Sykepleiens avviks­undersøkelse

Sykepleien har spurt sitt leserpanel med 7 238 sykepleiere fra hele Norge om deres erfaringer med avviksmeldinger.

 Når vi trakk fra de med lederstillinger, de som jobber andre steder enn i spesialist- og kommunehelsetjenesten og de som ikke fullførte, satt vi igjen med svar fra 2 814 stykker. 54 prosent jobbet i spesialisthelsetjenesten og 46 prosent i kommunehelsetjenesten. Undersøkelsen ble sendt ut med e-post i januar 2015
.

Hovedfunn:

  • De fleste (79 %) har meldt avvik i 2014. Litt fler i kommunehelsetjenesten og litt færre i spesialisthelsetjenesten.
     
  • De fleste melder mellom 1-5 avvik i året. I kommunehelsetjenesten har 34 % meldt over 5, mens kun 16 % i spesialisthelsetjenesten har gjort det samme.
     
  • De fleste (67 %) melder om forhold som angår tjeneste/bruker/pasient.
     
  • Over halvparten (54 %) kjenner ikke til et godt eksempel fra sin arbeidsplass på at det nytter å melde avvik. (57 prosent hos de kommunalt ansatte og 51 prosent hos de i spesialisthelsetjenesten)
     
  • Halvparten (51 %) sier det førte til bevisstgjøring internt.
     
  • En av tre (34 %) sier det ikke ble noen konsekvenser av avviksføringen.
     
  • 42 % får sjelden eller aldri tilbakemelding fra ledelsen på avvikene.
     
  • Tre av ti fikk positive reaksjoner fra kolleger og/eller ledelsen på avviksmeldingen. 
     
  • Nesten åtte av ti blir oppfordret av sin nærmeste leder om å melde avvik, mens drøyt seks av ti blir oppfordret til å gjøre det av sin lokale tillitsvalgte fra NSF. 
     
  • Nesten halvparten bruker mellom 5-10 minutter på å melde et avvik, 24 prosent bruker mindre, 28 prosent bruker mer. 
     
  • De fleste (74 prosent) har fått opplæring i avviksrapporteringssystemet på sin arbeidsplass, og over halvparten (55 prosent) sier at de og kollegene har en felles forståelse av hva et avvik er.
     
  • 21 % meldte ikke avvik i 2014. De hyppigst oppgitte grunnene til hvorfor det ikke ble gjort, er at ingen avvik skjedde, at de er usikre på hva som er å anse som et avvik og at de ikke hadde tid. 
     
  • I kommunehelsetjenesten svarte 22 % at grunnen til at de ikke førte avvik var at de ikke hadde fått opplæring i systemet. I spesialisthelsetjenesten svarte 12 % dette. 

    Tallene er gjennomgående hakket verre i kommune- sammenlignet med spesialisthelsetjenesten. Men forskjellen er stort sett så liten at vi har brukt gjennomsnittstallet for de to sektorene sammen i grafene (se saken som heter “Hovedfunn”).

 
I fritekstdelen av undersøkelsen spør vi etter positive og negative eksempler på at det har nyttet å melde avvik.

To problemområder utpeker seg her:

Uproff ledelse: Avvik diskuteres ikke på fellesmøter. Meldingene stopper opp eller «lukkes» på for lavt nivå uten at problemet er løst. De som sender avviket blir innkalt på teppet og får kjeft. De kan få beskjed om at det er ingenting å gjøre med mangelen på personal på grunn av dårlig kommuneøkonomi, eller de kan få beskjed om at de ikke skal føre avvik på dette. For noen få har avviksføringen resultert i personalsak.

Dårlig arbeidsmiljø: Å føre avvik «på hverandre» kan gi dårlig stemning mellom kollegaer. Noen tar dette som personlig kritikk i stedet for en kilde til forbedringsarbeid rundt strukturer, rutiner og prosedyrer. Begrepet heksejakt er brukt av flere.


Les mer om avviksmeldinger her.
 

Les også: