fbpx Høie henger etter på rus og psykiatri Hopp til hovedinnhold

Høie henger etter på rus og psykiatri

Bildet viser Karin Andersen fra Sosialistisk Venstreparti.

Helseminister Bent Høies (H) mål er sterkere vekst i psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk, men ferske tall viser at målet ikke er nådd ennå.

– Det er særlig veksten i psykisk helsevern som er lav i forhold til somatikken, sier divisjonsdirektør Geir Stene-Larsen i Helsedirektoratet.

Veksten i kostnader i psykisk helsevern var bare 2 prosent i perioden 2013–2017, mens den for somatikken var 10 prosent, ifølge tallene.

Rusbehandling har i flere år hatt en sterk prosentvis vekst i både aktivitet og ressursbruk, men dette stoppet opp siste år.

– Vi må følge med på om dette er en vedvarende utvikling. Det er viktig å se tilbudet som gis pasientene i spesialisthelsetjenesten, i sammenheng med tilbudet i kommunene, sier Stene-Larsen.

I en årlig rapport fra Helsedirektoratet beskrives utviklingen og situasjonen i spesialisthelsetjenesten. Statistikken ble presentert sist fredag.

– Bør si unnskyld

SVs stortingsrepresentant Karin Andersen mener tallene viser at regjeringen har sviktet.

– Nok en gang ser vi at regjeringen ikke klarer å holde lovnadene sine til psykisk syke og deres pårørende. Den brede enigheten om at psykisk helse og rus skal få et etterlengtet løft, betyr lite når regjeringen ikke makter eller vil sette det ut i livet, sier hun til NTB.

– Når vi ser at veksten i psykisk helsevern har vært på bare 2 prosent, mot 10 prosent i somatikken, så er det tydelig at den gylne regel ikke er gjennomført. Dette er fallitt for regjeringen, og nå venter jeg at Høie sier unnskyld til pasientene og tar veldig tydelige grep når statsbudsjettet kommer, fremholder Andersen.

Den såkalte gylne regelen innebærer at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn vanlig sykehusbehandling.

Høie: Ikke fornøyd

Bent Høie (H) sier han helt siden han ble helseminister, har prioritert psykisk helse og rus, og at han derfor har gjeninnført den såkalte gylne regelen, som de rødgrønne fjernet.

– Den har ført til en høyere prioritering av disse pasientgruppene og er i det store og hele innfridd for ruspasientene. Jeg er ikke fornøyd med resultatene innenfor psykisk helse, selv om situasjonen hadde vært enda verre uten den gylne regel, sier Høie til NTB.

– Regjeringen har også prioritert psykisk helse i kommunene, og vi ser en kraftig oppbygging av tilbudet der. Jeg har gitt klar beskjed til helseregionene om at jeg forventer at de følger opp den gylne regel i 2018, legger han til.

Det innføres såkalte pakkeforløp for både psykisk helse og rus i 2019. Viktige mål er et mer likeverdig tilbud, økt brukermedvirkning og koordinerte pasientforløp.

– Jeg vil at dette også skal være et viktig redskap for å prioritere disse pasientene, sier Høie.

Kraftig økning i somatikken

Aktiviteten og ressursbruken i somatikken, målt i kostnader, har økt med om lag 10 prosent i perioden 2013 til 2017. Veksten i antallet unike pasienter har de siste fem årene vært høyere enn befolkningsveksten.

Deler av veksten skyldes et økende antall eldre. I tillegg var en større andel av befolkningen i kontakt med spesialisthelsetjenesten i 2017 enn i 2013.

Ifølge direktoratet er noen av de viktigste funnene i årets publikasjon sterkere vekst i antallet pasienter enn i antallet personer i befolkningen, størst vekst i kostnader og aktivitet for somatisk virksomhet, at tenåringsjenter bruker psykisk helsevern mest, reduksjon i enklere rehabilitering i sykehusene og produktivitetsforbedring i somatisk virksomhet.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse