Ingen alvorlige bivirkninger hos barn som får lystgass

Barn på sykehus må gjennom mange smertefulle prosedyrer og lystgass er i flere internasjonale retningslinjer nevnt som metode for å redusere plagene. I Norge bruker blant andre Sykehuset Østfold lystgass på denne måten.

Det kan de trygt gjøre, ifølge en metodevurdering gjort av Folkehelseinstituttet på oppdrag fra RHF-Bestillerforum.

– Burde vært brukt mer

– Jeg synes man burde bruke lystgass mer i Norge, sier Kari Sørensen, sykepleier og tidligere leder for Norsk barnesmerteforening.

– Det brukes litt, men det har tatt tid å implementere.

Sørensen understreker at lystgass ikke er noen mirakelkur, og bør brukes som et supplement til ikke-medikamentelle metoder for smertelindring.

– Det er fremdeles like viktig å forklare og forberede barnet på hva som skal skje, sier hun.

– Gjør man det, og vurderer bruken i hvert enkelt tilfelle, er lystgass et veldig godt tilbud til grupper av barn, for eksempel på poliklinikker og dagenheter.

Er i gang på Rikshospitalet

Kristian Kjærnes, fagutviklingssykepleier på avdeling for barnemedisin og transplantasjon på Rikshospitalet, sier lystgass kan gi et tilbud til barn som i dag ikke har noe godt tilbud.

– Enkelte pasienter faller mellom to stoler. Det kan være eldre barn som må gjennom mindre, men smertefulle prosedyrer der narkose ikke vil bli prioritert, fordi man tenker at dette vil de tåle. For eksempel en tolvåring som skal gjøre leddpunksjon.

– I dag tilbys disse midazolam, men det er et beroligende, ikke smertelindrende, medikament. Med lystgass kan disse barna få smertelindring i tillegg.

Rikshospitalet har begynt å tilby lystgass til barn som skal gjennomgå smertefulle prosedyrer.

Kommer seg raskere

Lystgass, eller dinitrogenoksid (N2O) er fargeløs og nesten luktfri. Når den inhaleres, har den smertelindrende og beroligende effekt. Gassen tas raskt opp i lungene og skilles fort ut igjen. I metodevurderingen fremheves den korte restitusjonstiden som en klar fordel. Mens barn som får midazolam eller ketamin var restituert etter mellom 21 og 83 minutter, er barn som får lystgass restituert etter 0 til 30 minutter.

Ifølge metodevurderingen er det ikke rapportert om noen alvorlige bivirkninger av lystgass.

De vanligste bivirkningene var kvalme, oppkast, uro og eufori.

Ikke økt risiko for spontanabort

Metodevurderingen fant heller ingen alvorlige bivirkninger for helsepersonell som administrerer lystgass til barn ved korte prosedyrer på sykehus. Det har vært en frykt for at lystgass kan gi økt risiko for spontanabort, for eksempel blant jordmødre på fødeavdelinger, men det er det ikke holdepunkt for, ifølge metodevurderingen. Heller ikke at lystgass kan påvirke fertiliteten ved kortvarig eksponering. Ved langvarig eksponering, derimot, ble det sett redusert fertilitet.

Helsepersonell som gir lystgass til barn ved små prosedyrer på sykehus, antas å eksponeres mindre enn helsepersonell som er studert i studiene metodevurderingen bygger på. Årsaken er at de sannsynligvis vil eksponeres for lavere mengde fordi ventilering og rensing av overskuddsgass er blitt bedre og fordi de ikke vil være eksponert lenge av gangen. Prosedyrene tar kort tid og det er begrenset hvor mange prosedyrer hvert enkelt helsepersonell vil være med på.

Les også: Lindrer prosedyresmerte med nesespray