Mener det er helseministerens ansvar å rydde opp på Sykehuset Østfold

Onsdag 25. april møtte ledelsen og tillitsvalgte ved Sykehuset Østfold opp på Stortinget for å møte østfoldbenken. Bakgrunnen er bråket om korridorpasienter, arbeidsforholdene til de ansatte, og klager fra pårørende.

Det gjøres mye bra

Leder for østfoldbenken på Stortinget, Stein Erik Lauvås (Ap), opplevde møtet som godt.

– Både de tillitsvalgte og ledelsen ga oss nyttig informasjon for å få overblikk over hva som er de bakenforliggende problemene, sier Lauvås.

Ifølge ham er det både vilje og evne blant ansatte og hos ledelsen for å gjøre en god jobb.

– Det må vi ha som bakteppe: Det gjøres mye bra ved Sykehuset Østfold. Men når det er sagt, har det vært mye bråk i det siste som vi ønsker å finne årsakene til.

Flere problemområder

Lauvås sier han fikk bekreftet sine mistanker.

– Slik jeg oppfatter det, kan problemene fordeles på tre–fire områder.

For det første mener Lauvås at det under møtet ble helt klart at akuttmottaket er for lite og må bygges ut for at det skal kunne utføre oppgavene som er pålagt nå og i tiden fremover.

– En utvidelse av akuttmottaket vil løse noen av problemene på Kalnes, sier han.

Ensengsrom krever mer

Problem nummer to henger Lauvås på bemanningsutfordringene.

– Sykehuset Østfold er nytt og et pilotsykehus. De har blant annet valgt å organisere sengepostene med ensengsrom. Hvis man velger en slik organisering, må ledelsen ta høyde for at det krever mer bemanning og økte kostnader, sier han.

Det planlegges bygging av flere nye sykehus rundt om i landet. De fleste bruker Kalnes som modell.

– Hvis også de planlegger ensengsrom, mener du de må ha dette i bakhodet?

– Ja. At ensengsrom har en høyere kostnad i form av mer bemanning og krever større areal, må planleggerne være klar over, sier han.

Nye bygg, nye utfordringer

Et annen utfordring med nye bygg, er ifølge Lauvås, at «alle» ansatte er nye. I tillegg er det godt kjent at nye teknologiske løsninger ikke nødvendigvis er operative fra dag én og trenger en innkjøringsfase.

– Fagfolk med mange års erfaring blir nye i nytt bygg de ikke kjenner. Driftsbudsjettene bør gjenspeile at innkjøringsfaser er krever økt bemanning og koster penger – mange penger.

– Handler om rammevilkårene

Det tredje problemet han mener å ha identifisert ved Sykehuset Østfold, gjelder konsultasjoner og driftsmidler.

– Ja, vi skal effektivisere. Ja, vi skal ta i bruk teknologiske løsninger og jobbe smartere. Men når antallet konsultasjoner på et sykehus økes vesentlig, vil antallet pasienter som skal til konsultasjoner, på et tidspunkt bety økte kostnader.

Dette er et område Lauvås mener verken den lokale sykehusledelsen eller de ansatte kan gjøre stort med.

– Problemet handler om rammevilkårene til sykehuset, og at de ikke er fullfinansierte i forhold til alle oppgavene de gjør. Har sykehuset fått 100 kroner i rammetilskudd, kan de ikke bruke 102 kroner, sier han.

Han mener det går en grense for hvor fort de ansatte kan løpe.

Den fjerde utfordringen Lauvås ser, er at samarbeidet Sykehuset Østfold har med kommunene, ikke flyter godt nok.

– Dette handler mye om organisering. Slik jeg forsto sykehuset, har de begynt å se på om pasienter på overfylte avdelinger kan flyttes til andre avdelinger som har ledig kapasitet.

Mener pengene må på bordet

– Så hva er konklusjonen etter møtet?

– Investeringsmidler og driftspenger må på bordet. Det er Bent Høies ansvar, sier Lauvås.

Han legger til at regjeringen lovet 12 milliarder til sykehusene og har så langt levert rundt 8–9 milliarder.

– Sykehusene er i dag underfinansiert. Ap la i sitt budsjett for 2018 inn et forslag om 1,4 milliarder mer enn regjeringen til sykehusene i 2018. Det ville ikke løse alt, men noe. Ap fikk ikke flertall for forslaget i Stortinget.

– Men er ikke alle partiene enige om at det blir færre kroner i nasjonalbudsjettene fremover?

– Jo. Men da er det en politisk debatt om hva vi skal prioritere. Høyre har gitt milliarder i skattelette til dem som har mest fra før.

«Blår i øynene på folk»

– Å bygge og drifte sykehus koster mange penger. Å gi inntrykk av at all utgiftsøkning i sykehus kan tas inn gjennom modernisering og effektivisering er å kaste blår i øynene på folk, mener Lauvås.

