Positiv til minstekrav for sykepleieutdanninger

I dag inviterte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen studenter og forelesere på kake ved realfagsbiblioteket på Blindern. Lokalet var fylt til trengsel, og kunnskapsministeren spekulerte i om det hadde noe med gratis kake å gjøre.

– Men før dere får kake, må dere høre på meg. Kaken blir et slags belønningssystem, sa han.

Kultur for kvalitet

Grunnen til ministerens besøk var imidlertid ikke kake, men offentliggjøringen av stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning  Kultur for kvalitet.

Røe Isaksen gjentok i stor grad det han sa på kontaktkonferansen 2017 tidligere i januar og som Sykepleien har skrevet om.

Stortingsmeldingen skal være et verktøy for regjeringen, universiteter og høyskoler for å heve kvaliteten på utdanningene de tilbyr.

Konkurranse om midler

Kunnskapsministeren vil lage en arena hvor høyskoler og universiteter skal konkurrere om midler for å utvikle bedre utdanninger.

– Å vinne frem i Norges forskningsråd og EU gir forskere prestisje og noe å strekke seg etter. Vi ønsker å gjøre litt av det samme for utdanning, og derfor få på plass en bred nasjonal konkurransearena for utdanning, sier Røe Isaksen. 

Å undervise bør bli like gjevt som å forske

Regjeringen vil også at høyskoler og universiteter skal få på plass et meritteringssystem som gjør at de beste underviserne får den anerkjennelsen de fortjener.

– Det skal bli like gjevt å undervise som å forske. Kunnskap er ikke en vare som skal formidles og konsumeres. Det er noe som oppstår og utvikler seg når underviser og studenter kommer sammen. God undervisning kan læres. Da må det finnes et fagfellesskap som satser på utdanning, sier kunnskapsministeren.

Kan sette egne opptakskrav

Utdanningsinstitusjonene må også selv i større grad få sette opptakskrav til utdanningene.

– Utover nasjonale krav trenger det ikke være departementet som skal detaljstyre karakterkrav på den enkelte utdanningen. Det kan være institusjonenes eget ansvar, sier han.

Ved å rekruttere motiverte og kvalifiserte studenter vil høyskoler og universiteter også kunne få bedre læringsmiljø og høyere kvalitet på utdanningen.

Petter Sætre alias «Mann kan bli sykepleier»

Etter at Røe Isaksen var ferdig, fikk publikum stille spørsmål. Raskt oppe med hånden var sykepleierstudent, Petter Sætre, ikledd en t-shirt som har gitt ham et alter ego som selv kunnskapsministeren gjenkjenner.

– Ja, der er du ja: Mann kan bli sykepleier. Hva lurer du på?

Petter sætre benyttet anledningen til å stille spørsmål om hva stortingsmeldingen sier om karakterkrav for å komme inn på sykepleierstudiet.

– Noen hevder at det ikke spiller noen rolle hva man har som inngangskarakterer, fordi det er det man lærer under studiet som betyr noe. Det stemmer ikke. NOKUT har vel også slått fast gjennom analysen av nasjonal deleksamen, at skoler med høy strykprosent har lavere opptakskarakter blant studentene. At det skal være minstekrav for å komme inn på sykepleierutdanningen er jeg for. Dere skal ikke se bort fra at det kommer noe på dette fra departementet i løpet av kort tid, svarte Røe Isaksen.

Deleksamen er et viktig verktøy

20 prosent av sykepleierstudentene strøk i snitt på nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi. Ved de dårligste skolene var strykprosenten opp 40 prosent.

– Hva tenker statsråden om dette?

– Jeg kjenner ikke resultatene i detalj, men det viser jo bare at nasjonale deleksamen er positivt i fag hvor det er naturlig, sier han til Sykepleien.

Men det betyr ikke at Røe Isaksen deler NSF Students visjon om å få nasjonale eksamener i alle fag.

– Nasjonale eksamener må brukes med litt varsomhet. Skoler må få lov å utvikle en egen profil, men jeg utelukker ikke det kan være aktuelt å innføre slike prøve i noen flere fag. I så fall vil det skje i regi av NOKUT, sier han.

LES OGSÅ:

– Ikke godt nok

Undervisere må få høyere status

– Jeg har forberedt meg

Eksamensnerver