– Lær av flytrafikken!

At helsevesenet skal lære av fly- og bilbransje, har vi hørt før. Men da har det ofte vært snakk om pasientsikkerhet. Denne uken var den svenske matematikeren Myrna Palmgren i Oslo. Hun har en doktorgrad i optimeringslære og var invitert av Norsk sykehus- og helsetjenesteforening for å snakke til norsk helsepersonell om hva helsevesenet kan lære fra andre sektorer.

Produksjonsplanlegging              

Svaret var ifølge henne: Produksjonsplanlegging. Det har hun drevet med i mange år i svensk helsevesen, både i Østergøtland og i Skåne. Nå jobber hun med å lage standardiserte forløp for pasientene i Region Østergøtland. Hun er overbevist om at helsevesenet særlig kan lære av bil- og flybransjen.

«Du kan ikke sammenligne oss med flybransjen, det vi driver med er mye mer komplisert!» sa ortopedene til Palmgren da hun ville ha dem til å tenke som de gjør i flytrafikken.

– Det har jeg fått høre mye fra helsepersonell. At de jobber med liv og død, at hver pasient er individuell, at det ikke går an å planlegge hvordan dagene blir og at de ikke har nok personell og at de jobber mot uendeligheten, sier hun.

Først pasient, så turnus

Palmgren mener likevel det kan være verdt å plukke opp noen tips fra flybransjen. Der kartlegger de først hvor passasjerene vil reise, deretter settes de ulike flyene og vaktskjemaene opp, og selve flytrafikken er underlagt kompetent styring av utdannede flygeledere som på de største flyplassene jobber små skift om gangen for å være på alerten så de kan ta avgjørelser på et par sekunder.

– Til tross for at man i helsevesenet sier at pasienten er i sentrum, er det mange ganger motsatt, sier hun og forklarer:

– Der legger man turnusen først. Så ser man hvem som er på jobb, før man avgjør hvilke pasienter som kan tilbys operasjon. Det blir kortsiktig planlegging der alle passer på sin klinikk, uten å se hele helsetilbudet til pasienten i sammenheng. Man utsetter og forskyver. Resultatet blir kaos, slik mange leger og sykepleiere karakteriserer arbeidshverdagen sin til meg.

Palmgren mener helsevesenet her kan lære av BMW som har et skjema med fargekoder som viser hvilke ansatte som kan operere hvilke maskiner. Da ser man fort på hvilke fagområder avdelingen er sårbar, og hvilke fagområder som er dekket på en vakt.

– Patologisk avdeling på Universitetssjukhuset i Lund har innført en slik tavle nå, sier Palmgren.

Ti punkter

Palmgren presenterer en ti-punkts liste over ting hun mener helsevesenet bør lære av andre bransjer. Det handler om begreper som produksjonssystem, måloppfyllelse, produksjonsplanlegging og styring. Ord som kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på et allerede skjemaveldestyrt og presset helsepersonell.

– Helsepersonell blir veldig mistenksomme når jeg bruker slike begrep. Men etter hvert har flere forstått betydningen av det. En thorax-sjefskirurg sa til meg at produksjonsplanlegging er tannhjulet i alt de gjør nå. Men kardiologene og indremedisinerne er fremdeles skeptiske. De sier produksjonsplanlegging har med Coca cola å gjøre.

– Det høres unektelig ut som dette går hånd i hånd med New Public Management og innsatsstyrt finansiering?

– Ikke nødvendigvis. Jeg har en bror i New York og vet godt hva som skjer når man ser pasienten som et dollartegn. Jeg tror ikke på penger som incitament i helsevesenet. Produksjonsplanlegging handler om å ha en daglig takt som kan følges opp. Det er egentlig en enkel logikk.

Film fra verdensrommet

Når Palmgren snakker om styring, påpeker hun at ingen liker å bli styrt.

– I Sverige tror mange sjefer på coaching i stedet. De tror styring er gammeldags. Derfor bruker jeg å vise en film som forklarer hva jeg mener.

Filmen er tatt fra verdensrommet og viser flytrafikken over Europa som lysende streker. Rundt de største byene er det store lysende felt med tett trafikk. Her er det kompleksitet så det holder, og flygelederne som blir styrt av en stram produksjonsplan jobber i høyeste grad med liv og død.

– Skulle vi heller sagt at «vi får la dere høyt utdannede piloter prate med hverandre i stedet, og selv styre dette», hvordan skulle det ha gått?

Vet 80 prosent

– Har du klart å overbevise skeptikerne?

– Ja. Det handler om å bryte det ned til et begripelig nivå og avdramatisere. Selv om pasientene er individuelle, vet man i 80 prosent av tilfellene hva som kommer. Da kan man begynne med dem. Og så vet man at visse avdelinger har topper i helger og om sommeren. Da er det dumt å ha mindre bemanning på akkurat disse tidene.

– Men det er ikke så attraktivt å jobbe da?

– Nei, og der kommer politikken inn.

Og akkurat den er det ikke matematikerens jobb å ta seg av.

UNNs erfaring

Ulf Harald Isaksen er avdelingsleder på røntgenavdelingen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) i Tromsø. Han forteller at UNN inviterte Myrna Palmgren i forbindelse med «aktivitetsbasert bemanningsplanleging». Hun snakket med lederne og representanter for legegruppen som på mange måter er premissleverandør i aktivitetsplanleggingen.

– Prosjektet fikk en vanskelig start. Det ble mye fokus på økonomi og for stor tro på en rask økonomisk effekt. I dag, etter cirka to år, er vi kommet bedre i gang, og flere klinikker og avdelinger har gått fra tradisjonelle rullerende turnusplaner til kalenderplaner. Det har medført bedre og jevnere fordeling av ressurser på dag, døgn og ukebasis. Den økonomiske gevinsten har vist seg vanskelig å fastslå etter såpass kort tid. Det gjøres også andre organisatoriske grep parallelt, sier Isaksen.