Er det greit at hjemmesykepleiere har langvakter på 14,5 timer?

Det er på Bergheim hjemmetjeneste i Trondheim at de ansatte har begynt å gå langvakter i helgene.

En slik vakt er på 14,5 timer. Den starter klokken 7.30 og slutter klokken 22.

Torbjørn Solberg, hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Trondheim kommune, er kritisk:

– Vi hovedtillitsvalgte har ikke anbefalt denne avtalen. Plasstillitsvalgt har et annet syn på det, sier han.

– Må være opplagte

Solberg viser til at ifølge forskning øker risikoen for å gjøre feil når vakten er lengre enn ti timer. 

– Hjemmesykepleiere kjører bil, og det kreves at de er opplagte. Dessuten jobber de mye alene, sier Solberg, som selv har erfaring som hjemmesykepleier.

– Å innføre langvakter for hjemmesykepleiere er å være på ville veier. Det betyr at de sykepleierne som er mest alene, skal jobbe enda mer, og være enda mer alene. Det er ikke å sikre fag eller kvalitet, mener han.

Avtalen krever unntak fra arbeidsmiljøloven.

– Loven er jo til for å verne arbeidstakerne, sier Solberg og minner om at 100-årsdagen for åttetimersdagen nettopp ble feiret, det vil si i 2018.

Solberg tror ikke det blir lett å gjennomføre pausene de ansatte har krav på.

– De er jo ute av basen det meste av tiden, stadig på farten i bil, påpeker han.

Fra 17 til 12 jobbehelger i året

– Vi begynte med den nye planen den 14. januar, forteller Tone Beate Svee, enhetsleder på Bergheim.

Det er 42 årsverk på enheten, og bare de med 80 prosent stilling eller mer kan velge å ha langvakt.

Drøyt tjue av de ansatte jobber langvakter, rundt halvparten av dem er sykepleiere. En langvakt er enten på en lørdag eller en søndag, kombinert med en 7,5-timers vakt den andre helgedagen.

I stedet for å jobbe 17 helger årlig i gjennomsnitt, blir det 12 i året for dem med langvakter, som jobber hver fjerde helg.

Enhetsleder: – Tror det vil rekruttere sykepleiere

– Hvem fant på å starte med lange vakter?

– Det handler jo om helgejobbing. Å jobbe hver tredje helg er for ofte, syns mange. Da jeg selv gikk turnus og endret fra å jobbe hver fjerde helg til hver tredje, var det som å bytte fra aldri til alltid, sier Svee, som selv er utdannet vernepleier.

– Vi sliter ikke med å rekruttere sykepleiere akkurat nå, men det vil nok bli et problem på sikt, og da tror vi at det å jobbe hver fjerde helg kan være med på å rekruttere sykepleiere til vår enhet, sier enhetslederen.

Mister sykepleiere til St. Olavs

Torbjørn Solberg forstår at arbeidsgiver har behov for å dekke vakter og at ansatte ønsker å jobbe færre helger.

– Men dette er ikke rekrutterende. Kanskje på kort sikt, men ingen står i dette trøkket over tid, mener den hovedtillitsvalgte.

– Vi mister folk til St. Olavs hospital fordi tilleggene er bedre der. Vi får ikke økonomisk uttelling for å jobbe lengre vakter i Trondheim kommune, sier han.

– Men langvaktene er frivillige?

– Ja, men det er ikke så frivillig for de andre som må ta de tyngste oppgavene, for å skjerme dem på langvakter, mener Solberg.

Er uenig med plasstillitsvalgt

– Er du prinsipielt mot langvakt?

– Nei, det kan være formålstjenlig, avhengig av virksomhetens art. For medlevertjenester, for eksempel, kan det passe.

– Hvordan kommuniserer du med plasstillitsvalgt?

– Godt. Vi har hatt møte om dette, og vi tåler å være uenige. Problemet er at arbeidsgiver og NSF overprøver hovedtillitsvalgte i en sak som handler om at ansatte skal jobbe mer, sier Torbjørn Solberg.

– Arbeidstid er politikk

– Arbeidstid er politikk. Det ser ikke plasstillitsvalgte så lett, men vi hovedtillitsvalgte har lenger fartstid og et større overblikk, sier Solberg.

Han påpeker at Trondheim har den laveste sykepleierdekningen av alle store bykommuner:

– Det er stor forskjell på en liten kommune som Sauherad, der den siste sa opp for 12 år siden, og Trondheim der den siste sa opp i går. Kommuner er politisk styrte organisasjoner. Derfor må dette møtes med politikk.

Les her om hvordan de gjør det i Sauherad

Føler seg avskiltet av forhandlingsavdelingen

Avtalen for Bergheim hjemmetjenester gjelder i ett år fra januar 2019, og er en avtale mellom arbeidsgiver og NSF sentralt.

