Født i «verdens verste mødreland»

En eldre kvinne vasker blod fra de hvite gulvflisene. En nybakt mor støttes forsiktig ut av fødestua, en jente med fødselskramper trilles inn i en rullestol. Kvinner som kommer til Hargeisa Group Hospital er blant landets heldigste: For i Somalia føder minst 70 prosent hjemme, uten kvalifisert hjelp.

Spedbarnsavdelingen vegg i vegg er full av liv; gråt og latter. Mange av de nyfødte her er premature med ulike komplikasjoner, og på intensivrom A ligger en liten gutt til observasjon. Han veide bare litt over én kilo da han ble født, nå er han koblet til en pustemaskin.

Når strømmen plutselig går, blir tempoet blant leger og sykepleiere høyt. Men sykehusets aggregat slår heldigvis inn. Det går bra denne gangen.

– Han kunne fått apné, i verste fall hjerneskade. Det var bra strømmen kom fort tilbake, sier sykepleier Faduma Hassan og haster videre nedover korridoren.

Verdens beste mødreland

«Norge er verdens beste mødreland», kunne Verdens Gang melde 5. mai. Samme dag fødes en liten gutt i Somaliland. Adem, som sykepleierne på spedbarnsavdelingen har kalt ham, er noen uker gammel nå. Men selv om gutten ikke er syk, ligger han fortsatt her, i hjørnet bak døra på intensivrom A.

Bak døra på intensivrom A ligger Adem. Det er litt mer enn tre uker siden moren forlot den pramature gutten, og sykepleierne ved spedbarnsavdelingen prøver å finne en fostermor.

1500 gram viste vekta under Adem omtrent samtidig som statsminister Erna Solberg uttrykte stolthet og glede over at Norge er det beste landet i verden å bli mamma i. Gladnyheten VG og statsministeren serverte det norske folk denne maidagen var basert på Redd Barnas State of the World’s Mothers.

I rapporten kommer det frem at mens Norge troner på mammatoppen, befinner Somalia seg i den andre enden av lista. Landene er målt på fem ulike indikatorer; mødredødelighet, barnedødelighet, kvinners utdanningsnivå, økonomiske status og politiske deltakelse.

Adem er født i utbryter-republikken Somaliland, som muligens har et noe bedre rustet helsevesen enn resten av Somalia. Men for lille Adem er dét mindre viktig. For dagen etter VG-oppslaget valgte den premature guttens mor å forlate sykehuset i Hargeisa. Uten sin nyfødte sønn.

– Det gjør vondt å se at en somalisk mor ikke ser en annen utvei enn å forlate sitt nyfødte barn, sier Faduma Hassan.

Ingen trygge rammer

Sykepleieren ved Hargeisa Group Hospital vet ikke hvorfor Adems mor valgte å dra.

– Man kan bare gjette, sier hun og poengterer at tross for at  Somaliland ofte portretteres som et fredelig område i en region fullt av konflikter, er det fortsatt enorme utfordringer som følge av borgerkrigen.

– At Adems mor valgte å forlate ham forteller meg at somaliske mødre ikke har trygge rammer i livene sine. Og det viser at vi har en enorm jobb foran oss for å sikre god mødrehelse. Mødre og barn lever risikable liv; under graviditeten, under fødsel og etter fødsel, sier Faduma Hassan.

– Vi som er helsearbeidere tenker hele tiden forebygging. Det burde landene i Europa også gjøre, sier norsksomalieren Faduma Hassan. 

Statistikk om Somaliland er svært begrenset. Fordi regionen ikke er anerkjent av noe annet land som selvstendig, er den oppført i statistikk fra ulike FN-organisasjoner som en del av Somalia. Da Somalias myndigheter nylig presenterte sin «Population estimation survey» var de fem delstatene Somaliland gjør krav på inkludert.

Som den første befolkningsundersøkelsen på nesten 40 år inkluderte rapporten the 18 pre-war regions of Somalia, og la ikke skjul på hva «Mogadishu» mener om Somalilands selvstendighetserklæring. Et syn de føderale myndighetene så langt har fått støtte for hos alle andre land i verden. Ifølge undersøkelsen som er gjort i samarbeid med FNs befolkningsfond (UNFPA) bor det nå 12,3 millioner mennesker i Somalia; 51 prosent menn, 49 prosent kvinner.

Ifølge undersøkelsen er halvparten av den kvinnelige befolkningen i Somalia i alderen 15 –49 år. «Denne store gruppen mødre og potensielle mødre må være en vekker for somaliske myndigheter og deres utviklingspartnere. Det må investeres i mødrehelse og helseutdanning for å minimere risikoen for død under svangerskap eller ved fødsel», heter det.

Lavere BNP enn Somalia?

Heller ikke Verdensbanken har egen statistikkportal for Somaliland. Regionen er inkludert i det begrensede datamaterialet om Somalia. Men banken presenterte i 2014 en undersøkelse som forsøker å anslå fattigdomsrate og bruttonasjonalprodukt. Der poengteres det at Somaliland - mot alle odds - har etablert demokratisk styresett og startet arbeidet med en ambisiøs utviklingsplan.

Men med en estimert befolkning på fire millioner mennesker og et estimert Bruttonasjonalprodukt på 1,4 milliarder dollar, har Somaliland en BNP per innbygger på 347 dollar. Det er det fjerde laveste i verden, og lavere enn Somalia. Bare Malawi, DR Congo og Burundi har et lavere BNP per innbygger, om anslagene er riktige.

En mor og hennes barn på gaten i sentrum av Hargeisa. «Mangelen på investeringer i sosiale tjenester, har ødelagt for menneskelig utvikling», heter det i en rapport Verdensbanken har lagt frem om fattigdom i Somaliland. 

Ifølge Verdensbankens studier har Somaliland også en svært lav sysselsetting; med 28 prosent for menn og 17 prosent for kvinner. Tallene rimer med tidligere anslag fra FN som har hevdet Somaliland har 80 prosent arbeidsledighet.

Som Bistandsaktuelt tidligere har skrevet; Somalilands økonomi hviler i stor grad på overføringer fra diaspora utenfor Somalia; somaliere bosatt i Europa, midtøsten og USA. Verdensbankens notat påpeker at ressursene ikke er jevnt fordelt. På landsbygda er fattigdomsraten langt høyere enn I urbane områder.

Og bildet gjentar seg når det kommer til helsetjenester. I hovedstaden Hargeisa, kan tilgang til helsetjenester muligens sammenlignes med andre land i regionen, men på landsbygda skjer de fleste fødsler i hjemmet, ofte uten en fødselshjelper: «Det er mer sannsynlig for mødre i Somaliland å dø under fødsel, eller for et spebarn å dø før sin første fødselsdag, enn i nabolandene», heter det fra Verdensbanken som poengterer at Somalilands lave inntekter kun har vært i stand til å finansiere de mest grunnleggende regjeringsfunksjonene og å opprettholde fred og stabilitet:

Har ikke ressurser

«Mangelen på investeringer i sosiale tjenester, har ødelagt for menneskelig utvikling», heter det. FNs barnefond (UNICEF) utførte i 2011 en undersøkelse av situasjonen for kvinner og barn i Somaliland. Den anslår at barnedødeligheten er noe lavere i Somaliland enn i Somalia, men fremhever at tallene bare må leses som indikatorer.

Dr. Mohammed Mose er underdirektør i Somalilands helsedepartement med ansvar for mødre- og barnehelse. Han forteller at de fem prosentene som overføres departementet fra statsbudsjettet i sin helhet går til å dekke lønninger.

– Vi har ingen egne midler til å drifte sykehus og helsestasjoner. All aktivitet finansieres av utenlandske donorer som britiske DFID. Det er ikke bærekraftig, sier Dr. Mose.  

