Flest kvinner tar kontakt

– Hei, velkommen til Kreftlinjen. Du snakker med sykepleier Anne.

Fire personer sitter på Kreftlinjens vaktrom i sjette etasje på Holbergs plass i Oslo. Store vinduer vender ut mot sentrum, i periferien skimtes spiret på Trefoldighetskirken med Ekebergåsen i bakgrunnen. Her inne høres lavmælte stemmer og knitring på tastatur. Noen svarer på telefon, andre på chat eller e-post.

Symptomer

– Det går mye i fakta om sykdommen, ventetid på behandling og bivirkninger av denne, forteller Elisabeth Normannvik.

Hun og Anne Grasdal er begge sykepleiere ved Kreftlinjen. Normannvik har brystkreft som sitt fagområde, mens Grasdals er prostatakreft. De er enige om at kvinner generelt er mer åpne enn menn, men opplever at de som tar kontakt på Kreftlinjen er opptatt av de samme temaene.

– For eksempel ulike symptomer eller hvor lang ventetid det er på mammografi. I tillegg ønsker både menn og kvinner råd om hvordan de skal kommunisere om sykdommen med sine nærmeste. Et vanlig spørsmål er: Når kan vi si det til barna våre?

Normannvik ser bort på Grasdal som nikker bekreftende.

– Mange åpner med et konkret spørsmål, og går så ofte videre med komplekse og mer personlige spørsmål om døden, seksualitet og nære relasjoner, sier Grasdal.

Noen opplever det som uproblematisk å ta kontakt, mens andre igjen må ta sats før de ringer. Men det gjelder både for kvinner og menn.

– Voksne døtre som ringer fordi de har en far som har fått kreft og som ikke vil snakke om sykdommen, er ikke uvanlig, mener Normannvik.

– Men også mange flotte, engasjerte sønner tar kontakt, tilføyer Grasdal.

Åpenhet

De ansatte på Kreftlinjen skal bidra til økt kunnskap og refleksjon.

– Vår oppgave er å respektere den enkelte pasientens måte å ta sykdommen på. Det må bli opp til den enkelte å velge om han eller hun ønsker å være åpne eller ikke, sier Grasdal.

– Det er viktig at helsepersonell diskuterer åpenhet og hvilke konsekvenser det kan ha med pasientene så tidlig som mulig, sier Normannvik.

– Det å stå fram som kreftsyk i sosiale medier eller lokalavisen kan bli en stor følelsesmessig belastning i ettertid, også for den nærmeste familie. Hvordan reagerer barna på mammas blogg, for eksempel?

Likevel er begge enige om at åpenhet om kreft først og fremst er positivt.

– Åpenhet kan gi håp til andre i samme situasjon. Og vi ser at familier som er åpne har det lettere enn familier der de ikke snakker om sykdommen.

Impotens

– Hvilke råd gir dere pårørende til kreftpasienter som ikke vil snakke om sykdommen?

– Vår oppgave er å reflektere rundt årsaker til at den kreftrammete ikke vil snakke og respektere det, sier Normannvik.

– Det å snakke om sykdommen med sine nærmeste kan innebære en realitetsorientering for pasienten. Dette er en prosess som ofte tar tid.

– Hva gjør at det er mer åpenhet om brystkreft i det offentlige rom enn om prostatakreft?

– Det handler mye om at Brystkreftforeningen har gjort en fantastisk jobb, mener Normannvik.

– Ta bare Rosa sløyfe-aksjonen. Men også Prostatakreftforeningen (PROFO) har gjort mye for å øke åpenheten.

Grasdal forteller at menn med prostatakreft er opptatt av hvilke konsekvenser behandlingen kan få for sexlivet deres.

– De lurer på hvilken behandlingsmetode som er best med tanke på impotens.