Nattevaktene kjører 15 mil på en vakt

Ønsket om mer samhold mellom nattevaktene fører til mer kjøring.

Sykepleier Elena Sandgathe begynte i august 2014 som prosjektleder for å omorganisere nattjenesten i hjemmebaserte tjenester i Bergen kommune. Kravet var å spare 2 millioner kroner.

– Å være en nær og tilgjengelig leder er en utfordring siden vi jobber på ulike tider av døgnet. De sover jo, eller har fri, når jeg er på jobb, sier Sandgathe.

Hun har ansvaret for rundt 70 nattevakter i hjemmetjenesten, fifty fifty fordelt på sykepleiere og helsefagarbeidere.

Mer enn bleieskift

Fra nyttår ble ti soner slått sammen til fire. Selve sammenslåingen er hun positiv til.

– Med utvidete soner om natten kan nattevaktene bli kjent med nye kolleger. De får et større faglig fellesskap og kan lene seg på hverandre i vanskelige situasjoner, sier Sandgathe.

Hun har hørt folk si at nattevaktene bare driver med snuing, bleieskift og kateterstell.

– Men de gjør langt mer enn det. De følger opp komplekse problemstillinger og tar mange krevende beslutninger på egen hånd. Nattevaktene kan komme til hjem der de ikke vet hva de møter på. De følger opp brukere i livets sluttfase som ønsker å dø hjemme, ofte med pårørende til stede.

– Min største motivasjon er å bidra til å skape en nattjeneste med samhold der alle kan være stolte over jobben sin.

Mer sårbar ved sykdom

Det er formiddag og hun har arbeidsplassen sin i det samme rommet som nattevaktene har som møteplass. Bak henne er den blå sofagruppen som har for lav rygg til at den kan brukes som hodestøtte for en søvnig nattarbeider. 

– Er det greit å sove på jobb?

– Det er forskjell på å legge seg ned for å sove og å sette seg i en stol med beina høyt. Man kan diskutere hvor grensen går. Vi legger ikke opp til at nattevaktene skal hvile mye om natten.

Nattjenesten er ekstra sårbar for sykefravær: 

– På dagen kan man flytte på oppdrag og få det til å gå på den måten. Men om natten trenger vi akkurat like mange nattevakter hver natt.

Ved siden av henne sitter Åshild Bjånesøy, assisterende gruppeleder. Hun supplerer:

– Ja, det blir så synlig om natten. Melder noen seg syk, må vi ha vikar. Om dagen er det flere på jobb og lettere å ordne seg uten vikar. 

Noen velger nattarbeid fordi de videreutdanner seg.

– Er det bra?

– Ja, når man klarer å jobbe og studere samtidig, er det veldig bra. Vi ønsker at nattevaktene skal bygge kompetanse, sier Elena Sandgathe.

Bjånesøy har hatt mange ulike oppgaver i hjemmesykepleien. Hun synes det er forfriskende å jobbe på tvers av generasjoner.

– Vi utfyller hverandre. Elena har ungdommelig spirit og entusiasme. Jeg har erfaringen.

Færre vikarer

Det er en overgang for nattevaktene å tenke at de er tjue på vakt, ikke to:

– Men stadig flere tar vakter der de ikke jobbet før. Vi oppfordrer dem til å jobbe på tvers. Ved å ta ekstravakter i en annen sone, blir det større faglig variasjon. Når vi bruker våre egne, sikrer vi kvaliteten på tjenesten. Vi ønsker å unngå bruk av vikarbyrå. Det er med på å holde kostnadene nede, sier Elena Sandgathe.

Tar tid å omstille seg

Karen Hoshovde er sykepleier og NSF-tillitsvalgt for nattjenesten i Bergen.

Hun bekrefter at det er en del misnøye med omorganiseringen blant nattevaktene, som nå er samlet under en leder.

– Før var nattjenesten delt inn i ti soner med ti gruppeledere. De hadde noe ulik praksis med å tildele oppdrag. Noen var strenge, andre liberale.

Nå skal oppdragene vurderes likt.

– Men omstilling tar tid, vi kan ikke vente at alt er på skinner med en gang.

Dyrt å være to

Nattarbeid er dyrt:

– Når politikerne vil kutte, må de spørre seg: Hvilke tjenester ønsker vi på natt?

Hoshovde viser til at det er mange trygghetsalarmer som utløses om natten, i tillegg til tilgjengelighetstelefon og faste oppdrag.

– For egen trygghet går vi dessuten to sammen, det koster jo. I noen områder og med noen pasientgrupper er det økt risiko for å bli utsatt for vold eller trusler. Kveldsvakten går gjerne alene til de samme brukerne. Hvem skal definere når risikoen krever at vi går to sammen? Hvor går grensen?

Mange ekstra mil

De geografiske avstandene er store utenfor sentrumssonen.

– Det begrenser hvordan man kan samarbeide. Vi kan ikke holde på å kjøre på kryss og tvers av sonene. Det blir lite økonomisk. Men selvfølgelig hjelper vi hverandre så langt det lar seg gjøre når det er behov for det.

Selv jobber hun i bydelen Ytrebygda.

– Vi kjører tre mil ekstra hver natt, bare for å komme fram og tilbake til kontorene. I Åsane og Arna er det enda mer: Der kjører de mellom 12 og 15 mil om natten.

– Er driften uforsvarlig?

– Nei, men utrykningstiden er blitt lenger. I Ytrebygda er den økt med 15 minutter, i Arna enda mer. Det går jo ut over pasientene, men de får den hjelp de skal ha, den kommer bare litt senere.

En annen ulempe er at nattevaktene mister kontakt med dag- og kveldsvaktene:

– Det beste er rapport ansikt til ansikt, og det er jo pasienten vi samarbeider om. Nå ringer ansvarsvakten hvis det er noe spesielt, men det kan lett føre til at man går glipp av viktig informasjon.

Litt usynlig

Selv har Hoshovde jobbet 50 prosent natt siden 2003.

– Dere er avsondret fra det vanlige arbeidslivet?

– Ja, nattarbeid er noe for seg selv. Det er fort gjort å glemme natten. Vi er litt usynlig. Men grunnen til at mange har holdt ut i så mange år er trivsel. Sparing fører til misnøye og usikkerhet.

Hoshovde hadde gjerne sett at politikerne bevilget de pengene det koster å drive nattjenesten.

– Den er dyr, men nå er vi nødt til å prøve ut den nye ordningen og se om penger spares. Vi som jobber må bli hørt i evalueringen. Det er økte krav til sykepleierne, også på natt. Det blir mer teknisk; pumper, ernæring, væskebehandling. Vi tar oss av dårligere pasienter enn før. Det er det ingen tvil om.

– Hvilken hvile anbefaler du for nattevaktene?

– Vi skal selvsagt ikke sove når vi er på jobb. Noen netter går det i ett, pausene vi får blir tiden i bilen mellom oppdragene. Mange synes derfor at det er godt å kunne legge beina opp og slappe av når vi har pauser. 

– Har nattevaktene gode stoler?

– Det er nok ymse. Noen har gode stoler, noen sofa, mens noen har nok fortsatt pinnestoler. Å få strukket ryggen og slappet av på en pinnestol er ikke så lett, sier tillitsvalgt Hoshovde.