Vil vaksinere 80 prosent av de ansatte på OUS mot influensa

54 prosent tok influensavaksine på Oslo universitetssykehus (OUS) forrige sesong. OUS tok med det en klar ledelse foran de andre helseforetakene i Norge.

– Men vi ville aldri klart det uten at helsepersonell vaksinerte hverandre, sier smittevernoverlege Ragnhild Raastad.

Til sammen ble det satt i overkant av 11 000 vaksiner, og de fleste stikkene skjedde ute på enhetene.

Kaller det kollegavaksinering

– Vi på avdeling for smittevern og arbeidsmiljøavdelingen kan ikke stikke tusenvis av ansatte, derfor legger vi til rette så det er enkelt å få tatt vaksinen, sier Raastad.

Rent praktisk kan alle som er autorisert sykepleier, sette vaksine etter delegering fra smittevernlege.

– Er det noen ulemper ved å gjøre det på denne måten?

– Det kan gå ut over registreringen. Vi erfarer at det kan glippe med å få inn alle skjemaene.

Det skal både fylles ut personopplysninger, batchnummer på vaksinen, samtykke til SYSVAK, det nasjonale vaksineregisteret og eget skjema til SYSVAK.

– Men disse skjemaene kan bli liggende i en skuff på den enkelte enhet, sier Ragnhild Raastad.

– Det er en utfordring å nå alle ansatte på et sykehus med drift 24/7/365, der mange har små stillinger og jobber på ukurante tidspunkter. Derfor mener vi potensielle svakheter ved å gjøre det på denne måten oppveies av gevinsten. Men vi jobber med å forbedre systemet for registrering, understreker hun.

Vil ikke tvinge noen

Tvang er ikke tema på OUS.

– Vi mener vi har mye å gå på ved frivillighet, sier Ragnhild Raastad.

– Vi satser på å informere og rette opp feiloppfatninger.

Leder for avdeling for smittevern, Egil Lingaas, ivrer for å kartlegge hvorfor de ansatte ikke tar vaksinen, og tilpasse informasjonen ut fra det.

«Jeg er frisk og trenger ikke vaksine», «jeg er ikke i risikogruppen» og «jeg er redd for bivirkninger» er typiske svar fra dem som ikke tar vaksinen. Det kommer frem i spørreundersøkelser avdeling for smittevern har gjort.

– Så går vi i rette med det, sier Ragnhild Raastad.

– Én: Influensa er en potensielt alvorlig sykdom, ikke for deg, men for pasientene dine. To: Helsepersonell er mer utsatt enn andre for å få influensa. Tre: Det er svært sjelden alvorlige bivirkninger av vaksinen. Lette bivirkninger, som ømhet og rødhet over stikkstedet, er vanlig, og en del får en influensaliknende reaksjon, en slags influensa light. Det er ikke influensa, men en reaksjon fra immunsystemet på vaksinen og en helt naturlig reaksjon fra kroppen. Akkurat det samme kan skje ved reisevaksinasjon, men det er vaksiner folk i liten grad vegrer seg for å ta.

Egil Lingaas tror opplysningsarbeidet har effekt.

– Vi ser en endring i holdninger i de spørsmålene vi har konsentrert oss mest om. På spørsmål om hvorfor de tok vaksine, kom «for pasientene» på andreplass i fjor. I år kom det på førsteplass.

Les også: Det er ikke mulig å få influensa av vaksinen som tilbys helsepersonell

Satser på 75 prosent i Tromsø

Verdens helseorganisasjon og norske myndigheter har som mål å vaksinere 75 prosent av de ansatte. OUS holder på ambisjonen om 80. I Tromsø legger smittevernoverlege Torni Myrbakk på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) seg på et mål om 75 prosent. Det kan holde hardt når 26 prosent av de ansatte tok vaksinen forrige sesong, selv om det var en dobling fra 13 prosent året før. UNN gjorde det bedre enn St. Olav, som hadde en dekning på 25 prosent sesongen 2017/2018.

Som OUS satser UNN på kollegavaksinering og utstrakt informasjonsvirksomhet. I tillegg utlyser de konkurranse mellom klinikkene om å ha høyeste andel vaksinerte.

Om de når målet om 75 prosent, er Torni Myrbakk usikker på. Men et mål har hun klart for seg:

– Vi skal gjøre det bedre enn Oslo, sier hun med et smil.