fbpx Velger abort for å slippe tvangsinnleggelse Hopp til hovedinnhold

Velger abort for å slippe tvangsinnleggelse

Den norske loven om tvangsinnleggelse av gravide rusmisbrukere er kontroversiell og unik i internasjonal sammenheng. Foto: coloubox.

Tvangsinnleggelse blir brukt for å hindre at gravide rusmisbrukere skader barnefostret. Det kan få utilsiktede konsekvenser, blant annet at kvinnene velger abort.

Rusmisbruker ”Siri” var i gang med et opiat-assistert behandlingsopplegg da hun oppdaget at hun var gravid i sjette måned. Hun informerte sosialarbeiderne. I samråd med dem kom hun fram til at hun trengte klare grenser for å holde seg unna rusbruk.

Ett døgn seinere var hun på vei til behandling på en lukket avdeling, etter å ha skrevet under på en erklæring om at dette var hennes eget valg.

På avdelingen var dørene låste og overvåkningen konstant, og ”Siri” angret. Hun fikk beskjed om at hun kunne trekke tilbake erklæringen hun hadde underskrevet, men at dette ville føre til tvangsinnleggelse. Så i praksis ville det ikke forandre noe som helst.

Gravide rusmisbrukere er ikke kriminelle per definisjon, men kan altså miste retten til sin egen frihet så lenge de har et barn i magen. Veien ut av institusjonen kommer ved fødsel, eller abort hvis det er tidlig i svangerskapet.

Den norske loven om tvangsinnleggelse av gravide rusmisbrukere er kontroversiell og unik i internasjonal sammenheng.

 

Flere aborter

Forskerne Kerstin Söderström and John-Arne Skolbekken intervjuet ”Siri” og en annen rusmisbruker som har opplevd graviditet og tvangsinnleggelse. Studien er den første tar opp hvordan de tvangsinnlagte opplever behandlingen.

”Anna”, den andre rusmisbrukeren som ble intervjuet av forskerne, forteller at da hun ble plassert i tvungen rusbehandling, reagerte hun med å be om legetime - for å ta abort. Før tvangsvedtaket ønsket hun å beholde barnet.

– Jeg kunne ikke forstå hvorfor de gjorde dette mot meg, sier hun i intervjuet, og forklarer at politiet kom for å hente henne etter at vedtaket var fattet.

”Anna” ombestemte seg flere ganger om hun skulle ta abort eller ikke, og hun opplevde tiden bak låste dører som svært vanskelig.

Til slutt bestemte hun seg for å beholde barnet, men hennes erfaringer viser at loven om tvangsbehandling kan føre til økte aborttall blant gravide misbrukere.

– Dette er en komplisert etisk situasjon hvor man skal ivareta både fosterhelse og mors behov og rettigheter. Lovbestemmelsen setter hensynet til fosteret først, og det er nærliggende å se på den gravide som en trussel for sitt eget barn. Situasjonen er tøff for kvinnene og krevende for helsearbeidere, som skal håndtere tilsynelatende motstridende interesser, sier Kerstin Söderström til forskning.no.

 

Tvang virker

Til tross for etiske spørsmål rundt bruken av tvang er det liten tvil om at det stopper rusmisbruket for mange av de innlagte.

– I de historiene jeg har hørt er det gjennomgående at behandlingen har vært knalltøff, men at kvinnene i ettertid ofte takknemlige, sier Söderström.

Foreløpige resultater viser bedre nyfødthelse, og tvang kan være det som skal til for å bryte ut av avhengighet. Samtidig er forskeren bekymret for at de tvangsinnlagte gravide kan oppleve seg mindre verdt enn det ufødte barnet.

Men i stedet for å se den gravides og barnets interesser som motstridende, sier Söderström til forskning.no at det er to sider av samme sak.

– Graviditet er en stor forandring i livet som får mange av de rusavhengige kvinnene til å revurdere sin egen situasjon, og hva de skal gjøre framover.

Kerstin Söderström mener at ved å satse på hjelp og støtte til blivende og nybakte foreldre kan man både hjelpe alvorlig rusavhengige og samtidig gi neste generasjon en god start.

 

Les: Kerstin Söderström og John-Arne Skolbekken: Pregnancy and substance use - the Norwegian § 10-3 solution. Ethical and clinical reflections related to incarceration of pregnant women to protect the foetus from harmful substances, Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 2012. DOI: 10.2478/v10199-012-0011-1

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.