fbpx – Vi skal forebygge, ikke etterforske Hopp til hovedinnhold

– Vi skal forebygge, ikke etterforske

Bildet viser helesøstrene Thorstad og Flood
​MED SPEIL: På toalettet hos helsestasjon for ungdom i Vestre Aker i Oslo, har godt over tusen tisset under helsesøstrene Marianne Westby Thorstad (til venstre) og Elsbeth Floods vaktsomme blikk. Foto: Eivor Hofstad

Skal helsesøstre teste skoleungdom for rus, selv om det ikke er en lovpålagt oppgave? I Vestre Aker har de gjort det i årevis. De mener det er god forebygging.

– Det er ikke så morsomt å ta de urinprøvene, men hvis vi sørger for at ungdommene ruser seg minst mulig når de er mellom 15 og 20 år, har de større sjanse for å forbli rusfrie, sier helsesøster Elsbeth Flood.

Hun og kollega Marianne Westby Thorstad jobber på en videregående skole og på helsestasjon for ungdom i bydel Vestre Aker i Oslo. Begge har Uteseksjonens kurs i hasjavvenning (HAP) og Flood er klinisk spesialist i endringsfokusert arbeid.

I de seinere årene har de sett at det har blitt mindre av de hardbarka rusavhengige som bruker de tunge stoffene, men mer av den jevne, lettere cannabisrusingen blant flere.

– Det handler om å avbryte muligheten til å komme inn i kjeden som begynner med å røyke cannabis en gang i måneden, så hver helg, så i ukene og etter hvert både for å sove og for å våkne, sier Thorstad.

Startet for åtte år siden

Det begynte for åtte år siden da en gjeng med skoleelever fra videregående hadde vært på klassetur og blitt tatt i å røyke cannabis. Skolen ønsket å teste alle elevene via urinprøve, og samlet inn samtykke fra både elevene og foresatte. Det er ikke lov å rusteste uten samtykke, og alle prøver skal avgis frivillig (se faktaboks lenger ned).

Elsbeth Flood fant ingen veileder fra Helsedirektoratet om hvordan de skulle gå frem videre, så hun henvendte seg til en kollega i en annen bydel og lærte av henne.

– Da det endelig ble klart til testing, hadde det gått tre uker, så det var altfor seint, minnes Flood.

Men da var de på en måte i gang. Nå tar de mellom 300 og 600 urinprøver i året.

Samtykke nødvendig

Skoler kan ikke kreve at elever leverer urinprøve og helsesøstre har ikke lov å bli med elever inn på do for å sjekke at de leverer urinprøve uten at ungdommene har samtykket til å la seg teste på forhånd.

– Rustesting i skolen kan bare skje med elevens og eventuelt foresattes eksplisitte, informerte og frivillige samtykke. Det kan ikke gis negative sanksjoner overfor de som ikke ønsker å la seg teste, sier Eirin Oda Lauvset, jurist og seniorrådgiver i Datatilsynet.

Hun mener avtale om rustesting bør involvere de foresatte, selv etter 16 års alder, og minner om at prøvesvarene ikke må bli tilgjengelige for uvedkommende. Det må ikke lagres overskuddsinformasjon og resultatene må slettes når de ikke lenger er nødvendige.

Bildet viser Eirin Oda Lauvset
HUSK SAMTYKKE: Eirin Oda Lauvset, jurist og seniorrådgiver i Datatilsynet minner om at helsesøstre ikke kan bli med elever inn på do for å påse urinprøvetaking på skolens kommando. Samtykke kreves først. Foto: Datatilsynet

To typer kontrakter

De utviklet frivillige kontrakter om ukentlige urinprøver for dem som ønsket helsesøsters hjelp til å kutte ut rus. I tillegg tok helsesøstrene over rustestingen for de ungdommene som gikk på ruskontrakt med politiet. De hadde tidligere avlagt prøve på private laboratorier, uten spesiell oppfølging fra helsepersonell.

De som har politikontrakt er ungdommer som har blitt tatt for å bruke ulovlige narkotiske stoffer. De har fått påtaleunnlatelse, og i den inngår avtale om å la seg rusteste hos helsesøster.  Politiets forebyggende enhet inngår også frivillige avtaler med ungdom som er i risiko for å begynne eller fortsette med rus. De prøvene tas også av helsesøstrene. Testes disse ungdommene hos politiet, er det politiet som betaler for testene. Men testes de hos helsesøster, er det Helfo som betaler.

Begge typer kontrakter varer i seks til tolv måneder med mulighet for forlengelse, og begge omfatter tilbud om samtaler hos helsesøster ved inn- og utskriving.

– I tillegg snakker vi litt med ungdommene hver uke når de skal ta urinprøven. På vei gjennom to lange korridorer rekker vi faktisk å få en god oppdatering om hvordan det går, sier Thorstad.

Kognitiv svikt

– Ofte dukker det opp mye annet under innskrivingssamtalene. Rusen kan være et symptom på at de for eksempel sliter med angst, sier Flood.

– Vi må få dem til å bryte rusmønsteret før vi kan ta tak i de bakenforliggende årsakene, sier Thorstad.

Helsesøstrene erfarer at mange ikke ser sammenhengen mellom røyking av cannabis og dårlige skoleprestasjoner eller søvn- og konsentrasjonsproblemer.

– De merker det ikke selv, men vi hører det når de snakker. De får faktisk en kognitiv svikt når de er kronisk påvirket over tid, sier Flood.

Bildet viser en ungdom som tar opp en pose marihuana av skolesekken
VANLIG: Marihuana (weed) er blitt vanligere, og det rusfremkallende stoffet THC har økt markant i cannabisprodukter de siste årene. Foto: Colourbox

Det varierer hvor mange unge i Vestre Aker som er på slike kontrakter til enhver tid. Det minste har vært to. Flest var det i 2012, med 44 stykker på samme tid.

– I dag har vi fem: tre med påtaleunnlatelse som har kontrakt med politiet og to på frivillig kontrakt med oss, forteller Flood.

Fast testdag

Hver onsdag mellom klokka 16 og 19 kommer ungdommene til helsestasjon for ungdom for å levere urinprøve. De «går på pissings», som de kaller det. Da må ungdommene ta på seg hansker, så ikke prøven skal bli forurenset. Prøven forsegles og ungdommen skal skrive under på at prøven er avlagt frivillig.

Guttedoen er utstyrt med speil. Helsesøster står bak ryggen på guttene og observerer i speilet. Jentedoen har ikke speil, så her kikker helsesøster mer direkte på, mens urinprøven samles opp i begeret.

Vigdis Vindenes, avdelingsdirektør hos Folkehelseinstituttet, anbefaler å ikke varsle på forhånd når urinprøvene skal tas.

– Hvis man tester for eksempel hver fredag, kan ungdommene bruke rusmidler i løpet av helga uten at det nødvendigvis vises på testen fredagen etterpå, sier hun.

Dette er Flood og Thorstad klar over, men det er praktisk vanskelig for dem å teste utenom den oppsatte tiden.

– Siden vi gjør det hver onsdag, vil det ofte vises hvis de gjør noe i helga, påpeker Thorstad.

Spytt- eller urinprøver

– Hva synes ungdommene om å bli observert mens de tisser?

– I begynnelsen synes de kanskje det er flaut og ubehagelig, men de venner seg til det, sier Flood.

– Jeg har aldri opplevd at en eneste jente eller gutt har uttrykt at det er ydmykende. Vi forklarer godt på forhånd, sier Thorstad.

På Folkehelseinstituttet mener Vindenes at spyttprøver hadde vært bedre for ungdommene enn urinprøver. Spyttprøver brukes i dag av blant annet politi, leger og barnevernsinstitusjoner, hvor det er behov for å ta prøver under påsyn.

– Urinprøver tatt under påsyn oppleves av mange som stigmatiserende. Spyttprøver er betydelig enklere å ta. De vil være dyrere i bruk og man får kortere påvisningstid, slik at prøven bare kan si noe om inntak den siste tiden. På sikt tror jeg likevel spyttprøver vil komme, også til skolene og helsestasjonene for unge, sier Vindenes.

