- Jobb mer, tjen bedre!

I mars i år rykket Anne-Kari Bratten opp til sjefsstillingen i Spekter, etter Lars Haukaas. Hun skal nå forhandle på vegne av arbeidsgiverne i helseforetakene, med til sammen 120 000 arbeidstakere. Har hun et nytt budskap? En hånd å strekke ut til de 40 000 sykepleiere som jobber i spesialisthelsetjenesten?

– I mars overtok du som administrerende direktør i Spekter. Blirdet nå et klimaskifte hos arbeidsgiverne?

– Nei, jeg har vært med å utvikle Spekters strategier i mange år. Styret valgte ikke meg fordi de ønsket en ny kurs. Jeg skal være minst like pågående, varsler Anne-Kari Bratten.

– Stein Aabø i Dagbladet kalte deg for «granatkaster» på grunn av dine mange friske utspill, som delvis har provosert mange sykepleiere. Vil du fortsette slik?

– Jeg vil fortsatt hive inn diskusjonstemaer som gjør at vi får fart i viktige debatter. Men jeg vil være faktabasert. Før  adde vi mange debatter som beskrev norsk arbeidsliv som en slags finsk vinterkrig. Nå er det flere fakta på bordet. Ni av ti trives på jobb.

– Er det ingen grunn til bekymring for sykehustilbudet i Norge?

– Det gjøres feil i norske sykehus som vi kontinuerlig må lære av, slik at de ikke gjøres igjen. Men mye er blitt bedre med årene. Etter sykehusreformen er økonomien til sykehusene kommet under kontroll.

– Investeringsbudsjettene er kommet på plass. Det behandles flere pasienter enn noen gang. Flere står riktignok på venteliste fordi befolkningen øker, men ventetiden for hver enkelt pasient har gått ned. Andelen korridorpasienter har gått ned, antallet utskrivingsklare pasienter etter samhandlingsreformen er nesten halvert.

– Driver vi med for mye svartmaling?

– Jeg synes generelt at det er for mye svartmaling av sektoren, men jeg vil ikke si at Sykepleierforbundet svartmaler. Men når legeforeningen er opptatt av hvor mye penger vi bruker på helse i forhold til BNP, blir det litt aparte, synes jeg. Det som er viktig er hva vi får til for de p ngene som bevilges, ikke hvor mye penger vi bruker på det.

– Det finnes forslag om ålegge ned de regionale helse-foretakene. Trenger vi en ny reform?

– Spekter arrangerte en sykehuskonferanse i fjor hvor vi evaluerte sykehusreformen. Den viser at de målene som de regionale helseforetakene har fått fra de politiske myndighetene langt på vei er oppfylt. De politiske ambisjonene om økonomikontroll, reduserte ventetider, tydeliggjøring av ansvar, trivsel og utvikling er nådd. Så å si at man skal legge ned de regionale helseforetakene er som å gi medisin uten å stille diagnose. Jeg syntes det er et lettvint skudd fra hofta.

– Organiseringen og finansieringen av spesialisthelsetjenesten knyttes til styringssystemet New Public Management (NPM) og blir utsatt for mye kritikk. Mener du at NPM har kommet for å bli?

– Sykehusreformen hadde ikke noe med NPM å gjøre. Den dreide seg verken om markedsorientering eller privatisering. Reformen har bidratt til økonomisk kontroll og en kraftig økning i antall behandlinger og konsultasjoner. Det har bidratt til betydelig opprydding i ansvar. Så kan man mene at dette har kommet for langt unna politisk styring. Det har ikke jeg noen synspunkter på. Men alle skal merke seg at spesialisthelsetjenesten har klart å holde seg innenfor budsjettene de siste årene. Det betyr at Stortinget har forutsigbarhet. Jeg opplever debatten om NPM som meningsløs. Sykehusene drives stadig bedre.

– 600 leger har initiert den såkalte Helsetjenesteaksjonen. Mange sykepleiere slutter opp om den. De vil «ta faget tilbake». Mener du at de skyter over mål, med sin kritikk mot New Public Management?

– Ja, langt over mål. De får sette seg inn i forskjellene mellom NPM og alminnelig målstyring. Det er mytebasert svartmaling av en sektor som ikke fortjener å bli svartmalt. Det er en total avsporing av debatten. De fleste ansatte trives og utvikles og dette går bra. – Men kritikken gjenspeiler likevel en frustrasjon over at leger og sykepleiere føler at de ikke får utøvd faget sitt?

