Staten må redusere lønnsgapet
I dag startet forhandlingene i staten. Unio krever et oppgjør som reduserer lønnsgapet til privat sektor. Et lønnsgap som har vokst kraftig siden 2000.
I 2000 tjente en ansatt i industrien i snitt 59 000 kroner mer enn en ansatt i staten. I 2013 var forskjellen i årslønn vokst til over 120 000 kroner.
– Denne kraftige veksten i lønnsforskjeller mellom staten og det private er ikke bærekraftig. Staten kommer til å oppleve hjerneflukt og vil ikke få tak i de kunnskapsrike folkene den trenger for å levere de tjenestene og utdanningene samfunnet trenger, sier Sigrid Lem forhandlingsleder i Unio Stat.
Unio ønsker å prioritere et sentralt tillegg og sentrale justeringsforhandlinger i årets lønnsoppgjør.
– Det bidrar til å løfte alle i staten og er best egnet for å løse rekrutteringsutfordringene. Samtidig gir det rom for et ekstraløft til de gruppene hvor det trengs mest. Avsetninger til lokale forhandlinger er et naturlig tredje element, men først og fremst som er supplement, sier Lem.
Innenfor frontfaget
Holden III-utvalget stadfestet at lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt for konkurranseutsatt næringsliv (arbeidere og funksjonærer vektet i NHO-området) skal være normgivende for de rammer som forhandles i de øvrige oppgjørene.
– Vi følger frontfagsmodellen og vårt krav er heller ikke i strid med modellen. Fra i fjor er det et lønnsetterslep på 0,5 prosent i forhold til industrien (arbeidere og funksjonærer), som det må tas hensyn til i forhandlingene med staten, sier Lem.
Unio vil komme tilbake til konkrete krav på økonomi seinere i forhandlingene, som er forventet avsluttet midnatt til 1. mai.
Mest lest
0 Kommentarer