Sykepleieren som havnet i brødskivedebatten

Sykepleiere må også smøre brødskiver, sa Iren Luther til Aftenposten i februar. Derfor sitter vi her nå – på hennes kontor midt i Oslo.

Luther er sykepleier, en yrkesgruppe blant mange i Fagforbundet, der hun er nestleder i seksjon helse og sosial.

Nedi vestibylen har vi passert et svært maleri med heisekraner og arbeidere i oransje kjeledresser og gule hjelmer. Tett ved siden av Luther har informasjonsrådgiveren satt seg. Hun var landets første kvinnelige lokomotivfører.

Skal sykepleierne koke kaffe?

Sløsing med kompetansen, sa leder i Norsk Sykepleier­forbund (NSF) Eli Gunhild By om det med brødskivene. Sykepleiere skal ikke koke kaffe, la hun til.

Sykepleien tok opp tråden og spurte: Skal sykepleiere koke kaffe? Hundrevis av sykepleiere sa ja, nei og det kommer an på.

Utgangspunktet for Aftenpostens polarisering av forbundene var en ny undersøkelse som avdekker store kompetansehull i eldreomsorgen.

– Kan også smøre brødskiver

– Hva utløser dette engasjementet om arbeidsfordeling, tror du? 

– Misforståelser, sier Luther med dyp røst.

– Eli Gunhild og jeg sier akkurat det samme. Jeg mener heller ikke at sykepleiernes hovedoppgave er å servere.

Hun fortsetter:

– Men hvis hjemmesykepleierne skal inn til pasienten for å gi medisiner og stelle sår, kan de også smøre noen brødskiver. I Danmark er arbeidsoppgavene mer delt. Der går først sykepleieren inn og gir medisiner, så kommer helsefagarbeideren eller pleieassistenten og steller. Det er å kaste bort en haug med tid. Er sykepleierne først inne hos pasienten, kan de gjøre alle arbeidsoppgavene.

– Sykepleierne kan stole på hjelpepleierne

– Så dere mener det samme?

 – Jeg er for rett person på rett plass. Sykepleierne har det sykepleiefaglige ansvaret. De skal se til at jobben blir gjort, ikke nødvendigvis gjøre alle oppgavene selv. Helsefagarbeiderne bruker tiden slik at de kanskje blir bedre på den nære relasjonen i stellet.

Sengeleiets komplikasjoner handler blant annet om å ­hindre liggesår og passe på ernæringen. Unngå lungebetennelser og urinveisinfeksjoner.

– Sykepleiere trenger ikke konsentrere seg om det, de kan stole på at hjelpepleierne gjør jobben.

– Heter det hjelpepleier eller helsefagarbeider for tiden?

– Jeg sier begge deler. Omleggingen av den utdanningen er den største av alle. 

Helsefagarbeider-utdanningen startet i 2006 og erstattet hjelpepleier- og omsorgsarbeiderutdanningene. Ifølge Luther er den viktigste forskjellen at helsefagarbeiderne nå lærer mye mer om helseforebygging.

Bruce Springsteen blander seg plutselig inn med «Spirit in the night». Luther sjekker mobilen, avviser samtalen og ­Bruce blir taus.

Selv ble hun hjelpepleier i 1989. Sykepleier ble hun i 2006. 

Sier ikke ufaglært

 – Lisbeth Normann er flink, men hun er jævlig sta, fastslår Luther.

Normann er statssekretær i Helsedepartementet og tidligere­ NSF-leder.

– Hun mener at løsningen er flere sykepleiere med mastergrader. Jeg er fullstendig uenig, sier Luther.

Les også: Flere mastere? Skrekk og gru

– Vi trenger noen med mastergrad og, men det trengs kompetanseheving av alle. Assistentene utgjorde 34 prosent av de ansatte i eldreomsorgen i fjor.

– Du mener de ufaglærte?

– Jeg hører NSF sier det, vi kaller dem assistenter. Lisbeth Normann er en mester i å si ufaglært. Noen ganger gjør hun det kanskje for å irritere, ikke vet jeg. Men ingen i helsevesenet er ufaglærte. I det minuttet du går inn døren, så begynner den ­bedriftsinterne opplæringen, som gir realkompetanse.

Klaget aldri på tidstyvene

– Hvor går grensene for hva en sykepleier ikke skal gjøre?

– Det er vanskelig å svare på. 

Luther titter bort på lokføreren som trofast sitter ved ­hennes side. Luther får ingen drahjelp og tenker litt.

