Ikke syk, men gravid

3 av 4 kvinner er sykmeldt i løpet av svangerskapet. Har graviditet blitt en sykdom?

Ved St. Olavs Hospital har de siden 2006 jobbet målrettet med dette spørsmålet. Jordmor Bjørg Sørvik har til enhver tid oversikt over de mellom 250 og 300 gravide ansatte. Alle disse skal følges opp i et forsøk på å hindre sykefravær. St. Olav har utviklet en egen prosedyre for oppfølgingsarbeidet.

– Det er mange årsaker til sykefravær i svangerskapet, sier Sørvik.

Fjerner nattvakter først

Det skorter både på kunnskap og mulighet for tilrettelegging fra arbeidsgivers side. Prosedyren ved St. Olav følges opp i varierende grad, ifølge Sørvik.

– På en avdeling hvor for eksempel sju er gravide samtidig, har kanskje ikke arbeidsgiver mulighet til å tilrettelegge for mer enn to. De fem andre ender da ofte opp med sykmelding. Med økt grunnbemanning, kunne vi sluppet det, sier hun.

– Gjennom en trekantsamtale med nærmeste leder, den gravide og jordmor, forsøker vi å ansvarliggjøre både arbeidsgiver og den gravide når det kommer til tiltak som kan hindre sykefravær.

Hun poengterer at de ikke går inn i forhold som gjelder den enkeltes helsetilstand og som kan føre til sykmelding. Det er fastlegens ansvar.

– Men for mange er det mulig å jobbe i svangerskapet med tilrettelegging. Nattevakter er det første vi ser på, sier hun. Det skal også gjøres en vurdering av psykiske og fysiske belastinger, samt stråling og kjemikalier den gravide blir utsatt for.

– Presser oss selv

Berit Moan Møkkelgård, Hilde Halderaker og Karine Fonstad er gravide i henholdsvis uke 35, 27 og 35. Alle tre har fått forskjellig grad av tilrettelegging – og alle tre har vært eller er sykmeldte.

– Det største presset for å fortsette i jobben kom fra meg selv, sier Berit Moan Møkkelgård.

– For min del gikk det så langt at jeg sto på kne oppi senga til en mor og ga ammeveiledning, med 24 grader inne i pasientrommet. Den ene foten min dovner av, jeg har hengt over kuvøsene og vært skikkelig dårlig, forteller hun. Moan Møkkelgård jobber på nyfødtintensiv på St. Olav.

– Jeg så på arbeidslista, der de som er syke blir markert med en gul strek. Det var så mange gule streker, og jeg tenkte at nei, jeg kan bare ikke bli borte fra jobb nå.

– Fastlegen ville sykmelde meg før, men for meg var det en prosess. Det startet med gradert sykmelding. Nå er jeg fullt sykmeldt, og det var et helt riktig valg, sier hun.

Hilde Halderaker, som også jobber på nyfødtintensiv skjønner hva kollega Berit snakker om. Hun gikk gråtende hjem fra jobb etter at hun måtte si til kollegaene sine at hun ikke klarte å være der vakta ut. Men hun kunne ikke spy og passe på syke nyfødte samtidig.

Strekker strikken

Karine Fonstad jobber som pasientkoordinator på plastikkirurgen ved St. Olav og går kun dagvakter. For henne har det vært andre utfordringer med å finne balansen mellom å være sykmeldt og jobbe under graviditeten.

– Jeg har ansvar for operasjonsprogram og pasientkø. Vi skal jo ikke ha fristbrudd, og det krever blant annet at jeg er på jobb og får gjort det jeg skal. Nå er jeg 40 prosent sykmeldt, og i perioden før det kom en vikar for meg, følte jeg veldig på det at jobben ikke ble gjort om jeg ikke var der. Var jeg borte to dager, måtte jeg gjøre ukas jobb på de resterende tre dagene.

– Graviditet er jo ikke en sykdom, men man blir sliten, sier hun.

De tre sykepleierne får støtte fra jordmor Bjørg Sørvik.

– Mitt inntrykk er at de fleste gravide ikke sykmelder seg lett, men strekker strikken. Noen ganger for langt, sier hun.