Arkitektpris til barne- og ungdomssykehus på Haukeland

Både uteområdet, sansene og fysiske aktiviteter er høyt prioritert på det nye barne- og ungdomssykehuset (BUS) ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen.

Deler av bygget ble åpnet offisielt i mai. Det inneholder klinikk psykisk helsevern, habiliteringstjenesten og energisenteret, alt for barn og unge. Deler av Psykiatrisk klinikk har også flyttet inn midlertidig inntil areal i andre bygninger blir frigjort.

Byggetrinn to blir ferdig i 2023. Da vil barne- og ungdomsklinikken, barnekirurgisk post og føde- og barselenheten også flytte inn i bygget.

Hedersutmerkelse

Men allerede 4. desember i år vant det nye bygget Bergen kommunes Arkitektur- og byformingspris for 2017.

Prisen er en hedersutmerkelse til bygg med særegen arkitektur som også tilfører nærområdet nye kvaliteter.

– Det føles fantastisk å få denne utmerkelsen, sier fagansvarlig arkitekt Anders Lager fra Rambøll, som har ledet arkitektteamet bestående av cirka 15 arkitekter.

Det har blitt en annen type bygg enn hva brukerne er vant til. Det er mer åpent og fremstår ikke som et sykehus, mener han.

– Vi har blant annet en bred treforing vi kaller fasademøbel, som er utformet slik at det kan brukes både som skrivebord eller til å sitte på. De ansatte forteller om hvordan pasientene setter seg ute i fasaden, hvor de har utsikt utover hele byen, og at det gjør noe med dem.

Tre motto

Lager forteller at de har jobbet etter tre motto:

– Inne- og uteområdene skal henge sammen på en god måte. Det er unikt for et slikt prosjekt, og har blitt veldig vellykket. Vi har brukt glasskledde lameller hvor det oppstår små hagerom imellom. Disse kan både brukes som intime rom av pasientene, og er flotte å se ut på innenfra. Ulriken ligger som en grønn vegg i bakkant.

Det andre mottoet har vært å prioritere sanselighet i rom og materialer. De har brukt mye naturmaterialer, som norsk skifer, tre og glass. Svømmebassenget ser for eksempel mer ut som en eksklusiv spaavdeling enn et sykehusbasseng. Lager fremholder at de bevisst har forsøkt å legge til rette for at brukerne skal få en rolig og intim følelse i bassengområdet.

– Mange unge kan være flaue over kroppen sin. Her skal de ikke få en uggen følelse eller kjenne seg så nakne.

Det tredje mottoet har vært at dette skal være et sykehus "i barnehøyde".

– Det handler om å tenke på pasienten, og skape forskjellige opplevelser for dem, sier Lager.

– Hvilke typer opplevelser, for eksempel?

– Vi har forsøkt å unngå institusjonspreg ved å fremme sanseligheten i rom og materialer. Energisenteret har blitt utrolig flott og er det første som møter deg når du kommer. Det inneholder mye lek og liv og aktiviteter.

Satset på uteområdene

Arkitekturen i BUS er resultatet av et tiårig samarbeid mellom KHR Arkitekter, PKA Arkitekter og Rambøll. Prislappen for begge byggetrinn er på 5,4 milliarder kroner (totale investeringskostnader).

Det danske firmaet Schønnherr AS har stått for landskapsarkitekturen. Den har en prislapp på over 52 millioner kroner.

– Det er ikke vanlig at uteområdene blir prioritert så høyt ved sykehusbygg?

– Nei, men Helse Bergen har vært med på å prioritere dette fra første stund. Schønnherr har hatt et skråblikk og fortolket den norske naturen flott inn i de ulike områdene, som har fått ulike temaer som fjell, myr og skog. De har brukt norske planter som bare vil bli frodigere med årene. Vi regner med at de vil etablere seg raskt med det klimaet som er i Bergen, sier Lager.

– Blir det soner for de sykere barna som blir stressa av for mye stimuli?

