Liksombehandling hjalp mot migrene

Migrene er blitt en folkesykdom og rammer 15 prosent av kvinner og 7 prosent av menn. Totalt sliter anslagsvis over 500 000 nordmenn med migrene. 

Forskere ved Akershus universitetssykehus (Ahus) har som de første i verden målt placeboeffekten ved å gi «liksombehandling» til migrenepasienter. Resultatene overrasket. De avslørte nemlig at dette ga like godt resultat som kiropraktisk manipulasjonsbehandling.

Selv om den vanligste behandlingen av migrene er medisiner, er manuell behandling ikke uvanlig.

Knekkelyd

Kiropraktisk manipulasjonsbehandling er en behandlingsmetode for å bedre funksjonen i et ledd. Behandlingen kjennetegnes ved at den ofte gir en karakteristisk knekkelyd i leddene, skriver sykehuset på sine nettsider.

Aleksander Chaibi undersøkte i sin doktorgradsstudie hvor effektiv slik manipulasjonsbehandling er mot migrene. Han sammenliknet derfor migrenepasienter som fikk tre ulike former for behandling: Kiropraktisk manipulasjonsbehandling av ryggsøylen, placebobehandling og en kontrollgruppe som fortsatte med vanlig medisinbehandling.

Måtte lage liksombehandling

For å kunne kvantifisere placeboeffekt, måtte forskningsgruppen utvikle en egen metode for å gi en «liksombehandling». Behandlingen de kom opp med var å gjøre lette dytt på pasientens skulderblad og setemuskulatur.

–­ En liksombehandling er ikke forsøkt noe sted i verden. Det er både revolusjonerende og innovativt. Tidligere studier har derfor ikke kunnet kvantifisere den velkjente placeboeffekten ved hjelp av et trearmet design slik som vi har kunnet gjort, sier Chaibi på sykehusets nettsted.

Liksombehandling hjalp like mye

Chaibi og kollegaer undersøkte behandlingens effekt på antall migrenedager, anfallenes varighet og hodepineindeks, som er en kombinasjon av dager, varighet og intensitet. 

Resultatene viste at migrenepasienter fikk 40 prosent reduksjon i antall dager med migrene ved kiropraktisk manipulasjonsbehandling. Det som var mer uventet, var at gruppen som fikk liksombehandlingen, opplevde samme reduksjon. Kontrollgruppen som fortsatte sin oppfølging hos nevrolog, hadde en liten reduksjon til å begynne med, men ingen endring etter tolv måneders oppfølging.

– Dette er overraskende, og betyr trolig at den psykiske effekten av behandlingen er stor, sier Chaibi på nettsiden og legger til:

– Fra før vet vi at det er en generelt høyere placeboeffekt innenfor hodepinestudier, og det er ikke utenkelig at denne er relatert til psykiske forhold.