fbpx – Sykepleiere tar mange etiske avgjørelser hver eneste dag Hopp til hovedinnhold

– Sykepleiere tar mange etiske avgjørelser hver eneste dag

Bildet viser hendene til en sykepleier som holder hendene til en eldre person.
Bettina Husebø har inntrykk av at pleiepersonell i eldreomsorgen ønsker mer, heller enn mindre, bidrag fra leger i etiske vurderinger. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Bettina Husebø tilbakeviser at det pågår en profesjonskamp mellom leger og sykepleiere ved etiske vurderinger, men ville i dag formulert seg annerledes enn hun gjorde i omstridt brev

I en kronikk i siste utgave av Sykepleien gikk professor Per Nortvedt og forsker Lillian Lillemoen kraftig ut mot det de mente var en utbredt ukultur og ignorering av sykepleiere i viktige etiske vurderinger.

De reagerte blant annet sterkt på en formulering i et udatert brev fra Institutt for global helse og samfunnsmedisin og Senter for alders- og sykemedisin adressert til Rådet for legeetikk.

Brevet dreide seg om omsorg og behandling nær livets slutt hos sykehjemspasienter med demens, og den aktuelle formuleringen lød slik:

«Pleiepersonalet kan ta opp forberedende samtaler etter gitt opplæring, men de er ikke autorisert til å ta etiske avgjørelser.»

Ordene «ikke autorisert» var understreket i det omtalte brevet.

«Hårreisende»

«Hvis dette er uttrykk for hva brevskriverne virkelig mener, så er det hårreisende», skriver Nortvedt og Lillemoen.

De påpeker videre at når man «hevder at pleiepersonalet ikke er autorisert til å ta etiske avgjørelser er dette etter vårt syn igjen et uttrykk for en samhandlings- og beslutningskultur som verken er faglig eller etisk og juridisk forsvarlig. Vi snakker snarere om en ukultur.»

Ville formulert seg annerledes

– Skulle jeg formulert setningen i dag, ville jeg nok inkludert ordet «medisinske», og altså skrevet «medisinske etiske avgjørelser», sier Bettina Husebø – én av de fire som har signert brevet.

– I den konteksten setningen står, handler dette om et juridisk ansvar ved avgjørelser knyttet til behandling nær livets slutt, og mitt inntrykk er at pleiepersonell i slike situasjoner etterlyser mer nærvær fra leger, heller enn at de føler seg tilsidesatt.

Tverrfaglig samarbeid

Husebø, som er førsteamanuensis ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitet i Bergen, understreker at hun selv er svært opptatt av pleiepersonells bidrag i etiske vurderinger og av tverrfaglig samarbeid.

– Jeg har for eksempel jobbet mange år tett med sykepleiere på sykehjem. Senest i dag morges var jeg på disputas der kandidaten var primært sykepleier, og jeg veileder for tiden tre andre kandidater som er sykepleiere.

Husebø synes det er flott at kronikkforfatterne tar opp tematikken, og at hun også får anledning til å presisere hvor vesentlig hun anser at sykepleiernes bidrag er i etiske vurderinger.

– Det kan ikke herske noen tvil om at pleiepersonell tar en mengde etiske avgjørelser hver dag. Jeg er anestesilege, og det er en yrkesgruppe som virkelig er oppvokst med tverrfaglig samarbeid.

Avviser profesjonskamp

Husebø avviser på det sterkeste at det pågår en profesjonskamp på feltet, i alle fall ikke innen eldreomsorgen.

– Den tiden er forbi. Det handler mer om tilstedeværelse, og mange steder har sykehjem kun tilgang på legepersonell én gang ukentlig.

Hun synes derimot kronikkforfatterne har et poeng når de kritiserer fraværet av sykepleierepresentanter i flere offentlige utvalg som har hatt som mandat å se på prioriteringer i helsevesenet.

– Likevel vil jeg si at hvilke grupper man savner i slike utvalg, nok påvirkes av brillene man bruker. Selv ville jeg nok i større grad etterlyst representanter for de eldre, sier Husebø.

Departementet opplyser

I sin kronikk etterlyser Nortvedt og Lillemoen blant annet sykepleierepresentanter i en nylig oppnevnt arbeidsgruppe, med mandat å se på hvordan alvorlighetskriteriet skal anvendes i prioriteringer av helsetjenester.

Arbeidsgruppen er nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet, og når Sykepleien ber departementet om en kommentar til kritikken, svarer de slik:

«Sykepleiere, sammen med andre helsepersonellgrupper, har en sentral rolle i prioriteringer i helsesektoren og står for mange viktige medisinske og etiske beslutninger.

Departementet la ved oppnevning av arbeidsgruppen vekt på en tverrfaglig sammensetning. Gitt den relativt korte fristen ble det samtidig vurdert som hensiktsmessig å begrense antall medlemmer i gruppen.

Arbeidsgruppen består av én representant for pasientorganisasjonene, samt personer med etisk, helsefaglig, juridisk, helseøkonomisk, og forvaltningsmessig kompetanse.

Arbeidsgruppen skal levere sin rapport innen 1. november.»

Skulle jeg formulert setningen i dag, ville jeg nok inkludert ordet «medisinske»

Bettina Husebø
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.