– De skal ikke bruke mye tid på å koke kaffe eller være por­tører. Det syns jeg andre skal gjøre. De skal heller ikke bruke tid på å bestille matvarer.

– Mange sykepleiere okker seg over alle tidstyvene?

– Det har jeg aldri gjort. Det viktigste er å samarbeide.

Da Luther var avdelingssykepleier, oppdaget hun syke­pleiere som ikke kjente rutinene på skyllerommet, selv etter to år på avdelingen. 

– Det er skikkelig pinlig. Det handler om det daglige arbeid og å vite hva andre gjør. En del av smittevernarbeidet er det også.

 

– Ville fjerne hjelpepleierne

Den manglende kunnskapen om andre yrkesgrupper mener hun skyldes at det er for lite om det i sykepleierutdanningen.

– Forresten har NSF vedtatt å fjerne hjelpepleiere fra ­sykehus, fordi de ikke hadde kompetanse nok.

Det skal ha skjedd på landsmøtet i Loen i 1989. Mange år ­senere sa LO-leder Roar Flåthen at «hvis Sykepleierforbundet arbeider med å skvise hjelpepleiere og helsearbeidere ut av ­sykehuset, så får vi ta en kamp med dem».

NSF svarte at «NSF kan ikke ta ansvar for at det er færre ­hjelpepleierne ved sykehusene».

Gjør om hjelpepleierstillinger

– Det er vel ingen som mener at det er for mange helsefagarbeidere? 

– Jeg skal ikke legge ord i munnen på noen. Men man ­finner ikke mange NSF-tillitsvalgte som protesterer når hjelpepleierstillinger gjøres om til sykepleierstillinger. Jeg har vært med på mange slike saker.

Det samme gjelder fysioterapeuter på ortopedisk. Det er galskap. Også helsesekretærene må ut for å gi plass til sykepleierne.

– Det handler vel om for få ressurser?

– Det fins mange fornuftige NSF-ere, men de skjønner ikke alltid hva som er tverrfaglighet. De trekker fram sykepleieren, helsefagarbeideren og legen. Men det er ikke tverrfaglighet.

– Nei vel?

– Det blir en for snever definisjon.

Savner sosionomene

Luther trekker heller fram aktivitøren, fysioterapeuten, ­ergoterapeuten og ernæringsfysiologen.

– De ser problemstillingene fra et annet sted. Fysiotera­peuten tenker på hvor mye pasienten kan belaste, ergoterapeuten vurderer hvilke hjelpemidler som skal til for å klare dag­lige gjøremål. Og jeg savner sosionomene, de har blitt helt borte. 

– Men mangelen på spesialsykepleiere er jo prekær?

– Ja, men de hadde greid seg med videreutdanning. Mange­ kvier seg for å utdanne seg videre, fordi det er blitt for teoretisk å ta mastergrad. Men kreftsykepleie er viktig. Videreutdanning i geriatri også.

– Forventer hjelpepleierne av sykepleiere at de også skal ­koke kaffe, for å vise at de ikke er så fine på det?

– Det dreier seg ikke om det. Det er ikke så mye profesjonskamp der ute, ikke mellom sykepleiere og helsefagarbeidere. Heller mellom tillitsvalgte enn yrkesgrupper. Det er bedre at de krangler i forbundene enn på golvet.

162 yrker i Fagforbundet

Majoriteten sykepleiere er organisert i NSF. Noen tusen er i Fagforbundet, LOs ­største forbund. Fagforbundet har 350 000 medlemmer i 162 yrker, alt fra feiere og frisører til renholdere, rådmenn og bussjåfører.

Fagforbundet er delt inn i fire seksjoner. Seksjon helse og sosial har 160 000 medlemmer i over 80 yrker. Helsefagarbeiderne er den største gruppen, over 50 000. Andre er assistenter, portører, NAV-ansatte, vernepleiere, sykepleiere ... Og ­noen er leger.

Slekter på Martin Luther

Luther er i slekt med den mer berømte­ Martin. Bestefar var tysk, men hun er vokst opp på Tofte i ­Hurum, en drøy time med bil fra Oslo.

På cellulosefabrikken der fikk far sin gullklokke. Han døde et år før det i 2013 ble vedtatt at fabrikken skulle legges ned. Datteren er glad han slapp å oppleve at alle arbeidsplassene nå har gått tapt.

Oppveksten i en arbeiderfamilie har preget henne.

– Ønsket om rettferdighet har gått som en rød tråd i livet mitt.

– Hva betyr rettferdighet?

– At alle skal ha de samme mulighetene, enten du er datter av en industriarbeider eller direktør. De med foreldre i Holmenkollen kan velge på øverste hylle. Kvinner blir altfor lite lytta til.

