Garderobe­stress på Rikshospitalet

Ved Rikshospitalet må sykepleiere vente flere måneder på faste garderobeskap og uniformer. I ventetiden må de benytte seg av ekstravaktgarderoben.

Her skal det være ledige skap som man kan bruke under vakten mot at man tar med seg egen hengelås, men det er likevel ikke alltid det er ledig.

Det finnes én ekstravaktgarderobe på Rikshospitalet. Denne har rundt 70 skap. Ifølge tekstilavdelingen ved sykehuset venter rundt 170 ansatte på faste garderobeskap.

Det leveres ut garderobeskap daglig, men ventelistene blir ikke kortere.

Må legge inn ekstra tid

Anne Waagan er tillitsvalgt ved nyfødt intensivavdeling ved Kvinne- og barneklinikken, og har vært ansatt i nesten sju år. Hun måtte selv bruke ekstravaktgarderoben i lang tid.

– Det ble en del vandring frem og tilbake i gangene. Ekstravaktgarderoben er jo plassert i andre enden av sykehuset for den avdelingen jeg jobber i, så jeg måtte planlegge i god tid før jeg begynte på jobb.

(Video: Christina Andersen)

Ved Rikshospitalet skal alle fast ansatte og vikarer ansatt over tre måneder få tildelt et garderobeskap og et depotskap når de begynner.

Disse er nummerert og blir tildelt sammen med ni sett hvite uniformer. Depotskapene er plassert i nærheten av tilhørende garderobeskap, og her henter man ut nyvaskete uniformer.

Selv om Waagan har fått tildelt fast skap, bruker hun fortsatt mye tid på å skifte. Waagan har nemlig depotskap i første etasje, garderobeskap i andre, og jobber i fjerde etasje.

– For meg er det litt sløsing med ressurser og rom når OUS har altfor lite plass generelt. Jeg vet at sjefene mine prøver så godt de kan å skaffe garderobeskap i nærheten, men det stopper liksom opp etter det, sier hun.

Anne bruker nesten et kvarter på å gå mellom etasjene og skifte, men som hun selv sier, er hun rutinert og har et høyt tempo.

– Et annet problem når man må beregne god tid på å skifte, er at man ikke rekker trikken. Mange sykepleiere er avhengige av den, men den venter jo ikke på oss. Dermed kommer man ofte hjem senere enn hva man ønsker, eller egentlig orker. Ofte skal man jobbe tidlig dagen etter man har hatt kveldsskift.

Tilfeldig plassert

Helen Røstad jobber deltid ved samme avdeling. For henne tok det mange måneder fra hun startet til hun fikk eget skap. I mellomtiden måtte hun som mange andre bruke ekstravaktgarderoben.

– Jeg skiftet ofte på handikaptoalettet. Dersom jeg hadde dårlig tid, tok jeg med litt klær fra ekstragarderoben og skiftet på do i den avdelingen jeg jobbet, forteller Røstad. 

– Når det ikke er ledige uniformer i garderoben må man rundt og lete, og det går ut over arbeidstida. Det hadde hjulpet å ha en ekstragarderobe i hvert bygg, sier hun.

Selv om Røstad nå har fast skap, vet hun om noen som begynte før henne som ikke har fått. Samtidig er garderobeskapet fortsatt plassert langt unna avdelingen hun jobber i, på lik linje med Waagan.

– Jeg har lært meg å finne snarveier. Det virker som de skapene man får er tilfeldig plassert fra der man jobber. Det ser ikke ut til å være noe fast system, sier hun.

Nina Trogstad Nikolaisen, avdelingsleder for renhold og tekstil, forteller at tekstilavdelingen prøver å tildele skap i den avdelingen den ansatte jobber.

– Dette fungerer likevel dårlig i praksis. På grunn av de lange ventelistene får man tilbud om det første ledige skapet, uansett hvor det er, forteller hun.

Grønne uniformer

I ekstragarderoben ligger det hvite uniformer som sykepleierne kan benytte seg av, men mot ukeslutt er det ofte mangel på størrelser. Anne Waagan forteller at løsningen da ble å bruke de grønne som egentlig kun skal brukes på operasjonssaler.

– De har vi egentlig ikke lov til å bruke, men vi har brukt dem en del likevel til stor frustrasjon for dem som egentlig skal bruke de grønne klærne, sier hun. 

– Nå har de satt lås på døra inn til garderoben, noe jeg har full forståelse for. Det er jo like frustrerende for dem at de ikke har klær, sier Waagan.

Tekstilavdelingen ved Rikshospitalet har stemplet opp et stort antall uniformer, og gjør dette med jevne mellomrom, uten at det ser ut til å dempe mangelen på klær.

– Dessverre er det slik at ansatte tar med seg opptil ti sett hver når de henter klær. Selv om vi lager flere uniformer, vil det aldri leveres så mye at man kan ta så mange sett, forteller Trogstad Nikolaisen.
 

Dårlig oversikt

Jenny Reyes jobber heltid på nyfødt intensivavdeling. Hun begynte i oktober og fikk utdelt skap først i mai. Men det skapet hun fikk tildelt var fortsatt i bruk. Dermed tok det enda lengre tid. En stund senere oppstod det surr rundt garderobeskapet nok en gang.

– En dag jeg gikk til garderoben for å skifte etter vakten min, var skapet blitt tømt i løpet av dagen. Da jeg gikk til garderobeformidlingen for å høre hva som hadde skjedd, trodde de jeg hadde sluttet og derfor tømt skapet mitt, forteller Reyes.

Tekstilavdelingen har et elektronisk arkiv som forteller hvor mange skap som står ledige. For at systemet skal vise riktig antall, må de som ikke lenger er ved Rikshospitalet avsluttes.

Trogstad Nikolaisen forteller at problemet med lange ventelister startet etter sammenslåingen av sykehusene i Oslo. Siden 2007 har antall ansatte økt betydelig.

– Tidligere kunne avdelingen for tekstil registrere de som sluttet ved hjelp av sluttelister fra Rikshospitalet. Det er dessverre få som tar seg bryet med å levere inn nøkler når de slutter eller går ut i permisjon. Når vi nå er ett sykehus med flere lokasjoner, flytter de ansatte en del på seg. Disse vet vi ikke om har flyttet dersom de ikke leverer inn nøkler.

– Tekstil bruker veldig mye tid på å lete etter ledige garderobeskap for å finne ut om personen har sluttet, har permisjon eller har sykefravær, sier Trogstad Nikolaisen.
 

Elektronisk system

Tekstilavdelingen ved Rikshospitalet jobber nå med å finne et nytt elektronisk system, og ser på systemer både innenlands og i de andre skandinaviske landene.

På St. Olav og på en avdeling på Ullevål har de et skap hvor de ansatte må dra ID-kortet sitt for å hente ut tøy. På et sykehus i Danmark har de et rom med uniformer. Her henter sykepleierne det de trenger, og skanner en chip som er innsydd i uniformen når de forlater rommet.

– Ved å gå over til et annet system frigjør vi areal som i dag benyttes til tøyskap. Dette arealet kan da brukes til flere garderobeskap. Slike systemer vil også gi oss i tekstilavdelingen bedre kontroll på arbeidstøyet og garderober. Tøy og skap som tilhører personer som er i permisjon eller slutter vil raskere inngå i totalbeholdningen.

Slik vil det til enhver tid være mer tøy tilgjengelig, sier Trogstad Nikolaisen.

Arbeidet med å finne et nytt garderobesystem er foreløpig kun i en prosjektfase. Det kan fort ta ett til to år før en ny garderobeløsning er på plass.