Flere ansatte ga mer tid til pasientene

— Da vi økte grunnbemanningen var det i hovedsak hjelpepleiere og ansatte med helsefag bakgrunn som fikk økt stillingene sine. Men det gjorde det lettere for sykepleierne å ta for seg konkrete sykepleieroppgaver, sier Åshild Engamo Aunvik, tillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Bergan sykehjem. 

I 2010 fikk sykehjemmet 800 000 kroner fra bystyret for å øke grunnbemanningen med 3,2 årsverk. De sparte over en million kroner fordi det førte til mindre sykefravær, vikarbruk og overtidsjobbing. 

Bergan ble et populært sykehjem å vise til. Slik skulle det gjøres. NSF, politikere og sykepleiere viste til Bergan sykehjem som et konkret eksempel på at økt grunnbemanning lønte seg.

— Da vi økte grunnbemanningen friga det mer tid til sykepleierne og ga dem mer tid til pasientene. I tillegg resulterte det i bedre ressurs – og økonomistyring, sier enhetsleder Bill Tomelthy.

Suksess

For å opprettholde prosjektet, brukte Bergan sykehjem 600 000 kroner fra sykelønnsbudsjettet, og budsjettet for ekstrahjelp og overtid. 11 ansatte fikk stillingene sine økt med 10 prosent. 

— Siste halvåret har det vært et sykefravær på 7,4 prosent. Det må sies å være bra når sykefraværet var på 13-14 prosent tidligere i år. Ordningen har vært en suksess, forteller enhetsleder Tomelthy. 
Men han medgir at det kan være en sjanse å ta ved å finansiere ordningen med deler av sykelønnsbudsjettet. Særlig fordi det en periode var en oppgang i sykefraværet. 

— Men det skyldtes ansatte som var i 50- og 60 årene som hadde jobbet et helt liv. De fikk langvarige kroniske lidelser, og gikk etter hvert ut i uførepensjon, sier Tomelthy.

I ettertid hadde sykehjemmet en vikarpool som oppfølger av prosjektet med å få ned uønsket deltid. På grunn av økonomien ble ordningen lagt ned 1. april i år. Pengene kom i utgangspunktet fra Arbeidsdirektoratet, men kommunen hadde ikke ressurser til å videreføre prosjektet. 

— Det er synd for det var veldig kjekt å ha en eller to personer som kunne skaffe vikarer ved behov. Nå er det avdelingssykepleierne som gjør det, sier Tomelthy.

Ulike meninger

— Men vi har fortsatt arbeidsleder på dagtid i ukedager. Jeg setter personlig pris på arbeidsleder og synes det er positivt, sier tillitsvalgt Aunvik.
Hun sier at det er mulig at andre ansatte mener noe annet.

— Nå er vi blitt mer vant til denne ordningen, men noen tenker nok at det kunne være bedre. Fortsatt er det svært mange som jobber annenhver helg og det er en ulempe.

Slik Tomelthy oppfatter det er de ansatte utelukkende positive til ordningen med arbeidsleder. Han sier det er veldig nyttig å ha en som har oversikt og trer inn i en situasjon når de har behov for det. 

— Vi har en del pasienter med demens og kognitiv svikt. Særlig på korttidsavdeling kan det oppstå utfordrende situasjoner med utagerende pasienter. Da er det godt å ha en som kan gå inn i situasjonen og få roet ned. Det skal ikke alltid så mye til, men det krever riktig person med riktig kunnskap, påpeker enhetslederen.

Faksimilie fra Sykepleien mars 2011.

Mer tid til pasientene

Arbeidsleder er sykepleier og avlaster blant annet avdelingssykepleier med ulike arbeidsoppgaver. Det gjelder blant annet ansvar for medisiner, blodprøver, oppfølging av syke pasienter og legevisitt, pårørendekontakt, elektronisk pasientjournal. Dessuten skal arbeidsleder være lett tilgjengelig for personalet i avdelingen.

De dagligdagse sykepleieroppgavene er alt fra å sørge for mat og klær, aktiviteter, medisiner og stell. Tillitsvalgt Aunvik sier at når det er arbeidsleder til stede, blir det mer tid til å følge opp og observere pasientene, og å kunne være til stede for dem.

— Det er godt når det er enkelte arbeidsoppgaver jeg ikke trenger å tenke på fordi jeg vet at en annen tar seg av det. Da kan jeg være i fred og ro hos pasienten og bruke den tiden vi trenger. 

Viktig observasjon

Aunvik er klar på at observasjon er en av de viktigste oppgavene til en sykepleier. Hvis hun ikke får nok tid med pasienten under et måltid eller under et stell får hun heller ikke dannet seg et bilde av pasienten. 

— Å lese en rapport er ikke det samme som å få tilbrakt tid med pasienten. Det er når det blir for mange arbeidsoppgaver på en gang at ting glipper, påpeker sykepleieren. 

Enhetsleder Tomelthy har inntrykk av at det i perioder hvert fall har vært mulig for sykepleierne å få mer tid sammen med pasientene når de har fått unna mye av de tekniske arbeidsoppgavene.

Bedre arbeidsvilkår

Ved sykefravær på sykehjemmet stepper arbeidsleder inn. Dersom det er lengre fravær, vurderer avdelingssykepleier om det er behov for ekstra vikar i tillegg.

Gunhild Rolandsen, fylkesleder i NSF Møre og Romsdal, sier at sykepleiere er avhengig av gode medarbeidere som kan utøve deler av sykepleietjenestene. Dersom det bedrer arbeidsvilkårene til sykepleierne at hjelpepleiere og ansatte med helsefaglig bakgrunn får større stillingsprosent, mener hun det bare er bra.

— Men i neste omgang hadde det vært fint om også sykepleierne gikk opp i stillingsstørrelse. Det hadde det sikkert vært behov for. 
Tomelthy mener det absolutt hadde vært bra om sykepleierne hadde gått opp i høyere stillinger også. Han forteller at sykehjemmet i utgangspunktet hadde for få sykepleiere, med mange små stillinger på 20 og 25 prosent. Enhetslederen er glad for at bystyret nå har fattet vedtak om at det ikke skal ansettes folk i under 40 prosent stillinger.

— Nå blir det gamle sykehjemmet i byen pusset opp. Her skal alle stillinger skal være heltidsstillinger, men det må ikke bli sånn at det blir A-laget. Men det ser helt klart ut til at det Kristiansund ser på heltidskultur for hele kommunen, synes Tomelthy.

Flere prosjekter

— Bystyret har gitt tilskudd for å starte lignende prosjekter som ved Bergan sykehjem, sier Kirsti Dyrnes, nestleder i hovedutvalget for helse, omsorg og sosial bystyret Kristiansund. 

Hun sier at blant annet grunnbemanningen på Rokilde sykehjem ble økt på kveldsvakter. 

— Tilskuddene gjelder økt grunnbemanning generelt, ikke økning spesielt av verken hjelpepleiere eller sykepleiere, sier nestlederen.