Vant over staten i sak om pilleavhengighet: – En knusende dom

– Han er veldig glad og føler han har vunnet kampen mot Goliat, sier mannens advokat Janne Larsen i Advokatfirmaet Roander & Co. 

Hun snakket med ham tirsdag formiddag, umiddelbart etter at hun selv hadde lest dommen fra tingretten:

Medhold på alle punkter

Mannen har fått medhold i at han har krav på erstatning for økonomisk tap etter skade påført av vanedannende medisiner i perioden 1994 frem til i dag.

«Retten anser det klart at benzodiazepinavhengigheten er blitt påført av helsesystemet», heter det i dommen.

– Jeg vil karakterisere dette som en knusende dom mot nemnda. Vi har fått medhold på absolutt alle punkter, og det erkjennes at han er påført skade av helsevesenet, sier Larsen.

Fikk avslag

Mannen meldte saken til Norsk pasientskadeerstatning i 2012. Der ble erstatningskravet avvist.

Han anket videre til Pasientskadenemnda, som kom frem til at behandlingen av mannen hadde vært innenfor god medisinsk praksis, med unntak av medisineringen i perioden 2007 til 2009. Nemnda mente imidlertid ikke at skaden skyldtes behandlingen, og mannen fikk igjen avslag på erstatningskrav. 

Da gikk han til sak mot staten ved Pasientskadenemnda.

Ble pilleavhengig 

Ifølge fremstilling av saken i domspapirene startet medisineringen sommeren 1994. I tiden før hadde mannen mistet sin far etter kreftsykdom, farfaren døde, og sommeren 1994 døde også moren av kreft.

Ifølge dommen hadde mannen det tungt etter morens bortgang. Ifølge saksfremstillingen sa han til fastlegen at han trengte en henvisning til psykolog. Fastlegen skrev først ut Vival og deretter Rohypnol. Deretter hadde mannen kontakt med fastlegen hver 14. dag. Etter den første jula uten foreldrene skal det ha toppet seg for mannen. Kontakten med fastlegen gikk på utskriving av tabletter, og han fikk ifølge saksfremstillingen utskrevet Vival og Rohypnol med 50 tabletter per pakke hver gang. 

Dette var starten på pilleavhengigheten. Allerede i 1995 fikk mannen diagnosen benzodiazepinavhengig.

Etter hvert fikk mannen også diagnosen ADHD og fikk utskrevet Ritalin. Denne diagnosen blir så tatt vekk i 2012.

Resept på over 3000 piller på ett år

Fra 1994 fram til stevningen i fjor er det ifølge apoteklistene som fremkommer i saksfremstillingen, skrevet ut store mengder av avhengighetsdannende sove- og angstmedisiner.

Blant annet viser apoteklisten at det ble skrevet ut følgende:

2007: 1200 tabletter Stesolid 5 mg, 360 tabletter Imovane 7,5 mg

2008: 1900 tabletter Stesolid 5 mg, 390 tabletter Imovane 7,5 mg, 25 tabletter Valium, 5 mg

2009: 2675 tabletter Stesolid 5 mg, 247 tabletter Sobril 25 mg, 90 tabletter Imovane 7,5 mg og 100 tabletter Valium 5 mg

De ulike legene mannen har hatt, er ifølge dommen ikke innkalt som vitner i saken og har dermed ikke hatt mulighet til å forklare seg om bevismaterialet og de påstandene som ble nedlagt i retten. I selve dommen er legene derfor ikke omtalt med navn.

Vil gå grundig gjennom dommen

Statens påstand er ifølge rettsdokumentene at «behandlingen ikke har vært inadekvat eller sviktende i en slik grad at det er faktisk og rettslig årsakssammenheng med anført skade av rusbrukeren. Det foreligger ikke svikt i behandlingen. At det unntaksvis er foreskrevet medikamenter utover det ideelle må ses i sammenheng med saksøkers øvrige blandingsmisbruk.» 

I dommen vises det blant annet til at staten anfører at mannen ikke har vært samarbeidsvillig og ikke møtt til møter, og derfor selv må klandres for skaden som er påført.

Retten konkluderte med at dette ikke er bevist:

« … det er en del av sykdomsbildet ved avhengighet å ikke tenke like logisk som en person som ikke er avhengig. Avhengigheten medfører nettopp at fokuset er å skaffe mer medisiner og ikke trappe ned forbruket.»

Retten mener også at mannens ikke har hatt manglende vilje til å trappe ned, men at det er svikt ved oppfølgingen fra hans leger.

Avdelingsdirektør Svenn Wold Gaulen i Rettsaksavdelingen i Pasientskadenemnda opplyser at de nettopp har mottatt dommen og ikke har hatt tilstrekkelig tid til å sette seg inn i avgjørelsen.

«Ankefristen vil bli brukt til å gå grundig gjennom dommen, og før den tid kan vi ikke uttale oss ytterligere,» skriver han i en epost.

– Viktig dom

Janne Larsen har lang erfaring med pasientskadesaker. Hun har selv vært prosedyreadvokat i Pasientskadenemnda, og jobber nå med slike saker i advokatfirmaet Roander og co.

– Denne dommen er viktig av flere grunner: Mange blir nok utsatt for det samme, men har ikke ressurser til å føre saken. Denne saken kan bane vei og vise at de kan vinne frem, sier Larsen.

Hun mener også at dommen illustrerer hvor skadelig det er å gå på vanedannende medisiner over lang tid.

– Jeg synes dommeren gir en god og grundig forklaring på hva som skjer når man utvikler en avhengighetspersonlighet, og hvilke skadevirkninger det har. Dommen viser også at det var kjent for helsevesenet at han var avhengig, men at ingen tar tak i avhengigheten og hjelper ham med nedtrapping. Retten mener at han kunne blitt rusfri tidligere, dersom noen hadde tatt tak i den kjente avhengigheten.

– Videre tar retten opp at han ikke fikk informasjon om avhengighetsfaren. Selv om han forstår det etter hvert, er det for sent. Da er han allerede avhengig, sier advokaten.

Pasientskadenemnda har en måneds frist med å anke dommen.

– Hvor stort kan erstatningskravet bli?

– Først må vi se om dommen blir rettskraftig. I og med at han var såpass ung, og har et langt liv med inntektstap, kan det bli et betydelig beløp, sier hun.