– Nord Universitet behandler oss som ingenting

Camilla Olsen Vesterbekkmo bor i Trondheim med mann og et barn på et og et halvt år. Da hun i 2016 begynte på deltidsutdanning i sykepleie ved Nord Universitet, Mo i Rana, tenkte hun det fint skulle la seg kombinere med morsrollen.

– Vi fikk vite at de ville godkjenne praksis nært hjemmet, det vil i mitt tilfelle si i Trøndelag, hevder hun.

Endret praksisreglene mens hun var i permisjon

– Men da jeg kom tilbake etter permisjon i forbindelse med fødselen og begynte i en ny klasse, hadde skolen endret på reglene. Nå ville de plutselig ikke godkjenne praksis utenfor Helgeland, forteller hun.

Mannen til Vesterbekkmo, Aleksander Søderlund, spiller fotball på toppnivå for Rosenborg. Han er ofte opptatt om ettermiddagene og kveldene og reiser mye.

– Han er med i UEFA Europa League, cup i Norge og vanlige seriekamper. Karrieren hans er her og nå, så han kan ikke ta seg fri for å være hjemme med sønnen vår, Noah, når jeg er i praksis.

Åtte dager på, åtte dager av

Vesterbekkmo fikk streng beskjed om at skolen ikke aktet å gi henne noe unntak fra reglene, så hun droppet planene om praksisplass nært hjemmet. I stedet tok hun imot den hun fikk tildelt i hjemmetjenesten i sentrum av Mosjøen.

Der fikk hun i samarbeid med avdelingsleder Mona Hansen Pettersen en tilrettelagt praksis der hun går åtte dager på og åtte dager av i en åtteukersperiode. Hun startet mandag 22. oktober.

Moren til Vesterbekkmo har tatt seg fri fra jobben for å kunne passe barnebarnet de ukene Vesterbekkmo jobber. Hun bor heldigvis i Mosjøen. I tillegg får de hjelp til barnepass fra Vesterbekkmos tvillingsøster og Noahs gudmor.

– Mamma fikk ikke fri hver uke, slik at jeg kunne ha vanlig praksis.

Ikke i tråd med rammeplanen

Så langt, så vel. Men Nord Universitet vil ikke godkjenne en praksis som er åtte uker på og åtte uker av.

– De sier den er i strid med rammeplanen, og at jeg får en for bratt læringskurve når jeg er på i åtte dager i strekk i stedet for fire dager, som rammeplanen krever.

Avdelingsleder Mona Hansen Pettersen skrev 24. oktober et brev til Nord Universitet der hun forklarer Vesterbekkmos spesielle situasjon og argumenterer for at ordningen vil fungere fint.

– Hun vil få god oppfølging fra kontaktsykepleier, og jeg synes absolutt at hun vil kunne oppnå praksismålene. Hun får alle de timer og de vakter hun skal ha, og hun vil få en god variasjon i vaktene fordelt på dag, aften og helg, sier Pettersen og legger til:

– Utdanningene må legge til rette når vi har så stor sykepleiermangel både i kommunen og på landsbasis. Jeg mener ikke at man skal tilrettelegge for alle og enhver, men i spesielle tilfeller, som i dette, hvor det må tas hensyn til barn, familie og barnepass.

Likevel kom svaret nylig over telefon om at Nord Universitet ikke vil godkjenne den spesielle praksisordningen.

– Må ha mulighet til å reflektere

Øyvind Christiansen er studieleder ved fakultetet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord Universitet i Mo i Rana. Vi spør ham hvorfor Nord Universitet ikke kan godkjenne Vesterbekkmos praksisordning i hjemmetjenesten.

– Retningslinjene for å gjennomføre praksis sier at man skal ha en periode på åtte uker med fire dager og en studiedag per uke. Store avvik utover dette godtar vi i utgangspunktet ikke. Praksis er en måte å lære på fra A til Å. Det må fordeles utover i tid for at man skal ha mulighet til å reflektere underveis.

– Men høyskoleloven sier at de som har spesielle behov har rett til å få tilrettelagt praksis. Camilla har jo spesielle behov med sin familiesituasjon. Hvorfor kan dere ikke være litt smidige her?

