Mobilt helsevesen for asylsøkere

– Vi merker virkelig at vi gjør nytte for oss, forteller Ann-Kristin Swan, distriktssykepleier og leder for helseteamet for asylbeboere, som utgår fra Karlskoga, en by i Midt-Sverige.

Stiller krav til infrastruktur

Sverige er det landet i Europa som har tatt imot flest flyktninger og asylsøkere ut ifra folketallet. Karlskoga har i likhet med mange andre svenske byer åpnet for innkvartering av dem som har flyktet hit.

Den sterke innvandringsstrømmen stiller store krav til en velfungerende infrastruktur i det svenske samfunnet. En rekke myndigheter, som politi, helsevesen, sosialtjeneste, arbeidsformidling med flere, uttaler seg om det store arbeidspresset som er forårsaket av den raske befolkningsveksten og nye arbeidsoppgaver.

I lang tid har helsevesenet på flere ulike innvandrertette steder i landet opplevd et voldsomt arbeidspress, ikke minst i form av akutthelsevesen, som for eksempel Universitetssjukhuset SUS i Malmö. En måte å prøve å forbedre situasjonen på og handle preventivt kan være å oppsøke flyktninger og asylsøkere for å gi dem helsehjelp på et tidlig stadium, samt preventiv informasjon og dermed bidra til en forbedret helsestatus. I november 2015 bestemte regionledelsen i Örebro fylke å etablere fire mobile helseteam. Karlskoga og Karolina Vårdcentral er de første.

– Dette er en satsing som skal avlaste helsestasjonene og styrke primærhelsetjenesten for de mange asylsøkende, forteller Ann-Kristin Swan.

Blir mer effektive

Det handler om å arbeide mer effektivt og dermed spare ressurser og bli mer kostnadseffektiv.

– Slik er det. Men det finnes naturligvis også et humanistisk perspektiv. Mange av dem som kommer hit, har ikke så lett for å forstå hvordan det svenske helsesystemet fungerer. Nå oppsøker vi asylsøkerne og kan, foruten å gi helsehjelp og -tips, skape en kontakt og gi informasjon om hvordan det svenske helsevesenet fungerer.

Satsingen i Karlskoga og Örebro fylke er statlig finansiert. De startet opp i midten av mars. Tre personer inngår i de respektive helseteamene.

– En barnesykepleier, en hjelpepleier og meg selv, som er distriktssykepleier.

En distriktslege er koplet til teamet, og asylbeboerne kan bestille time hos legen gjennom teamet. Legen er imidlertid ikke med på besøk der asylsøkerne bor. Teamet er ute og arbeider i felten hver dag i uken. Transporten skjer med en vanlig personbil.

– Det er mye å bære, og vi vil ha med oss det vi trenger, som måleinstrumenter for blodprøver, forbindingsmateriell og legemidler. Vi dokumenterer på stedet og oppretter journaler i henhold til arbeidets gang. Det fungerer bra, forklarer Swan.

Fleksible

Etterspørselen og behovet for helsehjelp styrer hvor i byen de drar.

– Vi har et arbeidsskjema, men asylmottak legges ned og åpnes, og vi er derfor nødt til å være ganske fleksible. Ofte konsentrerer vi oss på de stedene der det bor mange folk. Jag vil understreke at vi får god oppbakking og får låne lokaler i flyktningboligen som vi kan bruke til undersøkelsesrom.

Et problem som ofte oppstår i forbindelse med pleietrengende asylbeboere, er kommunikasjonen.

– En av oss i teamet snakker arabisk. Det er nødvendig for at det skal fungere fordi mange asylbeboere behersker det arabiske språket. Men en hel del kan engelsk. Ved behov ringer vi en telefontolk. Kommunikasjon er faktisk ikke noe problem.

Hvilke krav stiller dette oppdraget til personalet i helseteamet?

– Det gjelder å være fleksibel ettersom vi sjelden vet nøyaktig hvordan arbeidsdagen ser ut. Vi må også være forberedte på å hjelpe til ved spørsmål som ikke alltid er knyttet til helsevesenet; det kan gjelde transport, priser, skolespørsmål, ja stort sett alle mulige spørsmål. Det føles som om vi er en link til det svenske samfunnet.

Søker oftere

Hvilke tiltak er de vanligste når dere er ute i felten?

– Tips om egen helsehjelp, slik som hva de skal gjøre når barnet er forkjølet.

Swan forteller at mange asylbeboere oppsøker akutteamet.

– Jeg er overrasket over hvor mange som søker seg til oss. En forklaring er sikkert at vi har en arabiskspråklig mann blant personalet. Han svarer på spørsmål og roer dem når de er opprørte og bekymret over et problem.

Hvilke typiske forskjeller er det for en sykepleier i dette oppdraget og et mer normalt oppdrag på et helsesenter?

– Asylsøkere trenger oftere helsehjelp og har mindre kunnskaper om egen helsehjelp enn etniske svenske. Vi informerer muntlig, men ellers har vi språkstøtte på helsesiden www.1177.se. Der finnes det helsetips på ulike språk, sier Swan.

Hvilken innvirkning har flyktningenes bakgrunn og opplevelser på arbeidssituasjonen din?

– Iblant kan vi havne i mentalt tøffe situasjoner. Vi er overhodet ikke forberedt på historiene deres om tortur og krigsskader. Det kan være rystende, og vi har i dag ikke ressurser til å tilby noen form for støttesamtale eller terapi til dem på asyl. Men vår plan er å forsterke teamet med en psykolog og kurator for å bli bedre på å håndtere spørsmål om asylsøkernes psykiske velvære.

Neste ressurs inn i teamet blir en jordmor, som begynner 1. juni.

Språkkunnskap

Finnes det noen annen helseressurs som kan være aktuell i helseteamet?

– Det måtte i så fall være tannlege, ettersom behovet for tannleger er stort. Vi skulle gjerne samarbeidet med en tannhelseklinikk og kanskje ha med tannpleier i felten.

Swan tror at omreisende helseteam kommer til å bli stadig vanligere.

– Absolutt, og to ting er viktige å tenke før oppstarten: Sett ikke for strenge arbeidsrammer siden man ikke vet på forhånd hvordan virksomheten utvikler seg, eller hvilke behov asylsøkerne har. Sett i gang, og utvikle virksomheten etter hvert. Dessuten er det svært verdifullt å ha noen i teamet som snakker det språket som dominerer blant asylsøkerne som skal besøkes.

Hold deg oppdatert. Meld deg på Sykelpeiens nyhetsbrev