Digget Hanna Kvanmo

Hun var bare 13 da storebroren kalte henne for rødstrømpe. Hun digget SV-dronningen Hanna Kvanmo.

– Tenk, 13 år og opptatt av en som gikk i crimplenekjoler! Jeg syntes hun var så fresk. Hun parkerte alle. Jeg er forresten ­veldig glad i kongen også, det er nesten flaut å si.

Hun synes dagens kongefamilie bruker rollene klokt og ­viser vei for mange.

SV har hun gått inn og ut av siden hun ble tenåring. Ved ­forrige stortingsvalg sto hun på valglisten i Oslo.

– Flere forbilder?

– Nelson Mandela.

– Noen forbilder som lever?

– Det er mange bra damer som er tøffe. Shabana Rehman! Hun er en stjerne. Ikke fordi hun løftet mulla Krekar, men fordi hun er så modig. Hun går imot det som ikke er bra i egen kultur.

Fikk tverrfaglig oppvåkning

Karrieren i helsesektoren startet på Rikshospitalet i Oslo som ufaglært – oops, assistent – og siden på diverse avdelinger på Ullevål og Radiumhospitalet. 

– Men det var på Diakonhjemmet sykehus jeg fikk min tverrfaglige oppvåkning. På rehabiliteringsavdelingen så jeg hva de som ikke driver med pleie, bidrar med. Portørene, for eksempel, en flott gjeng. De er lim i organisasjonen.

– Hva er egentlig identiteten din?

– Den er som helsearbeider. 

– Liker du å være sykepleier?

– Det er fantastisk. Jeg liker å jobbe med pasienter. God ­ledelse er også viktig. Sykepleiere leder ofte mange, men de har lært lite om samhandling. I for stor grad ansettes gode ­fagpersoner som ledere. De er ikke nødvendigvis ­gode ledere.

Betrodde seg om kjærlighet

Hun har vært med på å redusere sykefraværet fra 16 til 2,6 prosent på en avdeling. Resepten hennes er å ha tillit til og samarbeide med de ansatte. 

Som leder fikk hun vite de rareste ting, for eksempel om de ansattes kjærlighetsliv.

– På Oslo-sykehusene er det så mange unge sykepleiere som kommer uttafra byen. Da jeg var ung, hadde jeg selv mange ­eldre pleiere som morstrøst. De er ikke der lenger.

– Hvor er de?

– De har sluttet, arbeidspresset er for stort.

– Slitasjen på helsen er lik for alle

Luther bader i sjøen fra tidlig vår til sein høst. Litt celluloseutslipp har aldri stoppet henne. Hun har motorsykkellappen og elsker å sy.

– Jeg går heller i demonstrasjonstog enn å vaske huset. ­Mannen min er en god husfar, heldigvis.

Han er bedriftslege på Oslo universitetssykehus. 

SV-eren liker å kjøre langt i bil, gjerne akkompagnert av helten­ Springsteen. Hun er også fan av Audun Myskja, som Fagforbundet bruker for å forelese om musikk til demente.

– En tillitsvalgt NSF-sykepleier du kjenner sier at du ­mener at lønnsveksten skal være for de lavtlønte, ikke for kompetanse?

Hun ler.

– Det er ikke der jeg er. Men jeg ønsker jevne forskjeller. For eksempel: Er grunnlønnen for en fagarbeider 300 000, kan den være 350 000 for en sykepleier. Men vaktbelastningstilleggene­ bør være like, det vil si i kroner, ikke i prosent. Slitasjen på helsen­ er jo lik for alle. I årets lønnsoppgjør blir det viktig å lage­ gode pensjonsordninger.

– NSF er navlebeskuende

– Du syns NSF er for selvsentrert?

– NSF er mer sentrert inn mot egen navle enn vi er. Det blir mye meg og mitt. Når andre yrkesgrupper har kamp, holder NSF seg i ro. Mange sykepleiere liker ikke det. Men som hovedtillitsvalgt har jeg hatt kjempegodt samarbeid lokalt.

Hun presiserer at det er viktig for Fagforbundet å ha et godt samarbeid med NSF.

– Men medlemmene deres vil du ha?

– Selvfølgelig mener jeg at Fagforbundet er den beste organisasjonen. Jeg gjør jo det. Det er ingen andre som tenker som oss.

Les også:

Avdekker store kompetansehull i eldreomsorgen

Skal sykepleierne koke kaffe?

Om tidstyver: Sluttet i protest

Flere mastere? Skrekk og gru