50 tvilsmeldinger om sykepleierstudenter

Sykepleierstudenter skal skikkethetsvurderes. Det betyr at de gjennom hele studiet vurderes for om de er egnet for å jobbe ute i helsetjenesten. 

– En student som utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til pasienter, brukere, eller andre de vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering, heter det i  forskriften om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

50 meldinger

I 2017 kom det totalt inn 207 tvilsmeldinger fra samtlige studieretninger om skikkethet på norske studenter. Det finnes over 12 000 sykepleierstudenter ved norske universiteter og høgskoler. Av de 207 tvilsmeldingene som kom inn i fjor, gjaldt 50 sykepleierstudenter, fordelt på 44 personer. Fire skikkethetsvurderinger ble behandlet, og to endte med at sykepleierstudenten ikke fikk fullført studiet.

Burde vært flere tvilsmeldinger

Det finnes over 12 000 sykepleierstudenter. Statistikken viser at det kun er kommet inn 50 tvilsmeldinger.

– Hva tenker du om det tallet?

– Tvilsmeldinger trenger ikke å være et negativt tall. Det gir studenter en mulighet til å forklare sin side av saken dersom noen stiller tvil om deres skikkethet til yrket. Når det er sagt, burde det vært flere tvilsmeldinger, sier leder i NSF Student, Christian Strømnes.

Han sier skikkethet er en av bestanddelene i sykepleiens grunnmur. Det er utdanningsinstitusjonene som er ansvarlige for både informasjon rundt ordningen om skikkethet og å sørge for at tvil om studenters skikkethet blir behandlet innenfor rammer som ivaretar studentenes rettigheter i saksbehandlingen.

– Riktig saksbehandling handler også om at alle sider av saken kommer frem. Det er viktig i skikkethetssaker, sier Strømnes.

Utenfor systemet

– Er det store mørketall?

– Dersom utdanningsinstitusjoner lar spørsmål om skikkethet bli behandlet utenfor systemene for særskilt skikkethetsvurdering, bidrar det til et lavere antall tvilsmeldinger. Det er dumt for studentene, fordi deres rettigheter ikke nødvendigvis blir ivaretatt, og saken belyses da ikke fra alle sider, sier han.

Strømnes mener det i tillegg kan føre til en potensiell fare for pasientsikkerheten.

– Studenter som kanskje burde blitt utestengt fra å starte helse- og sosialfagutdanninger andre steder, ikke blir det, sier Strømnes.

Anonyme meldinger er greit

Selv om svært mange av henvendelsene NSF Student får inn handler om sensur i praksis eller skikkethetsvurdering, har de ikke tall på hvor mange saker det dreier seg om.

– Etter vår innsikt i sakene er det ofte klart at det snarere handler om personkjemi og misforståelser enn uskikkethet i mange saker. Men det er selvsagt ikke alltid slik, sier Strømnes.

– Hva mener NSF Student om at det er mulig å sende anonyme bekymringsmeldinger?

– NSF Student støtter at det skal være mulig å sende inn tvilsmeldinger anonymt. Dette baserer seg på at det i dag er få tvilsmeldinger som sendes inn, og få saker som behandles gjennom saksbehandlingen for særskilt skikkethetsvurdering.

– Vårt inntrykk er at mange unnlater å sende inn tvilsmeldinger av frykt for sosiale konsekvenser i etterkant, eller fra utdanningsinstitusjonenes side: at saken er ressurskrevende i tid og penger, legger han til.

Dersom saken går langt nok, og den anonyme tvilsmeldingens innhold er et sentralt bevis i saken, har den innrapporterte rett på å vite hvem som står bak.

– I de tilfellene må utdanningsinstitusjonen ta dette i dialog med den som har sendt inn tvilsmelding.

Forskrift

– Når bør det typisk sendes bekymringsmelding?

– Skikkethetsvurdering er regulert av en egen forskrift. I kapittelet om helse- og sosialfagutdanninger står det konkrete kriterier for at studenten kan være uskikket. Er en eller flere av disse kriteriene oppfylt, bør det sendes tvilsmelding, sier Strømnes.

–  Oppfordrer eller advarer dere studenter til å sende bekymringsmelding?

– Vi er opptatt av at utdanningsinstitusjonene skal informere alle om hvordan skikkethet blir vurdert, løpende og i enkelte tilfeller særskilt, sier han.

Strømnes mener det er viktig at studenter tenker igjennom at deres medstudenter skal bli deres kollegaer, og kanskje også behandle og pleie deres nærmeste.

– Dersom noen oppriktig mener en annen er uskikket for yrket, anbefaler vi studenter å sende inn tvilsmelding av hensyn til pasientene. Men det er klart: tvilsmelding må ikke begrunnes i andre typer personlige konflikter som ikke kan sies å være relatert til yrkesutøvelsen eller rollen som helsepersonell, sier han.

Hver utdanningsinstitusjon har en institusjonsansvarlig for skikkethet som studentene kan rådføre seg med dersom de er usikre på om de vil sende inn tvilsmelding.

– Det kan være et bra sted å starte.