Han forteller at anslag tyder på at minst 70 prosent av kvinnene i regionen føder i hjemmet, men at Somalilands myndigheter ikke har systemer og rutiner for å føre helsestatistikk:

– Derfor har vi heller ikke tall som forsvarlig beskriver situasjonen. De som kan gi deg best svar på situasjonen for mødre- og barnehelse i Somaliland, er de som jobber på de lokale helseklinikkene, ute i distriktene. Jordmødre som møter kvinner hver dag i sitt arbeid, sier Dr. Mose.

Vi tar underdirektøren på ordet og reiser til den lokale helsestasjonen i Sh. Omer district utenfor Hargeisa. Kvinnene som kommer hit er nomader, bønder og internt fordrevne, forteller Deeqa Mohamoud Kabadhe. Hun har ingen formell jordmorutdannelse, men etter mer enn 25 år som fødselshjelper kjenner hun situasjonen for kvinner på landsbygda i Somaliland bedre enn de fleste.

– Vi får ta det vi har, sier sykepleier Faduma Hassan og lyser med lommelykta på mobilen når en av legene sliter med å finne blodåren på en nyfødt. På Somalilands største sykehus mangler det meste av moderne utstyr, men de som kommer hit får likevel en oppfølging de fleste andre i Somalia bare kan drømme om. 

Mistet seks barn

– Jeg vet ikke hvor mange barn jeg har tatt i mot, men i snitt har det nok vært 10 barn i uka. Jeg har tatt i mot tusenvis av barn gjennom alle disse årene. Og alt for mange kvinner og barn har dødd i forbindelse med fødselen.

Hun forteller at hun er veldig glad for at helsestasjonen ble bygget, men at personalet har svært begrensede fasiliteter for å hjelpe kvinner som kommer for å føde.

– Vi mangler alt av utstyr. Om et barn fødes uten pust, er det ingenting vi kan gjøre her.

Deeqa Mohamoud Kabadhe forteller at hun selv har født elleve barn.

– Syv av barna mine lever. De seks andre døde i spedbarnsperioden, Masha´Allah.

Vi spør hvor mange kvinner og barn som ikke har overlevd  de fødslene der hun har vært fødselshjelper. Et anslag?

– Kanskje det har vært et dødfødt barn i uka. Kanskje 30 mødre som ikke har overlevd fødselen i løpet av et år. Det er vanskelig å anslå.

Jordmorens eksempel er ingen statistikk, men gir likevel et bilde på situasjonen. Et bilde av hverdagen til en jordmor på landsbygda i Somaliland. Deeqa Mohamoud Kabadhe sier at hun i snitt har tatt i mot rundt 500 barn årlig. Av disse anslår jordmoren selv at rundt 50 spedbarn og 30 mødre ikke overlevde fødselen.

Ifølge Redd Barnas rapport vil 1 av 18 somaliske kvinner dø som følge av fødselsrelaterte komplikasjoner og 145,6 per 1000 fødte barn dø før fylte fem år. Ifølge WHO er dét en nedgang i barnedødeligheten fra 159 døde barn i 1990, men likevel er Somalia et av de landene med aller høyest barnedødelighet i verden. Ifølge WHOs maternal death ratio dør 850 somaliske kvinner per 100 000 fødsler.

Har bare estimater

Situasjonen til geografiske eller etniske undergrupper og de fattigste i et land som Somalia kan variere sterkt fra landsgjennomsnittet. Avsidesliggende områder og urbane slumområder har ofte færre tjenester og mer alvorlige statistikk. Men her var det mye ulike tall. Vi ringer Austen Peter Davis, seniorrådgiver i helseseksjonen i Norad:

– I land som Somalia har vi ingen presise befolkningstall. Vi har estimater fra ulike kilder, men de er anslag. Så vi er usikre på tallene på nasjonalt nivå, og enda mer usikre på regionalt nivå. På toppen av dette, finnes det heller ingen registrering av fødsler og død, og svært lav dekning av helsetjenster, forklarer Davis:

– Dette betyr at vi har svært mangelfull data, som heller ikke dekker hele befolkningen. For å bøte på det må vi bruke ulike kilder, som husholdningsundersøkelser eller tidligere folketellinger, og forsøke å finne gode estimater.

