fbpx FHI-forsker mener Kreftregisteret overdriver og feilinformerer kvinner Hopp til hovedinnhold

FHI-forsker mener Kreftregisteret overdriver og feilinformerer kvinner

Bildet viser selvundersøkelse av bryst.
KRITISK: Forsker Per-Henrik Zahl er kritisk til tallene som ble lagt frem i går da mammografiprogrammet markerte 20 års arbeid mot brystkreft.  Foto: Mostphotos

Forsker Per-Henrik Zahl ved Folkehelseinstituttet (FHI) er uenig i tallene Kreftregisteret la fram i en rapport om det norske mammografiprogrammet i går.

Hovedkonklusjonen i mandagens rapport fra Kreftregisteret er at mammografiprogrammet har redusert dødeligheten for brystkreft for dem som møter til screening, med 40 prosent.

18 640 kvinner har fått avdekket brystkreft gjennom programmet.

Zahl mener Kreftregisteret overdriver og dermed feilinformerer kvinner, melder  NRK.

– Når man sier at 18 000 kvinner er blitt diagnostisert gjennom mammografiprogrammet, burde man også komme med et tall på hvor mange som er overdiagnostisert, sier Zahl til statskanalen.

Han tror over halvparten av de 18 000 aldri burde vært behandlet for brystkreft.

– Det er fare for overbehandling i all type diagnostikk, men innenfor brystkreft vet vi at svulster kan ligge rolig lenge og så plutselig våkne opp. Derfor tilbys alle kvinner som har kreftceller i svulsten behandling, svarer Solveig Hofvind, seksjonsleder for mammografiprogrammet i Kreftregisteret.

Les også: Mammografi reddet mitt og andres liv

FAKTA: 20 år med mammografiprogrammet
  • Det norske mammografiprogrammet retter seg mot kvinner mellom 50 og 69 år. De får tilbud om screening annethvert år.
  • Programmet startet som et prøveprosjekt i 1995 og ble nasjonalt i 2005.
  • Siden 1996 har nesten én million kvinner fått tilbud om å la seg screene, 84 prosent av dem har deltatt minst én gang.
  • Rundt 3,3 millioner screeninger er foretatt siden 1996.
  • Antallet tilfeller av brystkreft som er avdekket på bakgrunn av screening, ligger på 5–6 per 1.000 screeninger mellom 1996 og 2016.
  • Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner både globalt og i Norge, og den nest vanligste årsaken til kreftdødsfall.
  • Når og på hvilket stadium sykdommen oppdages, er avgjørende for overlevelse.
  • Årsaken til brystkreft er ukjent, men flere risikofaktorer er kjent. Det er imidlertid vanskelig å gjøre noe med disse faktorene.

 

Kilde: Kreftregisterets rapport «Celebrating 20 years of organised mammographic screening» og NTB

 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.