Ønsker politiattest fra sikkerhets-sykepleiere

For å øke sikkerheten for både pasienter og ansatte ved landets tre regionale sikkerhetsavdelinger, har Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) foreslått en rekke innstramminger i lov om psykisk helsevern.

Torsdag 22. mars var det høringsfrist på forslaget, som nå hastebehandles i departementet.


Les også: Brøset fraråder isolert sikkerhetsavdeling


Gjelder alle

Mange av de som jobber i sikkerhetspsykiatrien er sykepleiere med videreutdanning, men det er også annet helsepersonell og ufaglærte. Dersom lovforslaget går igjennom, må alle som jobber i en sikkerhetsavdeling, uavhengig av yrke, stillingsbrøk og type kontrakt, vise at de ikke har vært involvert i eller blitt dømt for noe som har en strafferamme på over seks måneder.

Uærlige hensikter

- Dersom kravet om politiattest bare skulle gjelde for enkelte yrkesgrupper, som leger, psykologer, sykepleiere eller vernepleiere, eller bare i forhold til personer som var ansatt ved det regionale helseforetaket, er det en fare for at personer med eventuelle uærlige hensikter vil søke til yrker, oppgaver eller arbeidsrettslige tilknytningsformer hvor krav om politiattest ikke blir stilt, heter det i endringsforslaget.

Fra før må helsepersonell som skal yte helsehjelp til barn eller personer med utviklingshemming, vise politiattest.

Vil ha ny enhet

Departementet ønsker også å etablere en ny enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå - noe som har blitt aktualisert etter 22. juli. Ansatte i denne enheten må vise ny politiattest hver sjette måned, og pasientene får et strengere sikkerhetsregime, blant annet når det gjelder bruk av skjerming.

Kan undersøke mer

Bakgrunnen for de nye forslagene, er at lovverket i dag ikke skiller mellom sikkerhetstiltak i ordinært psykisk helsevern og tiltak der de aller farligste pasientene er: Ved de tre regionale sikkerhetsavdelingene - Brøset i Trondheim, Sandviken i Bergen og Dikemark i Asker.

I de tre "ordinære" sikkerhetsavdelingene foreslås det flere skjerpede sikkerhetsregler. For å unngå at pasienten tar med seg farlige gjenstander, rømningsutstyr eller dop inn på avdelingen, skal ansatte få større adgang til å undersøke pasienten ved innkomst, og i forbindelse med utganger fra sykehuset. Rom og eiendeler skal også kunne undersøkes. Adgangen til å undersøke besøkende og pasientens forbindelse med omverdenen utvides også.

Det foreslås også at tolk kan brukes for å avlytte eller overvåke samtaler både på telefon, ved besøk eller i brev.

Ikke sikkert nok i dag

Ifølge departementet hevder de regionale sikkerhetsavdelingene at dagens undersøkelser av pasientene ikke gir god nok sikkerhet. I dag må undersøkelsene være på bakgrunn av ”begrunnet mistanke” eller samtykke.

Farlige gjenstander som kniv, barberblad og skytevåpen blir ifølge høringsnotatet innført ved disse avdelingene. Også svært store pengebeløp har blitt funnet i disse avdelingene.

Regionale sikkerhetsavdelinger tar i mot de aller farligste pasientene.

- Tilgang på farlige gjenstander eller rusmidler gir en uakseptabel risiko for medpasienter, personell og samfunnet. Det er ikke mulig å skille pasienter som er i ferd med å innføre eller oppbevare farlige gjenstander fra pasienter som ikke er i ferd med å gjøre dette kun på bakgrunn av ”begrunnet mistanke” eller samtykke fra pasienten selv, skriver departementet i sitt høringsnotat.

Også hulrom

Om forslaget går igjennom, kan faglig ansvarlig på avdelingen også vedta undersøkelse av kroppens hulrom hos pasienter. Dette har tidligere vært lov dersom det har vært begrunnet i nødrett - det vil si i unntaksvise tilfeller når det har vært fare for liv og alvorlig helsefare.

Departementet mener det er uheldig at en så inngripende undersøkelse skal overlates til nødretten. I det nye lovforslaget presiseres det at undersøkelse av pasientens hulrom skal kunne gjøres i særskilte tilfeller, dersom det er "begrunnet og sterk mistanke om at farlig gjenstand, rømningshjelpemiddel, medikamenter eller rusmidler, er eller vil bli forsøkt innført i avdelingen på en slik måte."