– Debatten om at man ikke får utøvd faget sitt er god. Når en kirurg skjærer i en time og driver med papirarbeid i åtte timer, må vi ta tak i det.

– Helsetjenesteaksjonen mener at det faglige skjønn ikke kan utøves fordi alt skal handle om økonomi og budsjetter på sykehusene?

– Når jeg snakker med sykehusdirektørene, stiller de seg helt fremmed til det. Det snakkes mye om faglige valg og prioriteringer på sykehusene. Legene prioriterer i et eneste kjør rundt den enkelte pasient. Og innenfor de budsjettene som Stortinget har bevilget blir det jo tatt selvstendige faglige vurderinger basert på legenes autonomi hele tiden.

– Så du avviser egentlig den problemstilling om «å ta faget tilbake»?

– Nei, det er relevant å diskutere om leger og sykepleiere bruker arbeidstiden på det de er ansatt for. Men det å svartmale hele spesialisthelsetjenesten skaper bare usikkerhet hos pasienter og pårørende. Det er vi ikke tjent med.

– Mener du at leger og sykepleiere later som at tilbudet er mye dårligere enn det det egentlig er?

– Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at vi i 2012 utførte 1,7 millioner flere behandlinger og konsultasjoner enn i 2005. Det er faktum.

- Aksjonen mener at det er for omfattende krav til dokumentasjon og rapportering?

– Nå har helseminister Jonas Gahr Støre satt i gang et prosjekt som skal gjøre noe med det. Men når vi snakker om tidsbruk, må du huske på at for eksempel IA-avtalen ersmekkfull med byråkratiske rutiner. Hver gang Stortinget vedtar en pasientrettighet, følgerdet også dokumentasjonskrav med. Ansatte i helsetjenesten må dokumentere, blant annet av pasientsikkerhetshensyn og fordi Stortinget har ønsket tilbakemeldinger på hvordan pengene benyttes.

– Hva er, i dine øyne, en god arbeidsgiver?

– Arbeidsgiver skal sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og at de ansatte trives og er motivert. Men konsensuskulturen i Norge har gått så langt at det blir krevende for ledere på sykehus å treffe beslutninger i tide. Det kan gå ut over arbeidsgiverens gjennomføringsevne. Vi må hele tiden jakte på og knipe inn på byråkrati og administrasjon og prosesser som kunne vært gjort mer effektivt.

– Norlandia Care Group, som driver barnehager, eldreomsorg og pasienthotell, har besluttet å melde seg inn i Spekter? Hvordan skal vi tolke det?

– Det betyr at vi utvider perspektivet vårt til å gjelde helse og omsorg. På helse har Spekter stort sett representert sykehus. De siste årene har vi fått flere og flere private aktører, og nå har vi også fått sykehjem. Det er jo veldig viktig å se hva som skjer mellom sykehjem og sykehus. Hva som skjer innenfor sektoren er mye viktigere enn å se hva som skjer innenfor hver enkelt bransje.

– Hva er Spekters viktigste suksesskriterium?

– At vi prøver å initiere politiske diskusjoner hvor vi ser de ulike tjenestenivåene og aktørene i sektorene i sammenheng. De som er sykehuspasienter i dag vil kanskje passe bedre på et sykehjem når disse blir enda mer avansert om ti år. Og ti år etter kan kanskje den samme pasienten være hjemme fordi teknologien har ført til det. Så det blir jo helt meningsløst å bare snakke om sykehus. Vi må se ting i sammenheng.

– Når det er sagt, tror jeg på en modell hvor mest mulig av arbeidstakernes lønnsdannelse skjer på den enkelte bedrift. Vi må ta utgangspunkt i den enkelte virksomhets økonomi og rammebetingelser. I helseforetakene har vi imidlertid blitt enige om å ha sentrale forhandlinger.

– Du er bekymret for om sykehusene vil ha nok arbeidskraft i årene framover?

– Ja. Vi vil mangle 85 000 årsverk frem til 2030 hvis alle jobber heltid, og det gjør de jo ikke. Det er for meg helt umulig å forstå at ikke debatten i Norge handler mer om det. Jeg har sagt at det kommer mye fint opp av havbunnen – men det kommer ikke folk derfra. Mål nummer én for Spekter er å sørge for at vi har nok arbeidskraft, slik at vi kan opprettholde et godt velferdsnivå også i framtiden.

