Småbarns­mor må slutte på sykepleier­utdanningen

Nord universitet har slitt med stort frafall på noen av deltidsstudiene i sykepleie, men i år vedtok universitetet at de skal inkludere deltidsstudentene i de økonomiske støtteordningene med bo- og reisetilskudd i forbindelse med praksis, som Sykepleien skrev om 17. september. Det gjelder alle praksisstudier, ikke bare på sykepleie.

Uklart om økonomisk støtte

– Læreren vår sa at det kun gjelder for 2018-kullene, ikke de andre årskullene utdanningen har, sier «Lene» til Sykepleien.

Hun er i sitt tredje semester ved deltidsstudiet i sykepleie ved Nord universitet, avdeling Mo i Rana, og har fått vite at ingen i deres klasse får støtte, men at dersom alle søkte, kunne det hende de fikk.

Dette tilbakeviser dekan Trine Karlsen ved Nord universitet:

– Tilskudd til studenter som gjennomfører praksisstudier, vil gjelde alle studenter som har rammeplan-/studieplanbestemte praksisstudier. Disse retningslinjene trer i kraft fra høsten 2018 og gjelder alle nye og gamle studenter, sier hun.

Fra nesten 50 til under 30

Når «Lene» ikke har undervisning i Mo i Rana, bor hun i Trøndelag. Hun har mann og to barn på to og åtte år.

– Vi er mange som har kjempet det siste året for å få praksisplasser nærmere hjemmet, uten å bli hørt. Det har tatt på, sier Lene som forklaring til hvorfor hun ønsker å være anonym i Sykepleien.

Hun forteller at de var nesten 50 i klassen da de startet. Nå er de under 30.

– Vi er flere i min klasse med små barn som har søkt om praksis nær hjemmet. Men vi får avslag fra universitetet.

Studentene har kontaktet NSF Student og fått full støtte. De har skrevet klage til universitetet og hatt møter med ledelsen uten å komme til en løsning.

Vil slutte

Nå har hun bestemt seg for å slutte på deltidsutdanningen.

– Ville det hjulpet om du fikk bo- og reisestøtte for praksis?

– På sett og vis. Men det største problemet er at jeg ikke kan reise fra ungene mine.

I 2007 sa ansvarlig for sykepleierutdanningen i Mo i Rana, Øyvind Christiansen, til Rana Blad at de startet opp deltidsutdanningen på nytt for å gi et alternativt tilbud «slik at det kan passe flere å ta sykepleierutdanning – da lettere i kombinasjon med jobb og familie».

– Det har jo ikke noe å si om de har deltidsstudium hvis de ikke har noen plan om å tilrettelegge slik at man kan gå linjen. For å kombinere studiet med jobb og familie må man kunne ha praksis i rimelig nærhet til jobben og familien sin, hevder Lene.

Plass står klar i Trøndelag

Hun har praksisplass i både hjemmetjeneste og sykehjem som venter på henne i hjemkommunen i Trøndelag. Det er akkurat den praksisen utdanningen krever at hun skal ut i. Kommunen har til og med kvalifiserte veiledere. Likevel får hun avslag fra universitetet.

– Med hvilken begrunnelse?

– De fører ikke praksisplasser utenfor Helgeland. Men det er rart, når Trøndelag hører til Nord universitet. De sier de ikke har ansatte nok til å drive veiledning så langt unna, og at det er dyr reise. Jeg har foreslått at vi kan ta det på Skype, men fikk nei. Jeg har til og med tilbudt meg å betale veileder, men det var i hvert fall uaktuelt.

– Godtok det i fjor

– Visste du ikke hvordan praksis var tilrettelagt da du søkte studiet?

– Jeg så at de skrev at de kun hadde praksisplasser i Helgeland, men jeg har gått høyskole før og er barnehagelærer. Da fikk vi søke om å ta praksis andre steder enn der skolen hadde plasser, det var ikke noe problem.

Dessuten vet hun om studenter som gikk deltidsstudiet i sykepleie ved Nord universitet i fjor, som fikk godkjent praksis utenfor Helgeland.

– Jeg regnet derfor med at det skulle gå i orden i år også.

For mye fravær fra ungene

Lene var innstilt på å klare studiet og allierte seg med besteforeldre, som skulle passe barna ved behov. Men hun har en mann som reiser mye i jobben. Han må kunne dra ut på kort varsel til alle døgnets tider.

– Når jeg nå skal bort i åtte ukers praksis før jul, pluss to ukers undervisning og åtte ukers praksis etter jul, blir det for mye fravær fra ungene. Siden universitetet ikke vil tilrettelegge med praksisplass nær hjemmet, ser jeg meg nødt til å avslutte studiet.

Hun skal ta eksamen i medikamentregning og psykologi og slutter antakelig i november, hvis ikke universitetet kommer henne i møte.

30 000 kroner på hotell

– Hva tenker du om det?

– Jeg har mest lyst å sette meg ned og gråte. Jeg har lagt ned både tid, krefter og penger i dette. Jeg bor på hotell når jeg går på universitetet i Mo i Rana, og har punget ut 30 000 kroner i hotellregninger så langt. Å bli sykepleier er jo noe jeg har veldig lyst til.

– Vil du ta resten av utdanningen senere?

– Vet ikke. Men hvis jeg fortsetter som barnehagelærer, kan jeg i hvert fall legge på plaster forskriftsmessig.

Nord universitet svarer

Sykepleien har forsøkt å få snakke med dekan Trine Karlsen ved Nord universitet i to dager, og har sendt henne følgende spørsmål:

– Hva synes du om at dere har en student som ser seg nødt til å slutte på grunn av manglende tilrettelegging av praksis?

– Hvorfor kan hun ikke få bruke praksisplassen som venter på henne i Trøndelag?

– Dere godtok praksisplasser utenfor Helgeland i fjor. Hvorfor ikke i år?

Trine Karlsen velger å svare skriftlig og generelt:

«Vi har praksisavtaler med helseforetak og kommuner i Nord sine regioner, disse er kvalitetssikret for å gi studentene gode praksisstudier. Dette er kjent for studentene når de tas opp på studiet, og det er dette studentene må planlegge etter hvis de skal fullføre sine studier. Vi har ikke anledning til å inngå andre avtaler om praksis da det krever store ressurser for kvalitetssikring, krav til veiledere samt koordinering mot andre universitet sine nedslagsfelt. Vi har til enhver tid flere hundre studenter ute i praksisstudier, dette må kvalitetssikres på overordnet avtalenivå, ikke på individnivå for enkeltstudenter. Det har vi ikke ressurser til. Det er selvsagt beklagelig at studenter må avslutte sine studier fordi de ikke får til å kombinere sitt privatliv med kravene i studiet. Dette er imidlertid kjent for studentene når de starter studiet.»