fbpx Ringer inn til demensvennlig gudstjeneste Hopp til hovedinnhold

Ringer inn til demensvennlig gudstjeneste

Sogneprestene Lisbeth Heie Gregersen og Petter Johannessen står på kirkegården foran Tune kirke
TILRETTELEGGER: Sogneprestene Lisbeth Heie Gregersen og Petter Johannessen er blant dem som skal lede den demensvennlige gudstjenesten i Tune kirke i Sarpsborg. Foto: Stina Mikalsen/sa.no

Sogneprester i Sarpsborg har selv tatt initiativ og er klare for sin første gudstjeneste spesielt tilpasset demente.

– Det skal være en enklere gudstjeneste med gjenkjennelige elementer. Den skal være kortere, ikke så ordrik, mer visuell og med mer sang, sier sogneprest Petter Johannessen i Greåker menighet i Sarpsborg om dagens messe.

Da dørene i formiddag åpnes for gudstjeneste i Sarpsborg-kirken Tune, er den spesielt tilrettelagt for personer med demens. En demensvennlig gudstjeneste.

Hentet inspirasjon fra naboland

– Det er viktig å opprettholde et religiøst og åndelig liv også for mennesker som på mange måter ikke passer inn i normen, sier Johannessen som sammen med to andre prester og én diakon skal holde den demensvennlige gudstjenesten.

Det var Johannessen som kom på ideen etter å ha lest om en menighet i Danmark hvor dette hadde blitt arrangert i flere år.

Det er utrolig hva som kan vekkes til live igjen hos demente.

Petter Johannessen, sogneprest

– Det er utrolig hva som kan vekkes til live igjen hos demente. Vi kan skape gyldne øyeblikk her og nå, selv om de er glemt etterpå, sier sognepresten.

Dette er en erfaring han har gjort seg gjennom mange besøk med andakter og sangstunder ute på demensinstitusjoner og sykehjem i Sarpsborg.

– Pårørende vegrer seg

Invitasjoner har blitt sendt ut til de to demensinstitusjonene i området menighetene Greåker/Holleby/Soli/Tune rommer, de har hatt sak i lokalavisa og informert via annonser og plakater de stedene det har vært naturlig.

Johannessen vil med den demensvennlige gudstjenesten spesielt nå ut også til hjemmeboende demente.

– Mange pårørende vegrer seg for å ta dem med seg fordi de kanskje lager lyder eller blir urolige. De er redd den demente ikke skal passe inn i gudstjenesten, selv om alle selvfølgelig alltid er velkomne.

– Her ønsker vi å gi dem en håndsrekning og skape en trygg ramme, sier Johannessen.

– Viktig å tilrettelegge i samfunnet

Nasjonalforeningen for folkehelsen heier på tiltaket.

– Vi ser det som veldig viktig å tilrettelegge for at personer med demens i størst mulig grad kan være med i samfunnet. Da blir store aktører som Den norske kirke viktige, sier spesialsykepleier Liv Anita Brekke i organisasjonen.

Vi ser det som veldig viktig å tilrettelegge for at personer med demens i størst mulig grad kan være med i samfunnet.

Liv Anita Brekke, spesialsykepleier

Hun jobber på Demenslinjen som man kan ringe for å få råd om demens. Fra her kjenner hun godt igjen at pårørende vegrer seg for å gå på kulturarrangementer og ut i sosiale sammenhenger.

– Da er det veldig bra og viktig at det finnes tilrettelagte tilbud som gjør det trygt og godt, sier Brekke som håper fenomenet brer om seg.

– Første gang i Sarpsborg, og kanskje Norge

– Det er første gang dette gjøres i Sarpsborg. Kanskje til og med i hele Norge, selv om det er vanskelig å kunne si det med sikkerhet, sier sogneprest Johannessen.

Men heller ikke så vidt kommunikasjonsenheten i Den norske kirke vet, har det vært arrangert noen demensvennlig gudstjeneste før.

Brekke i Nasjonalforeningen for folkehelsen har likevel hørt om gudstjenester som bruker gammel liturgi for at de eldre generelt skal kunne kjenne seg igjen.

LES OGSÅ:

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.