– Ja, det er meningen at pasientene skal kunne bruke de stille og rolige områdene som finnes både ute og inne.

– Pårørende lite representert

Helse Bergen etablerte høsten 2015 et eget ungdomsråd. Det har vært med i planleggingen av sykehuset, særlig i byggetrinn 2.

– Hva med pårørende, særlig til de multifunksjonshemmete og kronisk syke barna som tilbringer store deler av livet sitt på sykehus?

– Jeg synes kanskje pårørende har vært for lite representert i forprosjektene vi hadde i 2007 og 2008. Men dette har vært Helse Bergen sitt ansvar.

– Dette kjenner vi oss ikke igjen i, sier Helge Bergmann, prosjektleder for barne- og ungdomssykehuset hos Helse Bergen.

– Vi har hatt en brukerrepresentant fra Brukerutvalget med i styringsgruppen for prosjektet hele veien. Brukerutvalget skal ivareta pasienter og pårørende sine interesser. Det var i tillegg med en egen pårørende-representant i arbeidet med den aller første utredningen (2002). Det var også med en egen pårørende-representant i hovedprosjektgruppen fra 2011, sier han.

Stellebord for store barn

Sykepleien skrev i fjor høst om Ina Bjørstad og datteren hennes som aldri ble spurt om den praktiske organiseringen av de hyppige oppholdene de hadde på Haukeland.

Hun savnet blant annet et stellebord for større barn.

– Vil det endelig komme et slikt stellebord?

– Vi har i hvert fall tegnet plass for det både i energisenteret og i habiliteringsavdelingen, så jeg regner med at det er noe de har der nå, sier Lager.

– På hver sengepost er det et eget tilrettelagt spesialbad, i tillegg til de «vanlige» badene på hvert enkelt pasientrom, med ulike tekniske innretninger som skal ivareta dette behovet, sier prosjektleder Bergmann.

– Spesialistene skal komme til barnet

– Hvor skal foreldrene sove?

– På barneposten på psykiatrien sover en forelder sammen med barnet. Ungdommene der har ikke pårørende med om natta. I byggetrinn to vil det komme en foldeseng på alle pasientrom, sier Lager.

Ina Bjørstad fortalte Sykepleien at hun måtte flytte rundt og sove på kontor og andre ad-hoc-løsninger når datteren ble behandlet ved ulike avdelinger.

– Vil foreldre nå kunne få ett soverom å holde seg til?

– Pasientene får i all hovedsak enerom. Dette er store rom med god standard. I alle pasientrommene er det tilrettelagt for at pårørende også kan overnatte og oppholde seg, slik at barnets rett til samvær med foreldre under oppholdet blir ivaretatt, lover Bergmann.

– Ideen med det nye barne- og ungdomssykehuset er at ekspertisen skal oppsøke barnet, og ikke omvendt, sier han og forklarer:

– Pårørende og pasienter, særlig de med sammensatte og komplekse tilstander, må i dag gjerne oppsøke ulike avdelinger og spesialister, med ulike timer på ulike dager. I det nye bygget skal spesialistene oppsøke pasienten og pårørende der disse er, og sørge for en helhetlig tankegang og et koordinert tilbud til det beste for pasienten.

– Trenger mamma og pappa og aktivitet også

Under åpningen i mai sa statsminister Erna Solberg blant annet:

«Jeg er veldig glad for at det nye barne- og ungdomssykehuset blir bygget i erkjennelse av at syke barn og unge ikke bare trenger behandling. De trenger også mammaen og pappaen sin.

Synet på sykdom er også endret. Før trodde man at syke barn og unge blir friske av å hvile. I dag vet vi bedre. Vi vet at fysisk aktivitet gjør det lettere å mestre både fysiske og psykiske helseplager. Vi vet at lek og moro i fellesskap med andre er svært viktig. Derfor er jeg veldig glad for energisenteret for barn og unge.»