– Er helseministerens ti grep for å bedre pasienttilbudet i spesialisthelsetjenesten et bra forslag?

– Ja. Jonas Gahr Støre har fokus på veldig viktige problemstillinger. Særlig forslaget om lengre åpningstider ved sykehus og om oppgaveglidning.

– Hvorfor bør sykehusene ha lengre åpent?

– For de fleste som jobber er det bedre å få en time på poliklinikken 17:40 enn 10:40. Samfunnet har investert mye penger i maskiner og medisinsk utstyr som ikke blir brukt på ettermiddagen. Denne debatten burde dreie seg om pasientene. Hvor klokt er det at et utagerende barn som trenger behandling i barne- og ungdomspsykiatrien blir tatt ut fra skolen, for å komme på BUP, mens foreldrene må ta fri fra jobben. Hvis han kunne komme kl. 17, kunne han fått med seg skoledagens sin også.

– Men det er jo ganske mye som skal til for å få lengre åpningstider?

– Er det det? Jeg visste ikke det. Dette dreier seg ikke om å få mer folk, det dreier seg om å organisere arbeidet på en annen måte. Dette dreier seg ikke om sykepleierne, det dreier seg om legene. Legenes arbeidstidsavtale er slik at det ikke går an å sette leger til annet arbeid enn vakt etter kl. 17. Det må vi diskutere med Legeforeningen. Når det gjelder sykepleierne så har vi en tariffavtale som sier noe om hvordan ordinært arbeid på ettermiddagen/kveld skal godtgjøres. Stiller de ikke spørsmål ved å jobbe ettermiddag og kveld. Det er en annen arbeidskultur. Men sykepleiernes arbeidstid må fordeles bedre i norske sykehus.

– Fordeles bedre?

– Over en fjerdedel av sykepleierne jobber ikke helger i det hele tatt. Det syntes jeg Sykepleierforbundet bør kunne diskutere. Hvorfor har vi et privilegiesystem som gjør at de deltidsansatte må jobbe mer i helgene og på nettene enn de heltidsansatte? Hvorfor må hjelpepleierne jobbe flere helger enn det sykepleierne gjør? Hvis vi fortsetter å jobbe på samme måte,kommer vi ikke til å ha nok arbeidskraft i det hele tatt.

– Forstår du at sykepleiere i mellomlederstillinger føler et stort press? De skal få tiden til å strekke til, ivareta faget og samtidig holde budsjettene?

– Ja, jeg har stor forståelse for det. Støre sier at vi må gjøre noe med det presset. Men vi må huske på at en viktig årsak til dette presset er at avdelingssykepleierne har ansvaret for arbeidsplaner. I norske sykehus forhandles det årlig cirka 22 000 arbeidsplaner. Det tar veldig mye tid. Da kan jeg godt skjønne at de føler seg skviset mellom fag og økonomi.

– Hva er alternativet?

– Alternativet er at arbeidstidsbestemmelsene må bli annerledes slik at man ikke har disse forhandlingsarenaen til enhver tid. Det må være færre forhandlinger om ordinære arbeidsplaner, og det må være HMS-hensyn som er styrende for om en plan godkjennes.

– Hvor bekymret er du for kvinners sykefravær i helseforetakene?

– Vi har ikke nok kunnskap til å forstå kvinners sykefravær. Gapet mellom kvinners og menns sykefravær øker. Har det noe med spesialisthelsetjenesten å gjøre? Har det noe med arbeidspress å gjøre? Men mannlige sykepleiere i sykehusene har halvparten av sykefraværet til kvinnelige sykepleiere, mens kvinnelige leger har dobbelt så høyt sykefravær som mannlige leger. Så det kan nesten ikke ha noe med bare yrket å gjøre.

– Du vil ikke røre sykelønnsordningen?

– Før vi forstår årsaken til at kvinner har så mye høyere sykefravær enn menn, vil ikke Spekter gjøre noe sykelønnsordningen. Jeg reagerer på dem som sier at vi må innføre nye tiltak, for eksempel karensdager, før vi har evaluert IA-avtalen ferdig. Hvordan vet de at karensdager vil hjelpe? Flere er borte fra jobben fordi de har et alkoholproblem enn på grunn av arbeidsmiljøproblemer. Det er antakeligvis flere folk borte fra jobben i Norge fordi de har kranglet med partneren enn at de har ryggproblemer. Vi må skaffe mer kunnskap. Vi forstår ikke årsaken. Det er også noe med kvinnerollen som vi ikke forstår. Jeg tror ikke at det er helsetjenesten som sektor som er årsaken alene.