– Men vi må innse at de fleste av våre data bare er nettopp dét; estimater - med et stort potensial for at de er unøyaktige eller til og med feil. Derfor er det best å bruke tallene for å si om det eksempelvis er «høy» eller «lav» mødredødelighet.

– Men hva med fødselshjelper Deeqa Mohamoud Kabadhe. Hennes tall for mødredødelighet er langt høyere enn WHOs?

– Tallene denne kvinnen rapporterer er ekstremt høye - usannsynlig høye. Jeg ønsker ikke å sammenligne hennes tall med WHOs, men hennes historie kan likevel fortelle oss at kvinner og barn i Somalia ikke har tilgang til gode nok helsetjenester. Og hvem vet hvordan tallene for mødre- og barnhelse i Somalia egentlig er; det er jo ingen som registrerer verken liv eller død.

Davis mener kvinnene som kommer til slike helseklinikker uten tilgang til sterilt utstyr eller kvalifisert personell, betaler en høy pris; med livet.

– De eneste som er der og prøver å hjelpe vordende mødre er utrente jordmødre - som ikke er rustet til å gjøre mye, men som likevel tilbyr en viktig følelse av tillit og solidaritet. Situasjonen er helt uakseptabel for kvinnene og deres nyfødte, men også for de tradisjonelle fødselshjelperne som må være vitne til sorg, lidelse og tap av liv uten å kunne gjøre noe med det, sier Davis.

Kvinner og barn lider

Redd barnas State of World’s Mothers kommer i år for 16. gang, og aldri før har den omfattet så mange land – 179 totalt. Norge og de andre nordiske landene topper lista, og på bunnen finner vi - i tillegg til Somalia - DR Kongo, Den sentralafrikanske republikk, Mali og Niger. Ingen lever under tøffere forhold enn mødre i disse landene, der helt grunnleggende behov er fraværende, heter det i rapporten

– Mødrehelse er én av de største utfordringene i Somaliland, sier Dr. Ahmed Omar Askar.

Direktøren ved Hargeisa Group Hospital forteller at Somalilands største sykehus har svært lite ressurser.

– Vi har vært i krig og mangler nesten alt. Selv her i hovedstaden har vi for lite kvalifisert personell og nesten ikke noe utstyr. På landsbygda er det enda verre. Der finnes ingenting, sier Ahmed Omar Askar.

– Vi er et land som har vært i krig, vi mangler nesten alt. Selv her i hovedstaden har vi for lite kvalifisert helsepersonell og nesten ikke noe utstyr. På landsbygda er det enda verre. Der finnes ingenting.

Direktøren, som har bodd mange år i Finland, mener et av de største problemene er at Somaliland ikke er anerkjent som selvstendig stat. Det hindrer bilaterale samarbeidsavtaler, muligheter for lån og generell utvikling, sier han.

– Slik situasjonen er nå, har vi ikke midler til å tilby de mest basiske helsetjenester til befolkningen. Selv om vi ikke er der Somalia er - vi har jo fred - har vi enorme utfordringer. Med en så svak økonomi, påvirker det hele befolkningen; sosioøkonomisk, med fattigdom vold og overgrep.

Og det er kvinner og barn som lider mest, sier Dr. Askar og eksemplifiserer med lille Adems mor:

– Jeg kjenner ikke denne kvinnens historie, eller hvorfor hun valgte en slik drastisk utvei. Om hun er utsatt for overgrep, eller om hun ble gravid utenfor ekteskapet - det vet jeg ikke. Men det må være noe hun ikke ønsket å dele med sin familie eller sin klan.