I artikkelen Lyst på langvakt? Eller kanskje ikke? sier forhandlingssjef Harald Jesnes til Sykepleien:

– Vi forutsetter at tillitsvalgte og verneombud lokalt er involvert i prosessen, og at de kan anbefale langvaktene vi skal vurdere. Sier de nei ute på arbeidsplassen, overprøver ikke vi det sentralt.

Solberg reagerer på utsagnet og mener Jesnes motsier seg selv, siden han har signert avtalen på Bergheim:

– Det oppleves som å bli avskiltet når NSFs forhandlingsavdeling i Oslo godkjenner en avtale om langvakter mot vår anbefaling. sier Torbjørn Solberg.

Solberg ønsker at politisk ledelse i NSF skal avgjøre hvem som skal få inngå avtaler om langvakter som krever unntak fra arbeidsmiljøloven.

Fylkesmøtet i NSF Sør-Trøndelag skal behandle dette forslaget fra Solberg 27. februar:

Avvik fra NSFs tariffavtaler i enkelte områder skal vurderes og avgjøres politisk i NSFs organisasjon, og i tett samarbeid med NSFs aktuelle hovedtillitsvalgte.

Se kommentar fra NSFs forhandlingssjef nederst i saken.

– De ansatte skal ha minimum to timer pauser

Enhetsleder Tone Beate Svee forteller at hele langvakten er betalt.

– Vi er opptatt av at de ansatte skal få tatt pauser, minimum to timer. De ansatte har ansvar for å styre dette selv.

Det skal også være mulig å dra bort fra enheten i pausen.

– Da jeg var innom en helg, hadde én trent og en annen hadde vært hjemme hos samboeren og spist, forteller Svee.

– Ellers har vi pauserom, og vi har investert i en massasjestol.

– Hjemmesykepleierne er mye på farten, er det ikke vanskelig å gjennomføre pausene de har krav på?

 – Nei, det går kjempefint. Belastningen på hver dag er tydelig definert: Om morgenen er det travelt, pasientene skal ha medisiner og hjelp til å komme seg opp av sengen. På slutten av dagen er det legging. Men fra klokken 11 til 17 på dagen er belastningen mindre. Det er store muligheter for å få til pauser da, mener Tone Beate Svee.

– Ansatte syns det er positivt

– Turnusen skal være forsvarlig, men hjemmesykepleierne jobber mye alene?

– Vi har lovet å evaluere ordningen i mars. Da skal vi ha en såkalt questback. Vi er heldig og har god fagdekning. Det passer nok ikke alle steder i Trondheim kommune å ha langvakter, men vi sliter ikke med å rekruttere nå. Ansatte syns det er positivt. Jeg er sikker på at vi beholder sykepleiere på denne måten, sier Svee.

Hun tilføyer at sykefraværet på enheten er veldig lavt, og at det er svært sjelden at det er sykefravær på langvaktene. 

– Vi har også en vaktansvarlig på jobb, og ofte utføres den rollen av den som har langvakt. De fungerer som en veileder og støttespiller. Det er oversiktlig for en som har langvakt.

Enhetsleder Svee forteller at de har prøvd ut 12,5 timers vakter et par år.

– Vi begynte med det for å prøve å beholde sykepleierne. Vi startet med 12 på slike vakter, så økte det på til over 20. Da ble de så mange at vi ikke klarte å gi tjenestene for brukerne slik vi skal, sier hun.

Derfor ville de altså ha avtale om 14,5 timers vakter.

– Noen av dem som har hatt langvakter en periode, har gått tilbake til å jobbe hver tredje helg, opplyser enhetsleder Tone Beate Svee.

Hun opplever at i prosessen med å søke om 14,5 timers vakt har samarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og vernetjenesten vært meget godt.

Forhandlingssjefen: – Kompetansen til å inngå avtalene ligger i NSF sentralt

Det er forhandlingssjef Harald Jesnes som har signert avtalen på vegne av Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Er det ok at hjemmesykepleiere går langvakter?

– Når det gjelder slike avtaler, vurderer vi i hvert enkelt tilfelle om det er helsemessig forsvarlig. Avtalene er alltid knyttet til den enkelte arbeidsplass, sier forhandlingssjefen.

– Hovedtillitsvalgte anbefaler ikke langvaktene på Bergheim?

– Vi involverer alltid tillitsvalgte. I denne saken kan vi diskutere om vi har oppfattet motstanden godt nok. Det er alltid viktig med en god dialog, sier han.

– Selvfølgelig skal vi ha våre tillitsvalgte med i prosessen, det er ikke tvil om det. Men selve kompetansen til å inngå avtalene ligger i NSF sentralt.

– Bør NSF-politikerne involveres?

– Ansvaret er delegert til forhandlingsavdelingen, sier Harald Jesnes.