– Fastlegers henvisningspraksis fører til sløseri av ressurser
Hver tredje sykehuslege sier de jevnlig tar inn pasienter til utredning selv om pasienten ikke burde vært henvist, ifølge en rapport fra Riksrevisjonen.
Og mer enn hver fjerde fastlege henviser jevnlig pasienter til spesialisthelsetjenesten selv om de ikke forventer noen medisinsk nytte av det, viser Riksrevisjonens undersøkelse som ble lagt frem tirsdag.
Pasienter må vente lenger enn nødvendig
Hver tredje sykehuslege sier de jevnlig tar inn pasienter til utredning, selv om det framgår av henvisningen at pasienten ikke burde vært henvist.
– En slik ressursbruk innebærer en risiko for at de pasientene som trenger det, må vente lenger på nødvendig behandling, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.
Målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere om myndighetene legger til rette for en god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten, slik at ressursene utnyttes godt.
Noen skiller seg negativt ut
650 sykehusleger som vurderer og prioriterer henvisninger innenfor utvalgte fagområder og nesten 700 fastleger har besvart hver sin spørreundersøkelse.
Mellom 80 og 90 prosent av sykehuslegene opplever jevnlig at henvisninger fra fastlegene ikke inneholder den informasjonen de trenger, og halvparten av sykehuslegene opplever jevnlig at det ikke kommer klart fram av henvisningen hvorfor pasienten har behov for spesialistbehandling.
– De fleste fastleger skriver gode henvisninger, men enkelte leger skiller seg negativt ut, konstaterer riksrevisor Per-Kristian Foss.
Kvaliteten på henvisningene må økes
– Fastleger og sykehusleger samarbeider ofte ikke godt nok om henvisningene, og har i mange tilfeller ulik forståelse av hva som er nødvendig informasjon i en henvisning, påpeker han.
Manglende informasjon i henvisningene kan ha konsekvenser både for prioriteringen av pasienter i spesialisthelsetjenesten og for om nødvendig behandling blir påbegynt til rett tid. 40 prosent av sykehuslegene er for eksempel bekymret for at de prioriterer feil på bakgrunn av henvisningene.
– Det er nødvendig å redusere denne usikkerheten ved å øke kvaliteten på henvisningene og i større grad tilpasse dem til spesialisthelsetjenestens behov, understreker Foss.
Kommunene må ta ansvar
Selv om fastlegeforskriften gir kommunene et tydelig ansvar for å sørge for god henvisningspraksis hos fastlegene, viser undersøkelsen at mange kommuner ikke mener at de har et slikt ansvar.
– Departementet bør undersøke hvordan det kan støtte kommunene bedre i dette arbeidet, uttaler Foss i pressemeldingen fra Riksrevisjonen.
0 Kommentarer