Dette forteller urinprøvene:

Urinprøvene til ungdommene i bydel Vestre Aker sendes til OUS Ullevåls laboratorium. Da testes det for stoffene som er avtalt i kontrakten, som oftest de fem narkotiske stoffene under her, pluss alkohol. Kreatinin og PH testes også, for å utelukke at urinprøven er manipulert ved enten å drikke mye vann eller tilføre syre.

Så lenge etter inntak kan stoffene påvises:

  • Amfetamin og ecstacy: Cirka en uke
  • Cannabis: Cirka en uke, men ved jevnlig bruk over lang tid kan det påvises i flere uker
  • Opiater og kokain: Cirka et døgn
  • Alkohol: Cirka et døgn                                                  

OBS: Påvisningstiden avhenger av hvor mye som er tatt inn, og øker med økende mengde.

Kilde: Vigdis Vindenes, Folkehelseinstituttet

 

Positive prøver

– Hvor ofte er prøvene positive?

– Det er vanskelig å gi noe klart svar på det. Vi forventer ofte positive prøvesvar i begynnelsen av en oppfølging, mens målet er at de skal bli negative etter noen uker, og deretter forbli negative. Vi kan også bestille måling av konsentrasjonen av for eksempel THC, slik at vi kan se om forbruket går opp eller ned.

– Hva skjer med dem som har positiv prøve?

– Det kan variere. Er de på politikontrakt får noen utvidet kontrakt og en bekymringssamtale. Ungdom over 18 kan få en bot. Men det blir en prikk på rullebladet, og alle på politikontrakt vil i utgangspunktet kunne få problemer både med å reise til USA og komme inn i militæret. De vil også kunne få utsettelse på førerkortet, sier Thorstad.

– Er de på frivillig kontrakt med oss, kan konsekvensen bli en bekymringsmelding til barnevernet, eventuelt en forlenget kontrakt, men ingenting som ikke er avtalt på forhånd i kontrakten, sier Flood.

Kontrollfunksjon versus tillit

Bildet viser helsesøsterleder Waldum-Grevbo.
MÅ EVALUERE: Leder av Landsgruppe for helsesøstre NSF, Kristin Sofie Waldum-Grevbo, mener det blir viktig å evaluere hvordan rustesting påvirker tilliten og dialogen mellom helsesøstrene og de unge. Foto: Marit Fonn

Leder av Landsgruppe for helsesøstre NSF, Kristin Sofie Waldum-Grevbo, sier rustesting ikke inngår i det grunnleggende tilbudet skolehelsetjenesten er pålagt å gi, men at det kan inngå som et utvidet tilbud der det er ressurser til det.

– Jeg sier ikke kategorisk nei til at skolehelsetjenesten kan gjennomføre dette, men i de tilfellene vi gjør det, må vi være sikre på at det ikke går på bekostning av de oppgavene som er skolehelsetjenestens ansvar.

 Hun tilføyer at man skal tenke nøye gjennom hvordan slike avtaler påvirker den rollen skolehelsetjenesten skal ha som et frivillig lavterskeltilbud til elevene.

– Plutselig får vi en kontrollfunksjon. Jeg stiller meg spørrende til hvordan det påvirker tilliten og dialogen mellom helsesøstre og de unge. Det blir viktig å evaluere dette der det gjøres, sier hun.

Waldum-Grevbo har hørt om skoler hvor elevene har blitt intervjuet og blitt bedt om å oppi navnene på dem de tror bruker ulovlige rusmidler.

– Man skal tenke seg nøye om før man utsetter elevene for det. Det er politiets oppgave å drive etterforskning. Dessuten er det ikke populært å være angiver, og det kan sette eleven som angir i fare.

Vil gjerne evaluere

I Vestre Aker har helsesøstrene forberedt hvordan rustestingen kan evalueres, men de har ikke fått midler til å gjøre det ennå.

– Jeg har laget spørreskjema, men det må godkjennes. Vi har verktøyet Questback, men trenger en IT-person for å kunne bruke det, og trenger også godkjenning for å kontakte tidligere elever, sier Thorstad.

– Vi vet ikke hvor mange vi har klart å hjelpe, men vi får gode tilbakemeldinger fra ungdommene selv. Mange sier at urinprøver gjør at det blir lettere å holde seg unna rusen. Det blir et argument for å si nei takk når de er ute blant venner. De tilbys jo hasj og marihuana over alt, sier Flood.