Fattigdom, arbeidsløshet, khat-tygging, seksualisert vold – rekken av utfordringer er lang i Somaliland, og alle problemene henger sammen, mener sykehusdirektøren.

– Alle land som har kommet ut av krig, som er i en post-konflikt-situasjon, har hatt lignende utfordringer. I Somaliland kan vi klare å endre situasjonen. Men vi klarer ikke dette alene, isolert og der ingen anerkjenner oss som et selvstendig land.

Sykehusdirektøren påpeker at Somaliland mottar svært lite bistand og synes det er rart at norske myndigheter ikke griper muligheten til å bidra mer til utvikling i den delen av Somalia som har fred.

– Somaliland trenger ikke bistand på samme nivå som Somalia, det er viktig å uttrykke. Men vi har mange av de samme utfordringene. Jeg vet at Norge ikke anerkjenner oss, men mødre- og barnehelse er viktige prioriteringer i norsk utviklingspolitikk – og i Somaliland kan norsk bistand virkelig gjøre en forskjell. Friske mødre og barn kan påvirke helheten i et lands utvikling, sier Askar:

– Vi er en fredelig oase i en ørken av usikkerhet. Somaliland kan bidra til stabilitet i hele regionen; det er en mulighet som burde gripes.

Prøve lykken i Europa?

På spedbarnsavdelingen noen hus bortenfor direktørens kontor går diskusjonen høyt mellom sykepleierne. Det er uenighet om hvorfor Adems mor valgte å forlate den nyfødte sønnen. Noen mener å ha hørt at gutten er født utenfor ekteskap, andre sier at guttens far forlot kona for å prøve lykken i Europa. Men ingen vet sikkert og alle er enige i at de må prøve å finne en ny mor til Adem: Barnehjem er en svært dårlig løsning.

– Siden han er prematur fikk vi lov til å ha han her på avdelingen. Sjansen for at han vil overleve på et barnehjem er små. Derfor vil vi prøve å finne et fosterhjem til han, sier sykepleier Faduma Hassan.

Hun kom til Norge som flyktning som åtteåring og er utdannet sykepleier fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Sykepleien har tidligere fortalt om 33-åringen som reiste tilbake til hjemlandet for å bidra til gjennoppbyggingen av Somaliland. Dagen etter at Adems mor hadde forlatt sønnen, satt Faduma Hassan på pauserommet på nyfødtavdelingen og surfet på VG-nett. Det hun leste der - om sine to hjemland, en på topp og en på bunn - fikk henne til å tenke:

– Jeg har selv fem barn født i Norge og er glad på vegne av norske kvinner. Vi har et uvurderlig godt helsesystem som ivaretar oss, og økonomiske rammer som sørger for at mor og barn får dekket sine grunnleggende behov. Nå er Norge kåret til verdens beste land for mødre, men jeg trengte ikke å lese en kåring for å vite det.

Faduma Hassan spør hva som skal til for å få norske myndigheter til å strekke ut en hjelpende hånd til mødre i Somalia.

– Nå ser vi hvordan tusener på tusener prøver å ta seg til Europa. Vi som er helsearbeidere tenker hele tiden forebygging. Det burde landene i Europa også gjøre, og den beste medisinen ville være å gjøre livene bedre for de som bor her. Så slipper så mange å legge ut på den farefulle ferden over middelhavet.

PS: Sykepleierne på spedbarnsvdelingen ved Hargeisa Group Hospital fant til slutt en fostermor til lille Adem: En kvinne som nylig har flyttet hjem til Somaliland etter mange år i USA fikk godkjent adopsjonen av en lokal dommer, etter at politiet hadde henlagt saken mot den premature guttens mor. – For Adem er dette fantastisk, han vil få et godt liv, han har trukket et vinnerlodd, sier Faduma Hassan. 

Saken har tidligere vært publisert i Bistandsaktuelt