– Men du vil endre avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA)?

– Jeg mener at vi bør ha mindre fokus på å dokumentere hva vi har gjort og ikke gjort i arbeidet med sykefraværet, og mer på å mobilisere arbeidskraft.

– Du vil ha en mobiliseringsavtale i stedet?

– Vi har behov for 85 000 flere årsverk bare i pleie og omsorg i 2030. I tillegg til IA-avtalen må vi ha et forpliktende arbeid innenfor trepartsamarbeidet som skal få norske kvinner til å jobbe mer, øke sysselsetting blant innvandrere og ikke minst gjøre noe med det store frafallet som skjer fra den videregående skole. Den største reserven her er jo den delen av kvinnearbeidskraften som jobber deltid.

– Hva med eldre sykepleiere? Har Spekter en seniorpolitikk?

– Mye av norsk seniorpolitikk har vært feilslått fordi man har fokusert så mye på fritid, ferie og kortere arbeidsdager for de som er 60 år. Mens all forskning viser at det som skal til for å beholde seniorene i arbeid er jo at de er på jobb! Tilstedeværelse, kompetanseutvikling og muligheter for fortsatt karriere er det som får folk til å jobbe lenger. Ikke at du får 8 ukers ferie.

– Arbeidstilsynets har påpekt mange feil i sin «God Vakt-kampanje»? Har Spekter og sykehusene gjort nok for å rette opp i disse?

– Sykehusene har jobbet systematisk med å lukke avvikene. Når det er sagt synes jeg at Arbeidstilsynet er altfor opptatt av å finne feil. De bør gå gjennom sine metoder. De må finne frem til årsaken til at det blir sånn. Hvis en sykepleier jobber ni timer og ti minutter en dag er det brudd på arbeidsmiljøloven. Da kommer Arbeidstilsynet inn og påpeker brudd. Men hvis Sykepleierforbundet og arbeidsgiveren hadde skrevet under en avtale på forhånd så hadde det ikke vært brudd. Når seriøse arbeidsgivere som Ahus og Sykehuset Østfold har mange titusentalls brudd på arbeidstidsbestemmelsene, så må jo Arbeidstilsynet inn og sjekke hva som er årsaken til at det blir sånn!

– Er det for mye bruk av midlertidige ansettelser på sykehuset?

– Det er jo forbudt med midlertidig ansettelse hvis det ikke er et vikariat. Men med mange unge kvinner som føder barn, blir det vikariater og midlertidige ansettelser. Når det gjelder innleie av arbeidskraft minner jeg om at det bare er cirka 0,6 prosent av vaktene på norske sykehus som er basert på innleie fra vikarbyråer.

– Hvis Sykepleierforbundet hadde sluppet sitt klamme grep på at sykepleiere bare kan jobbe hver tredje helg, så hadde det vært mindre behov for deltidsstillinger og innleie. På den ene siden står man og skriker om at det er mye ufrivillig deltid og innleie, og på den andre siden så begrenser man arbeidsgivers mulighet til å gjøre noe med det, fordi man har bestemt at ingen skal jobbe oftere enn tredje hver helg. Selv om det i arbeidsmiljøloven er fullt mulig å jobbe hver lørdag og annenhver søndag. De som jobber på Rimi jobber oftere i helgene. Så det er jo ikke slik at det er forbudt. Jeg mener slett ikke at sykepleiere skal jobbe annenhver helg, men noen få helger ekstra ville hjulpet betydelig.

– Det vil bli konkurranse om sykepleiernes arbeidskraft. Kommunenes interesseorganisasjon KS har inngått en avtale med Sykepleierforbundet der heltidsstillinger er målet. Er Spekter helt på hæla i dette spørsmålet?

– Det er NSF som er på hæla på heltid, ikke Spekter. NSF vil ikke diskutere heltid med oss på samme måte som Fagforbundet har gjort.

– Vil du selv snakke med NSF om en avtale om heltid?

