Millionlønninger i NSF-ledelsen

7. juni vedtok forbundsstyret i Norsk Sykepleierforbund (NSF) at forbundsleders lønn skulle opp fra 90 prosent av statsrådslønn til 100 prosent. Det betyr at Eli Gunhild By etter justeringen vil tjene 1 294 216 kroner i året, nestleder Solveig P.K. Bratseth vil få 1 164 794 kroner og andre nestleder Karen L.K. Bjøro 1 100 084 kroner. Det plasserer NSF-lederen som nummer to på lønnslista over åtte fagforeningsledere Sykepleien har sjekket. Justeringene vil gjelde fra 1. mai i år.

Opphevet landsstyrevedtak om lønnstak

De tre på toppen i NSF er ikke de eneste som får økt lønn i organisasjonen som følge av forbundsstyrets vedtak. Også lederne av sentralt fagforum og Rådet for sykepleieetikk, 19 fylkesledere, seks medlemmer av forbundsstyret, leder av kontrollutvalget og leder av sentral nominasjonskomité kan regne med mange flere tusenlapper i året i kompensasjon.

I tillegg har forbundsstyret opphevet et gammelt landsstyrevedtak om at ingen i organisasjonen skal kunne tjene mer enn forbundsleder.

Fryktet å miste gode avdelingsledere

Bakgrunnen for lønnsendringene er at generalsekretær Olaug Flø Brekke har opplevd at en av organisasjonens dyktige avdelingsledere har vært forsøkt rekruttert ut av NSF. Landsstyrevedtak om at forbundsleder i NSF skal ha høyest avlønning i forbundet har vært en utfordring, ifølge Brekke:

«Det medfører en uheldig og lite ønskelig begrensning på muligheten til å tilby konkurransedyktig lønn til flere av avdelingssjefene», skriver generalsekretæren i styrepapirene for saken hun fremmet for forbundsstyret i går.

– Det er første gang i min tid at jeg har foreslått for forbundsstyret å løfte forbundsledelsens lønn. Det er gjort for å kunne gi meg større handlingsrom ved behov i enkelttilfeller eller for å rekruttere eller beholde kritisk viktig kompetanse. Dette er ikke noe carte blanche til å løfte avdelingsledernes lønn i flokk, forsikrer Brekke overfor Sykepleien.

Forbundsstyret gikk lengre enn innstillingen

Løsningen fra forbundsstyret ble altså både å øke lønnen til forbundslederne og oppheve det landsstyrevedtatte prinsippet om at ingen i organisasjonen skal tjene mer enn forbundslederen. Generalsekretæren hadde kun innstilt på det første tiltaket, fordi hun anså det som et viktig prinsipp at ledere skal tjene mer enn den de leder.

– Forbundsstyret valgte begge deler for å unngå at denne problemstillinga skulle dukke opp på nytt igjen om to-tre år, og for å sikre at vi er en moderne organisasjon som henger med på lønnsutviklingen, sier hun.

Selv er generalsekretær Brekke et levende eksempel på at det tidligere er gjort unntak fra landsstyrevedtaket, siden hun tjener mer enn NSF-lederen.

– Hvor mye tjener du?

– Det er offentlig og står i årsberetningen til Brønnøysundregistrene.

I årsrapporten for 2015 står det at generalsekretærens lønn var på 1 401 994 kroner.

NSF-student går ned i prosent

Kun lederne av NSF-student går ned i lønn i forhold til forbundsleders lønn, fra 41 til 37 prosent. Men fordi NSF-leders lønn øker så mye, blir det likevel et tillegg på litt over tusenlappen for NSF studentlederen.

– Vi fikk et realt lønnsløft for to år siden og synes det er strategisk greit at vi holder oss der vi er. Vi skal jo ikke ligge milevis fra dem vi skal representere, sier NSFs studentleder Cathrine Villemo Tallaksen Svendsen.

Hun har nå en årlig godtgjørelse på 478 860 kroner.

Koster over 2 mill.

De nye lønns- og kompensasjonsendringene vil gi NSF en ekstra kostnad på over to millioner kroner. 2 096 474, for å være nøyaktig, med fjorårets beregninger for statsrådslønn. Fra den 1. mai i år vil det komme en økning av statsrådslønnen, men den justeringen er ennå ikke gjort, får vi vite fra Statsministerens kontor.