Kartlegger hjemmetjenestens arbeidsmiljø

For første gang skal Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) kartlegge helsa og arbeidsmiljøet til godt over 7000 arbeidstakere i landets hjemmetjeneste.

140 kommuners offentlige hjemmetjenester er trukket ut til å være med i studien. Den skal se på hvilke tiltak fra Arbeidstilsynet som fungerer best for å bedre arbeidsmiljøet og helsa til de ansatte.

Arbeidstilsynets virkemidler

Arbeidstilsynet i Norge skal bidra til å forebygge at arbeidstakere får skader eller helseplager av jobben sin. Til det har Arbeidstilsynet minst to virkemidler:

• Det kan føre tilsyn ved inspeksjon ute i virksomhetene.
• Det kan rettlede og informere om arbeidsmiljø og lovverk, blant annet gjennom dialogseminar og informasjonsmateriell som brosjyrer eller e-læring.

Hjemmetjenesten har utfordringer

– Problemet er at vi ikke vet hvilke av Arbeidstilsynets virkemidler som fungerer best innenfor helse- og sosialsektoren, fordi det mangler forskning, sier Håkon Johannessen i STAMI.

Han er prosjektleder for det store forskningsprosjektet som rulles i gang i disse dager, og som skal pågå til 2021.

– Vi har valgt ut hjemmetjenesten, fordi vi vet den har utfordringer med muskelplager, skjelettplager og psykiske plager, legger han til.

Forskning fra STAMI har tidligere vist at 40 prosent av muskel- og skjelettplager, og 25 prosent av psykiske plager, er knyttet til arbeidsmiljøet.

Deles i fire grupper

Studien inkluderer de 140 kommunene der Arbeidstilsynet har planlagt aktiviteter i 2019. Disse kommunene har blitt delt i fire grupper: Tre intervensjonsgrupper og en kontrollgruppe på 35 kommuner i hver.

Den ene intervensjonsgruppen skal få tilsyn, den andre skal få rettledningsmateriell om HMS gjennom et e-læringsprogram, og den tredje gruppen skal få en dag med dialogseminar med tips om hva som kan ha god effekt på arbeidsmiljøet.

– Alle de tre tiltakene henvender seg til lederne av virksomhetene, helt ned på avdelingsnivå, og aktivitetene involverer også tillitsvalgte fra de ulike fagforeningene, sier Anne-Marthe Rustad Indregard.

Hun er sykepleier og forsker ved STAMI og har tatt doktorgrad om utfordringer med emosjonelle krav på arbeidsplasser. I Sykepleien har hun snakket om at det kan tære på helsa å ha et yrke der man må holde maska.

Spørreskjema til alle ansatte

Men før noen form for intervensjon blir satt i verk, skal altså arbeidstakerne svare på spørreskjema fra STAMI. Deretter kommer intervensjonen, og så får arbeidstakerne tre nye runder med de samme spørsmålene med jevne mellomrom, den siste runden i januar 2021.

Spørsmålene vil dreie seg om personlig helse og både psykososiale og organisatoriske arbeidsfaktorer. Indregard gir eksempler:

– Psykososiale eksponeringer vi ser i hjemmetjenesten, kan være emosjonelle krav, jobbkontroll, rollekonflikt, vold og trusler om vold, samt uønsket seksuell oppmerksomhet. Organisatoriske arbeidsfaktorer handler om for eksempel arbeidstid, vaktfordeling og samhandling med leder.

Ønsker fri til utfylling

– Vi ønsker at arbeidsgiverne legger til rette for at arbeidstakerne får fri til å fylle ut skjemaene i arbeidstiden, sier Johannessen.

– Organisasjonene både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er svært positive til prosjektet, sier Indregard.

– Vil dere kunne si noe om ulike yrkesgrupper er ulikt rammet?

– Alle ansatte i hjemmetjenesten vil være med, så det blir mulig å se om det er forskjeller mellom ulike typer stillinger. Vi vil også kunne se om noen av Arbeidstilsynets virkemidler har effekt på sykefravær og uføretrygd, sier Indregard.

Hypoteser

– Hva tror dere selv fungerer best, tilsyn eller veiledning?

– Vi vet fra tidligere forskning at tilsyn fungerer for å få virksomheter til å følge loven og for å redusere tallet på arbeidsskader i industri- og byggebransjen. Men det er ikke gitt at tilsyn har like stor effekt på å forbedre det psykososiale arbeidsmiljøet som det har på å minske arbeidsskader, sier Håkon Johannessen.

– Det kan jo være at de pedagogiske virkemidlene har bedre effekt, fordi man da får forklart hvorfor det er viktig å endre på noe. Men det skal bli spennende å se, sier Indregard.

De første publikasjonene vil skrives allerede etter andre måling i november i år. Den siste og fjerde målingen gjøres i januar 2021.

– Først da får vi kunnskap om i hvilken grad Arbeidstilsynets virkemidler bidrar til å forebygge arbeidsrelaterte helseplager, og om veiledning har større effekt enn tilsyn på arbeidsmiljøet til helsepersonell, sier Johannessen.