– Ja, det er jammen ikke meg det står på. Jeg syntes at den avtalen NSF har fått til med KS er flott, men den er jo helt fri for konkrete virkemidler. Det er en avtale om å etablere en heltidskultur, og det kan jeg skrive under på når som helst.

– Vi har bestemmelser i tariffavtalen om dette, men alle vet at den viktigste årsaken til at Spekter og Sykepleierforbundet ikke blir enige om dette er at landsmøtet til NSF har vedtatt at man ikke skal jobbe mer enn hver tredje helg. Den beslutningen der står i veien for å etablere en kultur for heltid. Helgearbeid er det som skal til for å få fulle stillinger.

– Men Arbeidsmiljøloven står i veien at sykepleiere skal jobbe så mye mer. Er det derfor at dere ønsker å endre denne loven?

– Arbeidsmiljøloven står ikke i veien for å organisere arbeidstiden annerledes. Spekter vil for øvrig ikke endre på yttergrensene for arbeidstid i denne loven. Arbeidsmiljøloven skal ikke «på dynga» eller «skrotes» som andre sier. Men jeg mener at det innenfor denne loven må kunne gå an å se på om det er mulig å gjøre tilpasninger til vår tid. Derfor har Spekter foreslått at det blir satt ned en arbeidstidskommisjon.

– Hva skal en arbeidstidskommisjon egentlig gjøre?

– De må gå gjennom forholdet mellom arbeidsmiljøloven og de landsomfattende tariffavtalene og de lokale avtalene. Det må være en ekspertkommisjon. Ellers blir det bare krangel mellom partene.

– Synes du arbeidstakerorganisasjoner har for mye makt til å legge ned veto for lokale arbeidstidsavtaler?

– Ja. Sykehusene er i døgnkontinuerlig drift. Et av de viktigste virkemidlene for å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø er arbeidstidsbestemmelsen. Men arbeidsgiver rår ikke over det virkemidlet i dag, fordi organisasjonene mener de kan nekte å godkjenne en arbeidsplan uansett begrunnelse. Dette skjer selv om en arbeidsgiver har satt opp en arbeidsplan som ivaretar hensynet til helse, miljø og sikkerhet, og som sørger for at ubekvem arbeidstid blir fordelt på flest mulig. Jeg ser protokoller hvor NSFs tillitsvalgte nekter å godkjenne arbeidsplaner, fordi den strider mot landsmøtevedtaket til NSF. Det har jo ikke noe med arbeidsmiljøloven eller HMS å gjøre!

– Hvorfor er det så viktig at norske arbeidstakere, også sykepleiere, viser lønnsmoderasjon?

– Jeg mener at lønnsveksten i Norge må avta. Gapet mellom lønnsnivået i Norge og de landene vi konkurrer med blir større og større. Hvis det fortsetter, vil vi ha stadig større problemer med å beholde arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor. Og når vi ikke har det, så får vi ikke inntekter og ikke nok penger til å finansiere velferdsstaten og sykehusene. Derfor er det viktig at også de som jobber i offentlig sektor har foten på bremsepedalen i de kommende oppgjørene. Reallønnsveksten i Norge har vært helt eventyrlig. I andre land er det lønnsnedslag og lønnsfrys.

– Er det i dine øyne «farlig» at offentlig ansatte får bedre lønnsoppgjørenn privat ansatte?

– Når privat sektor har lønnsvekst, kommer den som en konsekvens av produktivitetsvekst. Det er diskusjoner vi aldri har i sykehusene eller i offentlig sektor. Hvis vi kunne diskutere høyere effektivitet i lønnsoppgjørene, så kunne gjerne lønnsveksten vært mye høyere.

– Har ikke du nettopp sagt at sykehusene er blitt så mye mer effektive og produktive?

– Jeg har sagt at vi behandler flere pasienter, men det kan også skyldes at vi har investert mer i utstyr og ansatt flere leger og sykepleiere.

– Hvis man behandler langt flere pasienter enn før så må man si at det er en produktivitetsvekst?

– Det har vært en økning i antallet behandlinger og konsultasjoner. Jeg håper at noe av dette skyldes økt produktivitet som forsvarer den lønnsveksten som har vært de siste årene.

– Men sykepleiere i helsetjenesten bidrar vel til en verdiskapning i samfunnet?

