syndebukker.


– Fallitterklæring

Astrid Grydeland Ersvik, leder for helsesøstrenes faggruppe, har sett debatten.

– Jeg er enig med professor Jorunn Sundgot Borgen som sier det er en fallitterklæring å operere barn. Det må bare skje i ekstreme tilfeller. Vi bør klare å komme i mål på annet vis.

– Har helsesøstre forsømt seg?

– Kanskje ikke. De virkemidlene vi har til rådighet, blir brukt godt. Vi har stadig påpekt i høringer at vi mangler gode tiltaksverktøy. Veiing og måling holder ikke. Det var Camilla opptatt av og: Skal man ta opp overvekt med en ungdom, må man også ha tiltak å tilby.

Les også: Snakker om overvekt

 

– Ikke bare valpefett

Ersvik erkjenner at man må begynne tidlig for å kunne forebygge godt.

– Vi ser jo fort hvem som har tendenser til overvekt og fedme. Å kalle det valpefett blir en forenkling. Her snakker vi om mer enn det.

Ersvik mener at myndighetene må ta grep med satsing på daglig fysisk aktivitet i skolen, prispolitikk og andre markedstiltak.

 

– En hellig ku

– Hva med helsesøstres ansvar?

– Vi skal følge opp de nasjonale retningslinjene, blant annet veie og måle barna. Og vi skal veilede foreldre om kost og fysisk aktivitet, det er helt vesentlig.

– Det ble sagt i debatten at vi må snakke varsomt om dette til barn og foreldre. De fleste helsesøstre snakker varsomt, ja kanskje for varsomt, tror Ersvik.

– Det er ikke et enkelt tema å ta opp?

– Nei, vekt og fedme har blitt en hellig ku. Mat og vekt handler om følelser, og det er ømtålig. Når barn er overvektig, er gjerne én eller begge foreldrene det også. Vi må være trygge i vår kunnskap og ta det opp på en respektfull og ryddig måte. Slik kan man snakke om vanskelige ting. Det er ingen løsning bare å si at man bør slanke seg.

Les også: -Fedme er følelser


 

Trenger påfyll

– Bør helsesøstre ta kurs, slik det ble sagt i debatten?

– Ja, etterutdanning er bra. Alle trenger regelmessig påfyll om kosthold og ernæring.

– Hva med kursing i hvordan man skal snakke om overvekt og fedme?

– Kommunikasjon er jo noe av det vi lærer mest om i helsesøsterutdanningen. Kanskje man heller trenger jevnlig veiledning. Det er minst like viktig.


Omsorgssvikt

– Er du enig i at fedme kan skyldes omsorgsvikt?

– Ja, i en del tilfeller.

– Da bør helsesøstre melde?

– Ja. Det ligger jo mye omsorg i mat også, men av og til tipper det over. Mat skal ikke brukes som trøst. Det kan være vanskelig å belyse at foreldre svikter når de ikke setter grense ved matinntak og ikke stimulerer til fysisk aktivitet.

– Må helsesøstrene tenke annerledes?

– En bevisstgjøring er bra.

Les også: Teller kilo

 

Vi blir feitere

I Nord-Trøndelag har de sett utviklingen over tre tiår.  Helseundersøkelsene I Nord-Trøndelag (HUNT) består av tre runder av spørreundersøkelser med ti års mellomrom.

Første gang undersøkelsen ble gjennomført var på 80-tallet og har blant annet sett på vektutviklingen i befolkingen. Nord-trøndernes vekt regnes nemlig å være representativ for gjennomsnittsnormannen.

For å sjekke hvordan du selv ligger an med vekta, kan du regne ut kroppsmasseindeks (kmi). For å regne den ut deles vekten på høyden i annen. En som veier 55 kilo og er 1,60 meter høy vil få en kmi på 21,5.

Hvis du ikke vil regne ut selv kan du bruke denne kalkulatoren.

Les også: Måler blodsukker på trønderne


Dobling av fedme

I tabellen under er det tatt med tall for overvekt og fedme blant ungdommer. Tallene er hentet fra den første HUNT-undersøkelsen (UngHUNT1) og den tredje (UngHUNT 3).

Tallene viser blant annet at når det gjelder fedme, er tallene doblet.

 

 
80 åringer sprekere enn 15 åringer

Helsedirektoratets årlige statusrapport viser at dagens 15-åringer er mer stillesittende enn folk mellom 65 og 80 år.

Det er ikke lenger bare i USA at overvekt er et vanlig og synlig problem. Barn og unge i Oslo har gått opp omkring tre kilo de siste 25 årene. 10 prosen av 15-åringene er overvektige. Dette viser en fersk rapport fra Norges Idrettshøyskole.

Folkehelseinstituttet har også laget et faktaark om overvekt i Norge.

Det ligger jo mye omsorg i mat også, sier leder for helsesøstrenes faggruppe, Astrid Grydeland Ersvik.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.