Avdekker store kompetansehull i eldreomsorgen

Samhandlingsreformen har gjort at ansatte på sykehjem og i hjemmetjenesten må ta seg av stadig sykere brukere. En ny undersøkelse tyder på at kompetanseutviklingen innen sektoren langt ifra har holdt tritt.

Ifølge undersøkelsen sliter ansatte innen eldreomsorgen med å gjenkjenne sykdomsforverring, de setter ikke i gang riktige tiltak til rett tid, har liten trening i avanserte prosedyrer og dokumenterer ikke tilstrekkelig hva som blir gjort. 68 prosent av sykepleiere ansatt på sykehjem eller i hjemmetjenesten oppgir at de har liten trening i å ta blodprøver.

Dette er blant resultatene som i dag slås stort opp i Aftenposten, og funnene er også publiser i det vitenskapelige tidsskriftet BMC Nursing.

Sykere pasienter

– Nå må man snart våkne, sier Tor Engevik, leder i NSF faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens.

Han peker på at tidspress kan forårsake at sykepleiere overser viktige observasjoner. Arbeidsoppgavene gjenspeiler heller ikke alltid kompetansen, og man kommer ifølge Engevik ikke utenom at økt kunnskap om den geriatriske pasienten er helt vesentlig. Han mener langt flere må ta videreutdanning innen geriatri.

– Norge trenger sårt flere sykepleiere med avansert geriatrisk kompetanse og vi trenger insitamenter som gjør at sykepleiere både vil og har mulighet til å ta slik videreutdanning. Kompetanse om den geriatriske pasienten må dessuten økes overalt, ikke bare innen eldreomsorgen, understreker Engevik.

Han viser til hvordan samhandlingsreformen har ført til langt sykere pasienter i kommunal eldreomsorg, og at dette stiller stadig større krav til bemanning og utdanning innen sektoren.

– Bemanningsgraden av sykepleiere på sykehjem og i hjemmesykepleien har faktisk gått ned, samtidig som samhandlingsreformen er blitt innført, og vi må behandle stadig sykere pasienter.

– Ikke de ansattes skyld

Det er Pia Bing-Jonsson, førsteamanuensis ved Institutt for sykepleievitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge som har gjennomført spørreundersøkelsen, sammen med Dag Hofoss, Marit Kirkevold, Ida Torunn Bjørk og Christina Foss.

3175 ansatte på norske sykehjem og i hjemmebasert omsorg i ni kommuner fikk tilsendt spørreskjema, og drøyt 1000 har svart.

– I motsetning til andre «bransjer», er det tradisjon i eldreomsorgen for at de som jobber der gjør veldig mye av de samme oppgavene, uansett utdannelse, sier Bing-Jonsson til Aftenposten.

– Sykepleiere skal ta sin tørn i skyllerommet og smøre brødskiver til sykehjemsbeboerne på kjøkkenet i samme grad som ufaglærte, istedenfor å behandle de aller dårligste pasientene. Dermed får man ikke utnyttet sykepleiernes faglige kompetanse godt nok.

Ovenfor avisen understreker Bing-Jonsson at kompetansemanglene ikke er de ansattes skyld.

– Dette er kvinnedominerte arbeidsplasser der man bretter opp ermene og bare tar imot, og gjør så godt man kan. De ansatte i eldreomsorgen fortjener at man ser deres vei og tilfører dem den kunnskapen de trenger for å klare den store jobben de skal gjøre.

Verst i hjemmesykepleien

– Ansvaret blir på en måte pulverisert, sier Tor Engevik i NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens.

– Alle har ikke forutsetninger for å gjøre det samme, og vi trenger rett kompetanse til rett sted.

Flertallet (52 prosent) av de som svarte i undersøkelsen var helsefagarbeidere, mens 35 prosent var sykepleiere. Generelt var kompetansen lavere i hjemmetjenesten enn på sykehjem.

Engevik peker på at tidspress og dårlig informasjonsflyt er store utfordringer her.

– Når en bruker av hjemmetjenesten får besøk av 10–20 ulike helsearbeidere i løpet av kort tid, sier det seg selv at informasjonsflyten er essensiell. Dokumentasjonsrutiner er da også hovedtema for vår faggruppes store konferanse i april, sier Engevik.

Han minner om at pasientene innen eldreomsorgen ikke bare er blitt sykere enn før, men at de også snart vil bli mange, mange flere.

– Antallet geriatriske pasienter vil doble seg i tiden fremover, men det er nå vi må sette inn tiltakene. Vi må velge av hele befolkningen for å få mange nok gode sykepleiere, og har behov for flere menn i kommunehelsetjenesten.