Forsker på alternativ til antibiotika

Halvparten av alle kvinner får en urinveisinfeksjon i løpet av livet, og rundt 20 prosent sliter med tilbakevendende infeksjoner. I Norge skrives det ut rundt 400 000 resepter på minstepakninger med antibiotika mot blærekatarr – hvert år.

Hva om vanlig smertestillende er et like godt alternativ?

Det har forsker og legevaktslege Ingvild Vik, sammen med forskningssykepleierne Tonje C. Denstad With og Jenny Stranheim sett nærmere på i den såkalte IMUTI-studien ved Oslo legevakt.

Internasjonal studie

260 Oslo-kvinner som har kommet til legevakten med symptomer på blærekatarr har blitt inkludert i studien. De har avgitt en urinprøve, og de fått med seg enten antibiotika eller «bare» ibuprofen hjem. Verken kvinnene eller forskerne vet hva de har fått. Kvinnene har blitt bedt om å føre dagbok hjemme, som de så har sendt tilbake til legevakten. Alle kvinnene har sendt inn en ny urinprøver til dyrking etter to uker. De har blitt oppringt av forskningssykepleier etter to og fire uker.

Den siste Oslo-pasienten ble inkluderte for få uker siden, og det er langt igjen til resultatene kan publiseres. Men noe kan Ingvild Vik si allerede nå:

– Det virker lovende. Det ser ut som en stor andel blir friske uten å bruke antibiotika.

Studien er internasjonal, og i Oslo venter de nå på at de svenske og danske bidragene skal bli ferdige. Parallelt jobbes det iherdig ved Bergen legevakt og Olsvik legesenter i Bergen for å få med flere kvinner.

– Vi bør ha 400 til sammen før vi gir oss, sier Vik.

Forskningsteamet tar sikte på å bli ferdig med studien til våren, og at de kan publisere resultatene våren 2017.

Smertefull tilstand

Blærekatarr er den vanligste bakterieinfeksjonen blant kvinner. En stor andel av kvinnene som oppsøker legevakta, har symptomer på blærekatarr. Og de aller fleste går ut derfra med en resept på antibiotika i hånden. Ifølge de nasjonale retningslinjene, er førstevalget ved slike symptomer nemlig en tre dagers antibiotikakur.

– Det er allerede kjent at blærekatarr i de fleste tilfeller går over av seg selv. Det er en selvbegrensende tilstand, sier Vik.

Men det er smertefullt mens det står på, og antibiotika tar smertene kjapt.

– Men om det viser seg at ibuprofen er et like godt alternativ, vil det kunne redusere bruken av antibiotika. Noe som igjen vil bidra til å i alle fall bremse utviklingen av antibiotikaresistens på verdensbasis, sier Vik.

Frykten er at man i fremtiden ikke har noe effektivt våpen mot infeksjoner, fordi bakteriene har blitt resistente mot antibiotika. For å unngå resistens er det et mål å få ned unødvendig bruk.

– Kan dere si noe om hvilke kvinner med blærekatarr som bør få antibiotika?

– Det er svært sjelden at en blærekatarr utvikler seg til nyrebekkenbetennelse. Men ut fra det vi vet fra før og foreløpige resultater fra andre studier, kan det være grunn til å tro at de pasientene som har har svært sterke smerter og er veldig plaget, er de som bør få antibiotika, sier Vik.

90 sykepleiere i sving

– Bakgrunnen for at sykepleierne har fått så mye ansvar i dette, er at vi ved legevakta allerede har en delegeringspraksis ved mistanke om blærekatarr. Sykepleierne som sitter i mottaket går gjennom et standardisert skjema sammen med pasienten, sier Tonje C. Denstad With.

Dette skjemaet har blitt kvalitetssikret gjennom en studie ved Oslo legevakt i 2010 og 2011.

Dersom alle krav i skjemaet er oppfylt, kan sykepleier be legen skrive ut en resept uten at pasienten må inn for legeundersøkelse.

Denstad With og Stranheim har hatt ansvaret for å lære opp de sykepleierne som allerede sitter i frontlinjen og tar i mot blærekatarr-pasientene, hvordan de skal rekruttere til studien.

90 sykepleiere har på halvannet år fått opplæring i hvordan de skal innlemme deltakere.

– Hos oss er det ofte stor pågang, så en av oss har overtatt i mottaket mens sykepleieren i mottaket har fått opplæring, sier Jenny Stranheim.

Oppfølgingen av deltakerne videre har vært en stor jobb.

– Selv om pasienten «bare» skal fylle ut dagboken og sende den tilbake, samt å sende to urinprøver til dyrking, så er det mye som kan gå galt. Det har vært avgjørende at vi har fulgt opp deltakerne tett, for å få pasientene til å fullføre deltakelsen, sier Denstad With.

– Av de som har vært aktuelle da de oppsøkte legevakten, har 29 prosent svart ja, og så har 82 prosent fullført deltakelsen.

– Mange har gitt uttrykk for at de håper de kan slippe en antibiotikakur. Særlig gjelder det de som har tilbakevendende infeksjon. Men det er også de som bare ønsker å få skrevet ut en resept raskt, fordi de må være på beina igjen til dagen etter, og ikke har tid til å vente på at kroppen selv eventuelt ordner opp.

Tyske resultater rundt hjørnet

Det er flere forskningsmiljøer som jobber med det samme spørsmålet. I Tyskland er det nettopp avsluttet en studie som har sammenlignet ibuprofen med antibiotika hos 500 kvinner. Resultatene derfra blir publisert i BMJ innen kort tid, ifølge Vik.

I en pilotstudie i forkant av den tyske studien, fikk 40 kvinner ibuprofen og 39 fikk antibiotika. Konklusjonen der er at de fant støtte for at ibuprofen kan erstatte antibiotika for ukompliserte urinveisinfeksjoner, men at ytterligere studier var nødvendig.

Det er også gjort en lignende studie i Sveits, hvor 250 kvinner deltok. Resultatene fra denne studien er foreløpig ikke publisert.

– Dersom det viser seg at ibuprofen er et like godt alternativ som antibiotika, kan det være grunn til å endre de nasjonale retningslinjene fra tre dagers antibiotikakur til en vente og se-holdning, sier Vik.

– Går det over uten antibiotika, er jo det det beste, både for den enkelte og som et bidrag for å få ned antibiotikabruken generelt, sier hun.