Helsesøstrene opplever ikke at de er en kontrollinstans, snarere tvert imot.

– Tilliten og kontakten blir lettere når ungdommene skjønner at vi vet hva vi snakker om, og at vi nettopp ikke er ute etter å «ta» dem, men ønsker å hjelpe dem, sier Flood.

Sju av ti blir rusfrie i Skien

 I Skien kommune er det også helsesøstres oppgave å rusteste unge som kommer via kontrakter med politiet eller elever som ønsker frivillig rusoppfølging. Der er det speilrom med toalett på tre videregående skoler pluss helsestasjon for ungdom, for dette formålet. Speilrom er rom med vinduer med speil på innsiden.

– I skoleåret 2015/2016 tok vi 105 urinprøver i videregående skole. De følges opp med motiverende samtaler. Vi evaluerer årlig og ser at 70 prosent av dem blir rusfrie. Men vi ønsker ikke å være en rus-urinprøveinstans. Flere henvender seg til oss bare for å ta disse prøvene, og da sier vi nei, sier fagansvarlig helsesøster Hild Mæsel.

 

Står ikke i retningslinjene

Oppdaterte retningslinjer for skolehelsetjenesten var nettopp ute på høring fra Helsedirektoratet. Der står det heller ikke at helsesøstrene skal rusteste ungdommene.

– Når vi har gått gjennom høringssvarene vil vi vurdere om dette skal tas inn. Helsestasjonene skal jobbe helsefremmende og forebyggende, og det blir opp til den enkelte kommune å organisere helsestasjonstilbudet, sier Astrid Hernes Kvalnes i Helsedirektoratet.

bildet viser Astrid Hernes Kvalnes
VURDERER RUSTESTING: Astrid Hernes Kvalnes i Helsedirektoratet sier de vil vurdere om rustesting skal inn i retningslinjene for skolehelsetjenesten når de har gått gjennom alle høringssvarene. Foto: Rebecca Ravneberg/Helsedirektoratet

Hun legger til at det er opp til blant annet politiet eller kriminalomsorgen å avgjøre hvem de vil pålegge å utføre rustesting.

– Jeg synes det er merkelig at ikke ungdoms rusbruk og hvordan vi skal, kan og bør forholde oss til dette er nevnt i retningslinjene, sier Flood.

Hun minner om at rus påvirker alt vi gjør, fra skoleprestasjoner til hvordan vi har det psykisk og fysisk.

– Dette er virkelig forebygging. Jeg har helt endret mitt syn på helsesøsters rolle i rusarbeidet siden vi begynte med rustestingen. Å holde ungdom unna rus så lenge som mulig er svært viktig, sier Flood.

– At det ikke står noe om rustesting i retningslinjene for helsestasjon for ungdom er ille. Det er som å gå bakover i tid. Vi opplever ingen nedgang i rusbruken, tvert imot, sier Thorstad.

Cannabis
  • Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge. Fra 2000 til 2009 var antall beslag i Norge konstant. Fra 2009 har de steget.
  • Virkningen kan variere mellom følelser av eufori, avslapning, endret tidsopplevelse, redusert konsentrasjon, redusert innlæring og hukommelse, samt humørforandringer, som panikkanfall og paranoia.
  • Hasj, marihuana og cannabisolje er tre ulike produkter av cannabis som alle inneholder det rusfremkallende stoffet THC med psykoaktive virkninger. THC-innholdet i cannabisprodukter har økt markant de siste årene.
  • Hasj består av plantesaften/harpiksen av de blomstrende toppskuddene, presset sammen med andre deler av plantematerialet til klumper.
  • Marihuana består av løst eller presset plantemateriale.
  • Cannabis kan røykes, inhaleres som damp, spises som tilsetting i mat eller drikkes som te.
  • Cannabis kan gi økt hjertefrekvens, røde øyne, tørr munn og hals, økt appetitt og redusert pustefrekvens. Rusmiddelet påvirker også immunforsvaret, hormonbalansen og reproduksjonssystemet. Det kan gi lungeskader og har innvirkning på fosteret.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Jeg har helt endret mitt syn på helsesøsters rolle i rusarbeidet siden vi begynte med rustestingen.

Elsbeth Flood