Ruspasienter savner lege og psykolog

De fleste pasientene som har svart, strever med alkoholmisbruk. Det er også det rusmiddelet som misbrukes mest i befolkningen.

Ruspasienter er aller minst fornøyd med ettervernet. Halvparten er også misfornøyd med tilgangen til psykolog eller lege mens de er innlagt.

Det er Kunnskapssenteret som for andre året på rad har spurt inneliggende ruspasienter om hva de synes om behandlingen de får.

1017 pasienter over 16 år har svart. De var alle inneliggende i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i september 2014, i både offentlige og private institusjoner. Rene avrusningsenheter var ikke med i undersøkelsen.

Kritisk til oppfølging

– Det er et stort rom for forbedring i rusbehandlingen, konkluderer prosjektleder og forsker Mona Haugum.

– Hva er mest kritisk?

– Resultatene som stikker seg mest ut negativt er om oppfølging og ettervern, og hjelp fra kommunene.

Møtt med respekt, men mangler lege

Pasientene synes stort sett at de blir møtt med respekt og godt tatt imot på institusjonene.

– Men tilgangen til psykolog og lege er de ikke fornøyde med. Det er kanskje et område institusjonene kan se nærmere på, sier Haugum.

– Er det realistisk å få til?

– Det er vanskelig for meg å spekulere i. Det er mange typer institusjoner og mange størrelser på dem. Formålet med undersøkelsen er at hver enkelt institusjon får lokale tall som de kan handle ut fra. Hva som bør gjøres er opp til institusjonene.

Først og fremst må institusjonene selv studere svarene fra pasientene, mener forsker Mona Haugum.

– Det er en kjent sak at ettervernet er dårlig?

– Vi observerte det samme i fjor. Da var reaksjonene at folk ikke var overrasket.

– Hvem kan ordne opp i det?

– Dette kan danne grunnlag for dialog blant involverte aktører. Her er tall på lavt nivå lokalt i hele landet, og for landet som helhet. De tallene kan danne basis for slik dialog.

Bedre i somatikken

Haugum opplyser at pasientene i TSB er mindre fornøyde enn pasientene i somatiske sykehus.

– Hva skyldes det?

– Det er vanskelig å svare på, og det er ikke direkte sammenliknbart. Men det kan skyldes at de som gruppe mottar et annet tilbud enn i somatikken. Det kan også være at de har andre forventninger enn andre.

– Hvem bør studere denne rapporten?

– Først og fremst institusjonene selv. Men jeg håper de lenger opp i systemene som prioriterer og delegerer også ser den.

Haugum viser til at det er Helsedirektoratet som har bestilt undersøkelsen.

– Vi hadde flere møter med Helsedirektoratet etter at fjorårets rapport var klar. Jeg opplever at interessen er stor, sier hun.

Hun skal presentere resultatene fra undersøkelsen på flere møter og seminarer. 

Rapporten heter «Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling – resultater etter en nasjonal undersøkelse i 2014».

Hva svarte ruspasientene?

De fleste som har svart er alkoholmisbrukere. Neststørste gruppe har brukt kokain og amfetamin. De tre neste gruppene har brukt cannabis, medikamenter og heroin.

Her er noen av svarene til ruspasientene:

  • Åtte av ti pasienter har følt seg trygge ved institusjonen.
  • Nesten like mange synes de er møtt med høflighet og respekt av behandlerne og personalet.
  • Over halvparten synes ikke de har hatt tilfredsstillende tilgang til psykolog eller lege.
  • Over seks av ti synes ikke de har fått tilfredsstillende hjelp med sine psykiske eller fysiske plager.
  • Rundt halvparten er ikke fornøyd med informasjonen om behandlingen. De synes heller ikke de har innflytelse på behandlingen eller at den er tilpasset deres behov.
  • Nesten ni av ti av de som hadde vært innlagt tidligere, svarer i ulik grad at de ikke synes oppfølgingen og ettervernet etter utskrivningen var tilfredsstillende.
  • De aller fleste pasientene syntes heller ikke at hjelpen fra kommunen er tilfredsstillende.