– Så det vil ikke bli ordnet opp på Sykehuset Østfold med det første?

– Det er helsestatsrådens ansvar. Han må lytte til sykehusstyrene og legge penger på bordet. Den daglige, langsiktige driften må sikres fornuftige rammer ut ifra de målsettingene som legges.

Ifølge Lauvås må det penger på bordet for å løse mange av disse problemene skissert over. Han mener altså at dette er Høies ansvar og at statsråden ikke kan skjule seg bak foretaksmodellen og legge ansvaret på RHF-ene.

Viser til helseforetakenes ansvar

Sykepleien sendte spørsmål til helseminister Bent Høie (H) og har fått svar av statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H).

– Er helseministeren enig i at det er hans ansvar å løse problemene Lauvås ramser opp?

– Det er Sykehuset Østfold og Helse Sør-Øst som har ansvar for å løse utfordringene. Både Sykehuset Østfold og Helse Sør-Øst har erkjent at akuttmottaket er for lite. Etter hva jeg forstår, planlegger administrasjonen i Sykehuset Østfold å legge frem en sak om endring av akuttmottaket for styret i juni, sier Erlandsen.

– Gammel kritikk

Ifølge Lauvås er sykehusene underfinansiert i forhold til oppgavene de skal gjøre. Han mener det er statsrådens ansvar å sørge for at sykehusene drives forsvarlig.

– Hva er Høies svar til dette?

– Dette er gammel kritikk fra Arbeiderpartiet. Regjeringen har i sine fem statsbudsjetter lagt til rette for mer pasientbehandling og aktivitet enn det den rødgrønne regjeringen klarte på åtte år. I budsjettet for 2018 er det lagt opp til om lag to prosent vekst i pasientbehandlingen. Dette er mer enn det som kreves for å håndtere den demografiske utviklingen og legger til rette for en videre god utvikling av spesialisthelsetjenesten, svarer Erlandsen.

– Vi gjenbruker kunnskap

Mange nye sykehus er under planlegging.

– Hva gjør helseministeren for å sørge for at nye sykehus ikke får de samme innkjøringsproblemene som både Ahus og SØ har opplevd?

– Det viktigste tiltaket vi har gjort, er å opprette Sykehusbygg HF. Sykehusbygg har erfaring og kunnskap som brukes i nye sykehusprosjekter. Dette fører til at vi gjenbruker kunnskap. Byggeprosjektet for Sykehuset Østfold skal evalueres, slik at fremtidige sykehusprosjekter kan høste av erfaringen. Så tror jeg at vi alltid vil få utfordringer når vi skal starte opp i helt nye bygg. Det viser all erfaring, sier Erlandsen.

Ikke fornøyd med svarene

Stein Erik Lauvås har lest svarene fra Erlandsen og er alt annet enn fornøyd.

– Med all respekt for helseforetakene: Jeg hadde håpet at helseministeren hadde vært noe mer offensiv i sine svar. Han kunne i det minste bedt om en samtale. Jeg blir oppgitt, sier stortingspolitikeren og legger til:

– Ja, vi har innført foretaksmodellen, men svarene fra departementet vitner om fullstendig ansvarsfraskrivelse. Dette er pinlig, og svarene står til stryk, mener han.

«Seile sin egen sjø»

Lauvås innrømmer at han er irritert.

– Svarene er en klar beskjed til Østfolds 300 000 innbyggere om at de får seile sin egen sjø.

Når det gjelder spørsmålet om flersengsrom og å lære av problemene ved Ahus og SØ, synes Lauvås det er fint at regjeringen ønsker å evaluere byggeprosjektet. Men …

– Da må de evaluere raskt. Nå sitter foretak og gjør vedtak om hvordan de nye sykehusene skal bli. Skal de samme feilene unngås, må regjeringen ta ansvar for å lære lynraskt, sier han med en smule ironi i stemmen.

– Svaret fra Erlandsen vitner om at departementet både rister av seg bekymringer fra ledelsen ved SØ, og de ansattes frustrasjoner, med et skuldertrekk.

Ber Lauvås se på loven

Statssekretær Erlandsen lar seg ikke rokke av Lauvås' kritikk.

– Stortingsrepresentant Lauvås må nok sette seg inn i helseforetaksloven. Det ligger i hele foretaksmodellen at det er det enkelte helseforetak, i dette tilfellet Sykehuset Østfold, som har ansvaret for forsvarlig drift. Hvis helseforetaket mener at det er behov for endringer i for eksempel størrelsen på sykehuset, må det behandles av styret, som så tar dette videre med det regionale helseforetaket. Dette er et system Arbeiderpartiet bør være godt kjent med, siden det var de som innførte denne ordningen, sier hun.

Sykehuset Østfold har takket nei til å kommentere utspillene fra Lauvås og Erlandsen.