fbpx Vil skape åpenhet rundt unge menns psykiske helse Hopp til hovedinnhold

Vil skape åpenhet rundt unge menns psykiske helse

Off

En kort film om unge menns psykiske helse skal få i gang diskusjon i klasserommet.

«Jeg skulle ønske at det var sånn at gutter kunne snakke sammen om følelser uten å være drita.»

Det sier en av guttene i den nye filmen Start praten – som skal hjelpe unge menn til å snakke om det som kan være vanskelig.

Jenter snakker

– Dobbelt så mange menn tar livet av seg enn kvinner. Nesten halvparten av disse mennene har ikke sagt at de behøver hjelp eller at de har psykiske utfordringer, sier Thisbe Verner-Carlsson, prosjektkoordinator i Mental Helse Ungdom.

At mange menn ikke søker hjelp selv om de ikke har det bra, er noe som også merkes i interesseorganisasjonen. Det er først og fremst jenter som søker seg dit og som er medlemmer. Og på skolene er det 80 prosent jenter og 20 prosent gutter som går til helsesøster.

– Ut ifra dette så virker det ikke som at gutter akkurat har det bedre, men de snakker ikke like åpent om det eller søker den samme hjelpen, sier Verner-Carlsson.

Ønsker mer åpenhet i tidligere alder

Problemstillingen for prosjektet var denne: Hva kan vi gjøre for å forandre dette og få gutter til å åpne seg opp? En spørreundersøkelse blant 100 menn i alderen 15–30 år ble distribuert i Mental Helse Ungdoms nettverk og på sosiale medier. Mer åpenhet om psykisk helse i tidligere alder var en ting som kom frem. Det kan bidra til at man snakker mer om hvordan man føler seg eller kanskje søker hjelp fortere. Helsesøstre ønsket seg noe håndfast til hjelp når de går rundt til klasser for å snakke om psykisk helse.

– Vi ville lage en film som helsesøstre kan benytte seg av som et diskusjonsverktøy for å vekke noen refleksjoner, sier Verner-Carlsson.

– Den skal gå ut til ungdomsskole og videregående skoler.

Vil ufarliggjøre temaet

Filmen varer i litt under fem minutter og starter med «harde fakta» om psykisk helse blant unge menn. Seks vanlige gutter og skuespillere mellom 16 og 28 år snakker om ting knyttet opp mot temaet. De har forskjellige bakgrunner, for at så mange som mulig skal kunne kjenne seg igjen i de ulike karakterene.

– Her er gutter som mener temaet er et viktig felt, og at det er viktig å snakke om det. De har egne tanker og refleksjoner, sier Verner-Carlsson.

Hun forteller at de i tillegg ber guttene om å snakke om spesielle temaer i filmen, for å gjøre det mer konkret for mottakerne. Det skal være ting som kan være knyttet til skam, eller at de aldri har sett pappaen sin gråte, og andre konkrete ting for at folk skal kunne kjenne seg igjen i det de sier.

– Vi vil forsøke å ufarliggjøre med filmen. Psykisk helse kan iblant høres skummelt ut uten at det er det, sier Verner-Carlsson.

Bildet viser Thisbe Verner-Carlsson

Jentene skal involveres

Selv om filmen handler om unge menn, skal også jentene være med på diskusjonene etter filmen. En medfølgende refleksjonsoppgave er utarbeidet for å inkludere begge kjønn.

– Det er viktig at alle er med og prater om maskulinitet og normer generelt, hvorfor samfunnet iblant ser ut som det gjør. Hele klassens perspektiver er relevante å lytte til. Får man alle i klassen til å snakke om temaet, kan man kanskje også begynne å bryte stereotyper, både blant hens, huns og hans. Følelser er ikke feminint eller maskulint, det er noe som vi alle har, sier Verner-Carlsson.

– Vi vil at det skal være løsningsfokus i filmen og ikke – som jeg noen ganger kan oppleve – at det blir så mye problemfokus. At det blir tragisk, deprimerende, mørkt og dystert, men i stedet si: «Nå har vi forsøkt å starte å snakke litt om det, hva tenker dere i klassen?», sier Verner-Carlsson.

Viktig med mangfold

Hun opplever at psykisk helse ofte kan bli illustrert stereotypisk, med hvite, unge og pene mennesker som sitter og ser lei seg ut. Det har de rettet spesiell oppmerksomhet mot i dette prosjektet. En egen faggruppe og en referansegruppe med ulike unge menn ble satt ned spesielt for arbeidet med filmen.

– Det er folk med veldig ulike kunnskaper og veldig ulike bakgrunner som er med. Og det har vært gull verdt, sier Verner-Carlsson.

I faggruppen sitter «helsebror» Per Arthur Andersen, Kris Bue fra Reform ressurssenter for menn, Umar Asharaf, som jobbet i Likestillings og diskrimineringsombudet under prosjektperioden, Midia Aminzadeh, Zane Khan fra Agenda x ungdomsklubb og Ivar Erik Ree, prosjektkoordinator i Mental Helse Ungdom.

Filmen ble presentert av Per Arthur Andersen på kongressen for helsesøstre 18. september. Den er tilgjengelig på Mental Helse Ungdoms  hjemmeside sammen med en refleksjonsoppgave. Der vil det bli forklart litt om formålet og gitt eksempel på hvordan man kan bruke den. Filmen har fått pengestøtte fra Extrastiftelsen og er produsert av byrået Sheriff.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse