Sykehusene kan bli mer effektive

Sykehusene har blitt mer effektive, men det er fortsatt store forskjeller mellom dem, melder Riksrevisjonen. Det gjelder særlig sykehus med lange liggetider, mange utsatte operasjoner og svak utnyttelse av operasjonsstuene.

– Mange utsatte operasjoner kan tilsi at det er riktig å gå gjennom rutinene for operasjonsplanlegging for å redusere antall unødvendige utsettelser. Helse- og omsorgsdepartementet bør også sørge for en mer ensartet og troverdig ventetidsstatistikk, sa riksrevisor Per-Kristian Foss på dagens pressekonferanse.

Riksrevisjonen la frem fem forvaltningsrevisjoner, tre av dem gjelder helsesektoren.

Nedgang i liggetid

Undersøkelsen Riksrevisjonen har gjort, gjelder behandlingsforløpene for hoftebrudds- og hofteprotesepasienter, hvordan de ortopediske operasjonsstuene blir utnyttet og hvordan sykehusene gjennomfører planlagte operasjoner. Datagrunnlaget er blant annet hentet fra helseregistre, sykehusenes planleggingssystemer, nasjonale kvalitetsindikatorer og intervju i sykehusene.

Fra 2011–2015 har det vært en nedgang i liggetiden for hofteprotese- og hoftebruddspasienter. Også den gjennomsnittlige liggetiden for hofteprotesepasienter gikk ned fra 6,6 til 4,7 dager, mens liggetiden for hoftebruddspasienter gikk ned fra 7,4 til 5,5 dager.

– Det er altså blitt bedre, men det er fremdeles et stykke igjen til at alle sykehus har lik praksis, sa Per-Kristian Foss.

Operasjonsstuene utnyttes bedre

Det har videre vært en svak bedring i utnyttelsen av de ortopediske operasjonsstuene for sykehusene fra 2011 til 2015. I 2011 ble operasjonsstuene i gjennomsnitt utnyttet 61 prosent av dagen på vanlige arbeidsdager, mens andelen var 63 prosent i 2015.

Ifølge Riksrevisjonen er det sykehus som jevnlig har jobbet med forbedring lokalt, som har lyktes best med å effektivisere driften. Sykehus som ikke har gjort dette, har ifølge Riksrevisoren fremdeles et stort effektiviseringspotensial.

Sykehusene i Helse Nord skiller seg negativt ut. Ifølge Riksrevisjonens har flere av disse lange liggetider, mange utsettelser og mindre effektiv utnyttelse av operasjonsstuene.

Store variasjoner

Liggetiden i sykehusene er en av de viktigste kostnadsdriverne i pasientbehandlingen og har betydning for kvaliteten og tilbudet til pasientene. I 2015 var det fortsatt stor variasjon i den gjennomsnittlige liggetiden for både hofteprotese- og hoftebruddspasienter.

Den gjennomsnittlige liggetiden varierte fra:

• Tre til åtte dager for hofteprotesepasienter
• Fire til åtte dager for hoftebruddspasienter

Hver 5. pasient reinnlegges innen 30 dager

Andelen reinnleggelser av pasienter som skrives ut fra sykehus til kommunehelsetjenesten, har økt og er nå dobbelt så høy som for de øvrige pasientgruppene. Hver femte pasient som ble skrevet ut til kommunehelsetjenesten, ble lagt inn på sykehus for øyeblikkelig hjelp innen 30 dager etter at han eller hun ble skrevet ut.

Riksrevisjonen mener sykehusene ikke gir kommunehelsetjenesten god nok informasjon om disse pasientene.

– Sykehusene bør følge opp at de ansatte kjenner til virkemidler og etterlever krav ved overføring av slike pasienter, sa Foss.

Usikre ventelistetall

Sykehusene har også ulik praksis for hvordan de registrerer ventetid for hofteprotesepasienter. Mange sykehus registrerer ventetiden som avsluttet når pasienten møter til utredning ved poliklinikken. Andre sykehus registrerer ventetiden som avsluttet når pasienten legges inn til operasjon. Dette siste er ifølge Per-Kristian Foss den riktige måten å gjøre det på.

– Når en pasient kommer til utredning og tar legen i hånda, er ingenting gjort, sier Foss som mener det gir pasienter et feil grunnlag når de skal velge sykehus fordi ventetidene for operasjon ved flere sykehus kan være lengre enn det den offisielle statistikken viser.

Et annet faremoment ved ulik praksis i å føre pasientstatistikk på, er at ikke går an å sammenlikne sykehus.

– Etter Riksrevisjonens vurdering gir den offisielle ventetidsstatistikken et unøyaktig bilde av ventetidene for hofteproteseoperasjon. Den gir også begrenset mulighet til å kunne vurdere om tilbudet til denne pasientgruppen er likeverdig og i samsvar med nasjonale anbefalinger, sa Foss.