– I utgangspunktet er vi smidige der vi kan. Vi får ofte spørsmål om å knappe inn på praksis. Og vi går ofte med på rimelige tilpasninger.

– Vi lovte ingenting

Christiansen mener Vesterbekkmo gjengir historien feil når hun sier de i 2016 ble lovet å få praksis nært hjemmet, utenfor Helgeland.

– Det var jeg som snakket med dem, og det ble ikke lovet noe. Vi sa at vi ville forsøke å legge til rette og få et samarbeid også med Trøndelag. Den prosessen ble imidlertid stoppet, så den muligheten finnes ikke lenger. Vi bestemte oss for å forholde oss til avtaler med helseforetakene, både i Helse Nord og Helse Midt. Studentene som ønsket seg praksisplass i Trøndelag ble i 2016 oppfordret til å søke seg til Helgeland. På den måten skulle de være nærmest mulig hjemme, i tilfelle vi ikke fikk til et samarbeid med praksissteder i Trøndelag.

– Som om vi er uten verdi

– Noe må skje! Nord Universitet behandler oss deltidsstudenter som ingenting. Som om vi er uten verdi. Det føles som om vi bare er i veien for dem. De tar pusten ifra oss, hevder Vesterbekkmo.

Sykepleien har tidligere skrevet om en praksisstudent som måtte slutte fordi skolen ikke godkjente praksis nær hjemmet til studenten. Hun hadde selv skaffet seg praksisplass utenfor Helgeland, men med godkjente veiledere.

– Mange studenter har måttet slutte på grunn av det. Men det bør ikke være noe problem å kunne ta veiledningssamtaler over Skype. Andre skoler klarer det helt fint, sier Vesterbekkmo.

– Det er ikke den ressurskrevende veiledningen som er hovedargumentet fra Nord Universitet når vi ikke kan godkjenne praksis i Trøndelag, men derimot at vi ikke har avtaler om praksis i Trøndelag, påpeker Øyvind Christiansen.

– Stoler ikke på oss som praksisplass

Avdelingsleder Mona Hansen Pettersen ved hjemmetjenesten i Mosjøen støtter Vesterbekkmo.

– Jeg synes ikke Nord Universitet bidrar til god rekruttering av sykepleiere. I tillegg viser de at de ikke stoler på oss som praksisplass, når jeg sier jeg går god for at praksisordningen i dette tilfellet holder faglig mål. Det skulle være uproblematisk i dette tilfellet å behandle Camilla etter de vilkårene hun hadde i kullet hun startet på.

Øyvind Christiansen kommenterer at de stoler på dem, og at de i utgangspunktet har et godt samarbeid med dette praksisstedet.

– Å godkjenne hvordan praksis skal gjøres, er noe veilederne ved skolene er ansvarlig for å gjøre, sier han.

– Forferdelig synd

Fylkesleder i Nordland for Norsk Sykepleierforbund, Gjertrud Helene Krokaa, synes universitetet bør utvise større fleksibilitet.

– Det virker uforståelig at de ikke kan tilrettelegge bedre her. Camilla skulle også ha blitt informert underveis om at de ikke fikk til noe samarbeid med Trøndelag, så hun visste hva hun hadde å forholde seg til når hun kom tilbake fra permisjon.

Krokaa understreker at det er forferdelig trist å høre at flere har blitt tvunget til å slutte på grunn manglende tilrettelegging av praksis nært hjemmet.

Vil ta opp kampen

– Jeg har ikke gitt opp, sier Camilla Olsen Vesterbekkmo.

– Jeg skal prøve å fortsette på sykepleierutdanningen. Dette er jo framtida mi. Det er så mange som har vært tvunget til å slutte ved Nord Universitet. Nå vil jeg ta opp kampen for oss som er igjen og for dem som kommer etter oss, sier hun.

Etter at han har fått lest gjennom sine sitater for godkjenning, legger Øyvind Christiansen til dette:

– Vi har fortsatt en dialog med praksissted/avdelingsleder og studenten i denne saken angående tilpasning av praksisperioden innenfor de rammer som rammeplan, studieplan og arbeidsmiljøloven setter.

– Så da finnes det fremdeles håp om en løsning?

– Praksiskoordinator jobber med saken, så får vi se hva de får til, skriver han.