– Ja, det skjer fantastisk flott verdiskapning i offentlig sektor i Norge, men den økonomiske verdiskapningen skjer i privat sektor. Vi som har ansvar i offentlig sektor, må derfor passe på at vi har en sterk privat sektor, for det er den økonomiske verdiskapningen som gjør at vi kan ha verdens beste spesialisthelsetjeneste.

– Så offentlige ansatte bør ikke kunne tjene mer enn dem som jobber i en privat sektor?

– Vi må passe på at vi balanserer utgiftene i offentlig sektor mellom lønn og andre utgifter. Vi må ha et lønnsnivå som gjør at det ikke tar for mye av budsjettene. Men det hadde vært fullt mulig å gi ansatte i offentlig sektor høyere lønnsvekst enn det er i privat sektor dersom vi hadde fått til endringer i tariffavtalen som hadde bidratt positivt. Hvis vi hadde fått til endringer i arbeidstidsordningene, så kunne lønnsveksten vært mye større, fordi driften da blir mer effektiv.

– Problemet er at helsepersonellet jobber for lite?

– Når vi først er på jobb i Norge, så jobber vi som bare det. Men ja, vi jobber for få timer. I gjennomsnitt jobber norske kvinner bare 30 timer i uken. Så for dem er seks timers arbeidsdag i praksis allerede gjennomført.

– Hvis sykepleiere jobber mer, vil de kunne tjene bedre?

– Jo mer man jobber, desto mer tjener man. Heltidsansatte tjener selvsagt mer enn deltidsansatte. Hvis vi hadde blitt enige om å endre arbeidstidsbestemmelsene i tillegg, så kunne det effektivisere sykehusenes drift og økonomi, og det kunne kommet de ansatte til gode i form av høyere lønnsvekst. Da kunne vi også spart penger på innleie av arbeidskraft. Men nå er det bare nei fra Sykepleierforbundet. De skal bare ha lønnsvekst – ikke endringer.

– Så sykepleierne får ingen likelønn uten å måtte jobbe mer?

– Det er likelønn i Norge. Unio har begått et grovt ran av likelønnsbegrepet med å si at det ikke er slik. At man ikke får samme lønn for utdanning med samme lengde har ikke noe med likelønn å gjøre.

– Det er åpenbart at det er forskjeller mellom lønnen til en ingeniør i privat sektor og en sykepleier på Ullevål. Lønnen er høyere, men ingeniører er ikke i nærheten av å ha den pensjonsordningen som sykepleiere har. En undersøkelse viste at sykepleiere kommer bedre ut enn ingeniørene når man tar med andre ytelser som pensjon, velferdsordninger og arbeidstidsbestemmelser.

– Betyr det at vi kan vente oss kamp om sykepleierpensjonen og særaldersgrensen?

– Ja, særaldersgrensen er moden for revisjon. Den ble gitt i en tid hvor folkehelsen var en helt annen. Når det gjelder pensjon, er det en svakhet ved norske lønnsoppgjør at vi ikke måler pensjonskostnadene og at man ikke ser på pensjon som fremtidig lønn. Ingeniøren må kanskje kjøpe sin egen pensjonsordning mens sykepleierne har verdens beste pensjonsordning.

– Til slutt: Hvordan vil du karakterisere «motparten» NSF?

– NSF er det aller største forbundet i Spekter, og jeg prioriterer dem høyt. Jeg opplever at mitt personlige forhold til aktørene i NSF har vært godt. Jeg snakker bra med Eli Gunhild By. Vi har jo ulike politiske posisjoner, men man må jo ikke forveksle det med dårlig samarbeid. Vi ser ulikt på ting. Men jeg har høy respekt for Sykepleierforbundet og deres mange medlemmer.

FAKTA om SPEKTER

Stiftet i 1993 undernavnet Navo (norsk arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning).

  Ble etablert for åorganisere fristilte offentlige virksomheter som Telenor, NRK, Posten med flere.

  Skiftet i 2007 navn tilSpekter og organiserer i dag virksomheter med nær 200 000 ansatte.De fleste er enten offentlig eid eller arbeider på oppdrag fra det offentlige.

  Spekter har særligtyngde i sektorene helse, samferdsel og kultur.

  Drives av en administrasjonpå knapt 40 ansatte. Det er utviklet en særegen forhandlingsmodell i Spekter-området med stor vekt på bedriftsvise lønnsforhandlinger.

 Kilde: Spekter