Vil skape kvalitet

I gamle dager døde man hjemme i stuen med familien rundt seg. I dagens samfunn har vi distansert oss fra døden. Likevel ønsker en del å dø hjemme. Som palliativ sykepleier ønsker jeg å bidra til at det kan skje på en trygg måte.

Jeg besøker pasienter her i bydelen stort sett hver dag. Besøkene tar ofte tid, så jeg er sjelden på mer enn tre besøk om dagen. Nesten alle jeg besøker er kreftpasienter. De har ofte et langt, palliativt forløp som strekker seg over flere måneder. Noen tenker at dødsdommen har kommet, og begynner å forberede seg. Da prøver jeg å fremme håp og gjøre hverdagen lettere. Jeg motiverer dem til å stå opp hver morgen og kjempe litt videre. Jeg forundres stadig over pasienter som mobiliserer store krefter. Da blir jeg imponert.

Ellers handler jobben min om å skape kvalitet i hverdagen til pasientene. Å dele gode opplevelser gjør jobben min lystbetont. Min styrke er å se helheten. Pasienten er ofte del av en familie, og familien kan slite like mye som pasienten. Da må jeg møte alle med en positiv holdning. 
Denne jobben krever at jeg er løsningsorientert. Jeg må spille på et nettverk av samarbeidspartnere og jobbe tverrfaglig. Ofte har jeg en koordinerende funksjon.

Mange pasienter har et uavklart forhold til døden. Det er også stor variasjon i hvordan vi mennesker takler sjokket ved å få en alvorlig diagnose. Noen klamrer seg til urealistiske mål og vil ikke snakke om sykdommen. Vanskeligheter med å ta nødvendige avskjeder kan føre til mye angst og uro. Alle vet at vi skal dø. Det er et ugjenkallelig fakta. Å innse at man skal dø når mye er ugjort, kan være veldig tøft. Da forsøker jeg å gi trygghet og å lindre lidelse. For meg handler palliasjon om å se hele mennesket.
Når det gjelder religion må jeg forholde meg nøytral, men jeg forsøker å sette meg inn i deres behov. Noen pasienter ønsker besøk av en prest. Andre har aldri hatt et forhold til Gud. Men i den siste fasen blir Gud kjempeviktig. Da vil de ofte skrifte litt.

Jeg blir av og til spurt om jobben min er deprimerende. Den er krevende, men det er også mye latter. Det er lov. Noen vil kose seg med god mat og vin. Det er fantastiske øyeblikk å dele. Galgenhumor er ikke uvanlig. En pasient fikk et siste ønske oppfylt, nemlig en røyk og en dram. Da var humoren intakt helt til det siste.

Historien sto på trykk i Sykepleier nr. 10/2013.