fbpx Behandlingen kan bli bedre Hopp til hovedinnhold

B-streptokokker hos spedbarn: Behandlingen kan bli bedre

To nyfødte barn som ligger på teppe og kikker rett inn i kamera.
FATALT: Leder av Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderup-Eriksen, peker på at det er den høye arbeidsbelastningen og konflikt mellom hasteoppgaver som har gitt manglende oppfølging i flertallet av hendelsene med fatale utfall. Foto: Colourbox

De tre siste årene har Meldesentralen fått inn 18 meldinger som gjelder B-streptokokkinfeksjon hos nyfødte. Fire barn døde og fem fikk betydelig skade.

Selv om Meldesentralen kun har fått inn 18 meldinger over tre år om uønskede hendelser på grunn av B-streptokokkinfeksjon (GBS-infeksjon) hos nyfødte, er hendelsene alvorlige:

  • Fire barn døde.
  • I fem tilfeller er det rapportert om betydelig skade.
  • I ti tilfeller ble det registrert  avvik fra  retningslinene. Avvikene førte til at et t barn døde, og fire barn fikk betydeli g skade .
  • Kun ni av barna kom fra det med ingen, eller moderat skade.


Læringsnotat

Kunnskapssenteret kan ikke si noe om hvor stort problemet er, men har sett nærmere på sakene for å finne forbedringsområdet. Ut i fra dette arbeidet har Kunnskapssenteret laget et læringsnotat hvor de peker på fire forbedringsområder.

– Vi håper at dette notatet kan bidra til konstruktive og gode faglige diskusjoner om bedre sikkerhet for mor og barn som har økt risiko for GBS-infeksjon, sier forskar Eli Saastad ved Kunnskapssenteret i en pressemelding.

Kunnskapssenterets forbedringspunkter:

  1. Dokumentasjon av risikofaktorer for GBS-infeksjon på helsekortet kan redusere risikoen for svikt ved at det blir gitt antibiotika til mor ved fødsel.
  2. Tilpassing av bemanning og tilgjengelege fødestuer kan gjøre det lettere å følge retningsliner. Høy arbeidsbelastning og konflikt mellom hasteoppgaver var beskrevet som årsak til manglande oppfølging av mor og barn i seks av hendelsene.
  3. Lokale prosedyrer med klare definisjoner av ansvarsforhold for oppfølging av kvinner og nyfødte med risikofaktorer for GBS-infeksjon, kan redusere risikoen for at retningslinjer ikke følges.
  4. Nasjonale retningslinjer kan vurderes med tanke på å implementere ny forsking og ekspertutsagn fra det internasjonale fagmiljøet.

Får støtte av jordmødrene og barnesykepleierne

Leder av Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderup-Eriksen, støtter anbefalingene fra Kunnskapssenteret.

- Spesielt vil vi trekke fram at jordmorbemanningen må være på et forsvarlig nivå slik at alvorlige syke pasienter får den nødvendige behandlingen og oppfølgingen de har krav på, sier hun.

Schjelderup-Eriksen peker på at det er den høye arbeidsbelastningen og konflikt mellom hasteoppgaver som har gitt manglende oppfølging i flertallet av hendelsene med fatale utfall.

- Dokumentasjon av risikofaktorer for GBS-infeksjon på helsekortet må vurderes. Det vil være spesielt viktig av vi i framtida utvikler klare definisjoner av hvem som har ansvaret for oppfølgingen av kvinnene og de nyfødte som har økt risiko for å utvikle en GBS-infeksjon,  Schjelderup-Eriksen.

Også Barnesykepleierforbundet støtter Kunnskapssenteret.

- Pasientforløp som får ned antall rammede nyfødte, ved bedre oppfølging, kartlegging og behandling er vi enige i, sier leder av Barnesykepleierforbundet, Kirsti Egge Haugstad.

Humper i veien

- Er det noe ved forbedringspunktene som vil være vanskelig å følge opp ute i praksis?

- Tilgjengelighet og nærhet til fødestuer og fødeavdelinger vil nok være mest utfordrende med den grad av sentralisering vi har hatt av landets fødetilbud, sier  Schjelderup-Eriksen.

Hun viser til at det på 70-tallet fantes 158 fødeinstitusjoner her i landet. I dag er to tredeler av disse nedlagt og det er nå kun 51 fødesteder igjen for landets kvinner.

- Sentraliseringen skulle gjøre fødsler tryggere, men det finnes ingen bevis for at det har skjedd. Tvert i mot. Barna som blir født før mor rekker fram til sykehus, har dobbelt så stor risiko for å dø i forbindelse med fødselen, konkluderer Bjørn Gunnarsons forskningsrapport, sier hun.

På bakgrunn av dette mener Jordmorforbundet NSF at nærhet til fødesteder må prioriteres i større grad av politikere og myndighetene.

- Ta jordmormangelen på alvor

- Funnene viser at myndighetene må ta på alvor jordmormangelen på sykehus og i kommuner, slik at kvinner og deres barn sikres en forsvarlig oppfølging og behandling i tråd med gjeldende retningslinjer for svangerskap-, fødsel- og barselomsorgen. Vi har ingen barn å miste, sier Schjelderup-Eriksen.

Hun sier det er viktig å ha nødvendig antall jordmødre for å styrke kvaliteten og pasientsikkerheten i hele helsetjenesten.

- Jordmorforbundet NSF ser at det er behov for en bedre samordning av pasientforløpet. Omsorgen for kvinner i svangerskap, fødsel og barseltid er ofte delt mellom flere fagpersoner. Kvinner bør i stedet tilbys kontinuitet, noe som gir større faglig uttelling for brukerne, sier hun.

I praksis betyr det at kvinner møter så få fagpersoner som mulig og forholder seg til dem hun føler seg vel med gjennom hele svangerskapet, i fødsel og tiden rett etterpå.

Les mer på Kunnskapssenterets nettsider.

Les også: