fbpx Ber sykepleiere ta mer smerteansvar Hopp til hovedinnhold

Tone Rustøen Ber sykepleiere ta mer smerte­ansvar

Tone Rustøen minner om at smertestillende kan gis forebyggende. Man trenger ikke vente til pasienten har vondt. Foto: Eivor Hofstad

 – Sykepleiere må ta et mye større ansvar innen smertelindring. Det fortjener pasientene, mener smerteekspert.

– Hvis du har en pasient som ligger veldig rolig eller urolig, eller som er veldig redd eller sint, må du tenke «smerte» og starte kartlegging, sier Tone Rustøen.
– Er det vondt, må du lindre. Det er ikke alle som klarer å sette ord på smerten sin. Det gjelder særlig barn, intensivpasienter og pasienter med demens. 
Rustøen er professor II i sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved akuttklinikken ved Oslo universitetssykehus. Hun underviser sykepleierstudenter og veileder master- og doktorgradsstudenter innen ulike temaer knyttet til smerte. I tillegg har hun skrevet tre lærebøker og haugevis med vitenskapelige publikasjoner, siden hun ble utdannet sykepleier i 1980, til sammen 249 arbeider.

Mer undervisning

Nå brenner hun for at sykepleiere må oppdage sitt selvstendige ansvar for å gi pasientene god smertelindring. Da må det mer undervisning til, gjerne videreutdanning i smerte, mener hun.
– Hva er sykepleierne flinkest til innen smerteområdet?
– De har det fortrinnet at de er nærmest pasienten. Flere begynner å bli flinkere til å kartlegge nå, men de er dårligere til å følge opp. Det finnes så mye kunnskap om smerte der ute som helsearbeiderne må få.
– Får de ikke det?
– Vi er ikke gode nok i smertelindring, men vi er på vei. Nå starter det flere videreutdanninger innen smerte. Håpet mitt er at mange sykepleiere tar master i smerte og går tilbake til klinisk arbeid etterpå.

Hjerte- og kolspasienter

Rustøen har vært med å vise at 85 prosent av hjertesviktpasientene og 61 prosent av kolspasientene sliter med smerter. 
– Vi hadde ikke forventet at det var så mye. Det bør få betydning for oppfølgingen av disse pasientene. Jeg synes at visse pasientgrupper, blant annet kreft- og kanskje hjertesvikt- og kolspasienter, også bør smertekartlegges. Smerter påvirker livet negativt, og andre symptomer kan forsterke smertene, sier hun.
– Hvilke da?
– Hvis man lever med ubehandlete smerter, vil det påvirke blant annet søvnen negativt. Mange blir trøtte og lider av fatigue. En del blir deprimerte.
Tone Rustøen har forsket mye på hva disse symptomene gjør med den som har smerter. De viser seg å forsterke hverandre.
– Smerte oppleves verre hvis du har noen av disse symptomene. Det kan være både biologiske og psykologiske årsaker til det. Jeg tror begge deler spiller inn, sier hun og legger til at faktorer som alder, kjønn, sykdom, utdanningsnivå og sosiale relasjoner også har noe å si for hvordan man opplever smerte.

Fikk minnefondpris

I januar ble Rustøen hedret med Kari Widerøes minnefondpris for sin innsats innen smerteforskning og -formidling. Hun rakk akkurat å motta den før hun dro tilbake til University of California i San Francisco, hvor hun siden 2001 har vært tilknyttet en tverrfaglig forskergruppe innen smertebehandling. Hun var der i hele høst og skal være der i fire uker igjen på nyåret.
– Vi tar blodprøver for å se etter genetiske variasjoner. Kanskje henger genetikken sammen med symptombelastningene.
Hvis den gjør det, kan man lettere forutse hvem som er disponert for symptombelastning og bidra til en mer tilpasset behandling og også til å forebygge smertene.

Amerikansk nestor

I den amerikanske forskergruppen jobber Rustøen sammen med sykepleierforskeren som fikk henne til å velge å jobbe med smerte i sin tid: Christine Miaskowski. Rustøen hørte henne første gang på en konferanse for kreftsykepleiere i San Antonio i Texas, mens hun selv arbeidet på Høgskolen i Oslo. 
– Chris holdt et fantastisk foredrag hvor hun nevnte faren sin som eksempel på en som hadde store smerter og ikke fikk god hjelp. Hun kombinerte sine solide kunnskaper om smerte og smertebehandling og omsorgsdelen på en flott måte. Når jeg hadde hørt henne, tenkte jeg at dette er et veldig viktig område vi må lære sykepleiere opp i. 
Som tenkt, så gjort. Etter 2000 har Rustøen undervist mange sykepleierstudenter i smertekartlegging og -behandling, og veiledet mange stipendiater, blant annet innen demens og smerte, og kjønnsforskjeller innen smerte. Selv har Rustøen jobbet mye med intensiv-, kols- og kreftpasienters smerte.
– Kreftpasienter har både bakgrunns-smerter og gjennombrudds-smerter som kommer gjennom aktivitet som for eksempel hosting. Da blir det utfordrende å behandle, fordi man ikke bør gi så store grunndoser.

Myter

Gjennom årene har Rustøen sett mange seiglivete myter rundt medikamentell smertebehandling.
– Mange tror man skal vente med å gi smertestillende til pasienten har vondt. Men det går fint å gi det forebyggende. Mange sykepleiere er også altfor redde for avhengighet eller overdosering.
Rustøen forteller om studenter i praksis på kirurgisk avdeling som møtte en pasient som hadde gjennomgått et stort kirurgisk inngrep. Pasienten hadde vondt og ringte på sykepleieren. Hun kom og sa at han hadde akkurat fått smertestillende og måtte vente i tre timer til før han fikk mer. 
– Studentene så hvor galt dette var, og de lærte at dersom sykepleierne ikke tar pasientens smerte på alvor eller fanger opp smerten, får mange pasienter ikke den hjelpen de trenger.
– Men sykepleieren fulgte vel bare retningslinjene om at det må gå en viss tid mellom pillene?
– Vi anbefaler å gi smertestillende til faste tider, men de må få en individuelt tilpasset dose. For postoperative pasienter er det viktig å gi individualisert smertebehandling så smertene reduseres så mye som mulig etter operasjonen. Det kommer oppdaterte retningslinjer flere steder nå.

Få retningslinjer

Rustøen savner for øvrig at Norge har fler retningslinjer på smertebehandling, både nasjonale og lokale på institusjonsnivå.
– Både Sverige og England har flere retningslinjer enn oss.
– Hva har vært din viktigste studie?
– Den fra 2004/2005 der hjemmesykepleiere dro hjem til pasientene og underviste. Man så at kunnskapen om smertebehandling økte både hos pasientene og deres pårørende etter undervisning. 
– Og hva er du mest stolt av?
– At jeg jobber i et klinisk miljø med sykepleiere som er opptatte av smertelindring.
– Hva vil du bruke prispengene til, som du ble hedret med?
– Videre forskning. Det er fremdeles mye vi ikke vet på feltet. For eksempel hvilke tiltak som har mest effekt når vi skal hjelpe pasientene.

Kreft- og kanskje hjertesvikt- og kols-pasienter, bør også smertekartlegges.

Tone Rustøen
Les også: