fbpx Landets første hjertesviktkoordinator Hopp til hovedinnhold

Landets første hjertesviktkoordinator

Kaija Hole Olsen, kardiologisk spesialsykepleier, hjertesviktkoordinator i Askøy kommune

Kardiologisk sykepleier Kaija Hole Olsen reiser hjem til pasienter med hjertesvikt. Ideen var hennes egen.

«Kaija er landets første hjertesviktkoordinator», meldte TV2 i september. I reportasjen følger vi Kaija Hole Olsen (35) hjem til en pasient der hun blant annet måler blodtrykk.

Olsen er kardiologisk spesialsykepleier i Askøy kommune utenfor Bergen.

På TV2 forteller pasienten at han kan ha ligget hele natten og tenkt på at han har vondt et sted. Så kan han bare ta en telefon. «Kanskje kommer de samme dag. Så blir jeg beroliget», forteller han.

Håper på flere

– Sikker på at du er landets første hjertesviktkoordinator?

– Jeg håper det er flere. Vil gjerne høre fra dem. Her på Askøy er vi to, jeg og min kollega Linda Næss, forteller Kaija Hole Olsen.

– Er det en fast stilling?

– Det er et tre-årig prøveprosjekt. Vi er på andreåret nå.

Hjertesvikt er økende

I dette prosjektet samarbeider Askøy kommune med hjertesviktpoliklinikken på Haukeland universitetssjukehus, der Olsen jobber 30 prosent.

– Hva gjør dere?

– Vi tilbyr kartleggende hjemmebesøk til hjertesviktpasienter i Askøy. Vi veier dem, måler blodtrykk, tar puls, veileder om hvordan det er å leve med hjertesvikt. Så vurderer vi om vi skal henvise til fysioterapeut eller frisklivssentral eller kontakte fastlege.

Ofte reinnleggelser

– Hvordan definerer du hjertesvikt?

– Det er en alvorlig tilstand forbundet med innleggelse og reinnleggelse. Og lav livskvalitet. Hjertesvikt er økende i befolkningen.

– Reinnleggelser kan unngås, sa du på tv?

– Ja, med et lavterskeltilbud klarer vi å snu trenden. Uansett har det betydning for livskvaliteten, sier Olsen.

Behov for å snakke

– Det handler mye om det psykiske, sa pasienten?

– Ja, det gjør det. Det at de vet at vi er der, er en trygghet i seg selv. De er syk i hjertet sitt, og vil gjerne fortelle sin historie.

– De vil at dere skal vite?

– Mer det at de har behov for å snakke med noen. På sykehuset går det så fort. Vi kommer på døren. Vi kan se i epikrisen sammen og se hva som har skjedd. Hjemmet er en fantastisk arena for kommunikasjon og det gode møtet.

Fra 40 til 100

– Hvilke pasienter treffer du?

– De er i alderen fra et par og førti til hundre, faktisk. De fleste er i 70-80-årene, forteller Olsen.

– Hvordan var det å være på tv?

– Ikke så gale som jeg hadde trodd. Syns det gikk bra. Jeg er stolt av pasienten som ville stille opp og brenner for at dette skal bli et varig tilbud.

Tøft at det er i regi av sykepleiere

– Trengs det flere som deg?

– Ja. Hjertesvikt er en tilstand som krever spesialkompetanse. Jeg tror det blir flere. Det er snakk om hjertesviktpakkeforløp, slik som i kreftomsorgen. De fleste hjertesykepleierne jobber på sykehus. Utviklingen krever at flere tenker utenfor boksen og jobber mellom linjene.

– Slik du gjør?

– Ja. Dette er i regi av sykepleiere. Det syns jeg er tøft. Det er sykepleiere som har løftet dette fram.

Fikk aha-opplevelse på hjerteavdelingen

– Ellers noe?

– Hvis man har en ide og vil lykkes med prosjektet, er det viktig å ha nøkkelpersoner i kommunen med på laget. Her er det kommunen som har tatt initiativ overfor sykehuset.

– Hvem sin ide var det?

– Det er jo min, det. Jeg fikk den i 2009. Jeg husker det godt. Jeg hadde praksis på hjerteavdelingen på Haukeland og fikk en aha-opplevelse da jeg så kompetansegapet mellom spesialist-  og kommunehelsetjenesten. Jeg tenkte det må være mulig å tette. Det er jo i kommunen pasientene bor, de er kort tid på sykehuset. Men jeg kunne aldri ha gjennomført dette alene.

– Jeg får lov til å jobbe med ideer

Olsen synes hun har verdens beste jobb:

– Jeg er jo en innovativ type og får lov til å jobbe med ideer. Og så er det fantastisk å kunne reise hjem til folk og jobbe med faget mitt.

Tiltakene er forholdsvis enkle å sette i gang, og de er forebyggende, påpeker Olsen:

 – Billige er de også, men de må jo gjøres, og man må ha en bakgrunnsforståelse for hvorfor.

Pårørende senker skuldrene

– Det betyr trygghet for pårørende også?

– Ja, erfaringen viser at det er en enorm støtte for pårørende. De senker skuldrene. Spesielt kvinner har hatt en sykepleierrolle for sin mann. De legger i dosetter og har kontroll på timer. Vi bruker vel så mye tid på pårørende som på pasienter. Vi oppfordrer dem til å være med.

– Også på kafe?

– Ja, vi har samarbeider med Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) på Askøy. Vi har temakafe om hjertesvikt og inviterer pasienter og pårørende en gang i måneden. Vi har et tema hver gang.

– Om hva da?

– Sist kom en ernæringsfysiolog. Hun snakket om ernæring, væske, drikkerestriksjoner og saltinntak, sier spesialsykepleier Kaija Hole Olsen.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse